Den jevne nordmann får med seg mye nyheter, som for eksempel at politikerne nå driver valgkamp. Her er statsministeren Tromsø i august. Foto: Arbeiderpartiet. Bildet belagt med Creative Commons-lisens

Har grep om nyhetsbildet

  • Av
    Publisert 07.09.11
    Tidligere journalist i Gemini, NTNU

Nordmenn flest er godt oppdatert på alle slags nyheter – både de “harde” og de mer trivielle. Det er ikke amerikanerne.

Vet du hvem som er finansminister i landet ditt? Det vet 96 prosent av den norske befolkning. I hvert fall hvis de får velge mellom fire alternativer.

I USA er det 63 prosent som kjenner sin finansminister – og det midt i finanskrisa.

Enn Robert Mugabe? 61 prosent av alle nordmenn vet at han er president i Zimbabwe – mot 31 prosent av amerikanerne. Igjen med fire svaralternativer.

– I Norge blir vi informert, enten vi vil eller ikke. Derfor har de fleste ganske gode kunnskaper om både samfunn, politikk og økonomi – men også kjendisstoff. Også de som sier at de er totalt uinteressert i det ene eller det andre, sier Toril Aalberg, professor i mediesosiologi ved NTNU.

– Amerikanerne, derimot, har greie på enten harde nyheter eller myke, sjelden begge deler.

Aalberg har ledet et forskningsprosjekt som sammenligner kunnskapsnivået om nyheter i fem europeiske land, pluss USA, og ser på resultatene i lys av det enkelte lands mediestruktur og nyhetstilbud.

– Målet var å studere mediene som informasjonskanaler og arenaer i et demokrati, sier Aalberg.

6000 informanter

Undersøkelsen omfattet Norge, Sverige, Belgia, Nederland, Storbritannia og USA.

Et såkalt representativt utvalg innbyggere – tusen fra hvert land – gjennomgikk en slags kunnskaps-quiz med spørsmål om både “hardt” og “mykt” nyhetsstoff fra inn- og utland. Alt fra midtøstenpolitikk til kjendisers privatliv.

Quizen var av typen “kryss av for riktig alternativ”. Den ble delvis gjennomført på nett – med 30 sekunders svarfrist – og delvis på telefon.

– Vi la inn enkelte veldig enkle spørsmål for å sikre at deltakerne ikke mistet lysten til å gjennomføre, poengterer Aalberg.

Deltakerne ble delt inn i tre kategorier: de som sa at de var svært interessert i samfunn, politikk og økonomi; de som sa at de var nokså interessert; og de som sa at de var nesten eller helt uinteressert.

De oppga også i hvilken grad de fulgte med på nyhetsbildet: godt, delvis eller overhodet ikke.

USA i særstilling

Grovt sett kan resultatet av kunnskapstesten oppsummeres slik:

Alle som oppga at de var svært eller ganske interessert i harde nyheter, og som fulgte med i nyhetsbildet, fikk gode resultater på spørsmål knyttet til dette.

Det gjaldt både europeere og amerikanere.

I gruppen som sa at de overhodet ikke var interessert i harde nyheter, og heller ikke fulgte med, kom tydelige forskjeller fram: Her hadde fortsatt europeerne godt grep om det totale nyhetsbildet i både inn- og utland – men det hadde ikke amerikanerne.

Kort sagt: Mens europeere flest får med seg nyheter selv om de ikke er interessert, forblir de uinteresserte amerikanerne uinformerte.

Norge, Sverige, Belgia og Nederland hadde noenlunde like resultater. I Storbritannia sto det litt dårligere til – mens altså USA havnet i en særstilling. De skåret også vesentlig lavere på spørsmål om internasjonale forhold.

I beste sendetid

Samtidig ble mediestrukturen og nyhetstilbudet i det enkelte land undersøkt. Forskerne konsentrerte seg mest om papir/nettaviser og TV-sendinger:

Hvordan fordeler harde og myke nyheter seg i henholdsvis “seriøse” og “tabloide” aviser? Hvor stor sendeflate har nyhetssendingene på TV? Når på døgnet går de?

– Det vi kan konkludere med, er at vi europeere blir bombardert med nyhetsstoff, enten vi vil eller ikke, sier Aalberg.

Om vi holder oss til Norge og TV-mediet: Vi har en allmennkringkaster (NRK) som alltid har hatt folkeopplysning som en av sine oppgaver.

Etter hvert har vi også fått kommersielle kanaler, der konsesjonen til den største har betinget at den følger visse allmennkringkastingsregler.

Nyhetsstoffet i våre to største TV-kanaler har derfor alltid fått stor plass, og det kommer i beste sendetid. Det skal godt gjøres å zappe mellom norske kanaler på ettermiddags- og kveldstid uten å få med seg noen nyheter.

– I USA regnes de store, nasjonale nyhetssendingene som lite kommersielt attraktive og går på ukurante tidspunkter. Den amerikaner som vil følge nyhetsbildet, må virkelig gjøre en aktiv innsats, sier Aalberg.

Vi leser ofte kvalitetsaviser i Norge. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Vi leser ofte kvalitetsaviser i Norge. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Et avislesende folk

Vi er fortsatt et avislesende folk, og vi har ingen lokale eller nasjonale dagsaviser uten harde nyheter. Alle de store avisene, også de som mest selger på kjendisstoff, bringer kommentarstoff og nyheter fra inn- og utland.

Selv om vi egentlig bare blar oss gjennom for å komme til boligannonsene eller et oppslag om puppene til Madonna, smyger den andre informasjonen seg inn. Og omvendt.

– En veldig stor andel av den norske befolkningen leser såkalte kvalitetsaviser, langt flere enn i Storbritannia. Det viser seg også i kunnskapsnivået, slår Aalberg fast.

– Dessuten har vi en lang tradisjon med lokalaviser. Det gjør at vi kan være bedre rustet enn mange andre til å ta begrunnede politiske valg.

For eksempel kommende mandag.

Demokrati fordrer kunnskap

Vi kan gå ut fra at den jevne innbygger i Norge i hvert fall til en viss grad har greie på hva de ulike partiene og politikerne står for. Og dette avspeiler seg muligens i valgdeltakelsen.

Mange mener riktignok at den nå er så lav at vi begynner å få et demokratisk problem. Likevel går da rundt 60 prosent av oss til urnene ved lokalvalg – og 75 prosent ved stortingsvalg.

I USA deltar ikke mer enn halvparten i presidentvalget, mens deltakelsen i valg på lavere nivå ikke er mer enn 20–25 prosent, litt avhengig av hvordan man regner på det.

Toril Aalberg ser politisk kunnskapsløshet som et demokratisk problem:

– Å ha kunnskap er helt avgjørende for å delta i demokratiet, for å stemme på dem som er riktige for deg, slår hun fast.

– Og vi blir bra informert her til lands.