Dietten til middelalderens julegris kan spores i den kjemiske sammensetningen i gamle bein. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)

Julegrisen spiste som rovdyr

Moderne griser lever for det meste som vegetarianere. Slik var det ikke i middelalderen. Da åt julegrisen som et rovdyr.

I middelalderen spiste mange av tamgrisene så mye kjøtt og fisk at de hadde diettverdier vi vanligvis bare ser hos rovdyr.

Dette har forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet funnet ut ved å analysere svinebein fra middelalderen. Analysen reflekterer både samfunnsforskjeller og ulik ressurstilgang.

Gris fra Hamar, gris fra Bergen

Analyseresultatene er egentlig bifunn fra en større undersøkelse om historien til villsvin i Norge.

– Vi var ute etter å bestemme dietten for den norske tamgrisen, som vi kunne sammenligne med resultatene fra villsvin, forteller biolog og stipendiat Jørgen Rosvold ved NTNU Vitenskapsmuseet.

– Derfor valgte vi ut noen svinebein fra middelalderen fra utgravninger ved Bryggen i Bergen og den gamle domkirkeruinen i Hamar, hvor det var godt med bein. Analyser av beina kan nemlig fortelle hvilke næringsgrupper et dyr har levd av.

– Det viste seg imidlertid at de elleve middelalderprøvene var så spesielle at de var interessante i seg selv. De viste nemlig at disse grisene hadde fått svært mye animalsk føde, men også at det var en klar forskjell i diett mellom kyst og innland. Akkurat som hos mennesket, sier Rosvold.

Beinrester av svin er funnet over det meste av landet. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)

Beinrester av svin er funnet over det meste av landet. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)

Tamgriser i Middelalder-Bergen hadde en diett som ligner på den hos fisk og hval – mens grisene i Hamar-kaupangen åt som ulver, rever og bjørner. Kort sagt: diettprofiler som best kan sammenlignes med rovdyr.

– Sammenligner vi med resultatene fra jernalderen og fra middelalderbyer i andre deler av Europa, er dette uvanlige resultater for svin, forteller Rosvold.

Som menneske, så gris

– I Bergen er grisene tydelig blitt fôret med fiskerester, og har spist veldig lite plantekost. I en fiskeriby som Bergen var nok fisk lett tilgjengelig grisefôr. Sannsynligvis har dette også blitt ispedd tang, noe som var kjent praksis flere steder langs kysten, tror Rosvold.

– Grisene ved Hamar domkirke har derimot blitt fôret opp av folk med svært god tilgang på kjøtt. Domkirken var i sin tid et bispesete og et viktig maktpolitisk senter på Østlandet, så disse grisene led nok ingen nød.

Rosvold tviler på at dette var standardkost for østlandske svin. Griser var kostbare dyr å holde i Norge. De fleste gårder hadde kanskje bare én gris som ble holdt utendørs mesteparten av året og tilleggsfôret med matrester og jordbruksavfall.

– Grisens matvaner er i stor grad lik menneskets, og studiet av grisens diett kan fortelle mye om hvilke ressurser eierne hadde tilgang på, sier forskeren.

Svinebein i NTNU Vitenskapsmuseets magasin. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)

Svinebein i NTNU Vitenskapsmuseets magasin. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)

Du blir hva du spiser

Analysemetoden går ut på å ta ut collagen fra gamle bein eller tenner og undersøke forholdet mellom ulike former av karbon og nitrogen i prøvene. Slike isotopanalyser gir en diettprofil som viser hvilke næringsgrupper dyret levde av.

– Ulike matkilder har ulike mengder av disse isotopene som tas opp av kroppen og kan spores i bein som er mange tusen år gamle, sier Duncan Halley fra NINA, som gjennomførte isotopanalysene.

Forholdet mellom ulike karbonisotoper sier noe om hvilke typer planter du spiser, og kan brukes til å fortelle hvor mye av maten som kommer fra havet.

Ulike nitrogenisotoper er derimot gode til å vise hvor høyt i næringskjeden du ligger, om du er planteeter eller rovdyr.

– Målet med analysene var først og fremst å se om vi kunne skille bein av villsvin fra tamsvin. Tamgrisen har god tilgang på matrester fra mennesker og har derfor ofte en annen nitrogenprofil enn villsvinet, forklarer Rosvold.

Lenke
Doktorgradsprosjekt: Klima og menneskedrevne endringer i norske bestander av klauvvilt siden istiden