Anders Gløersen spurter inn til seier på sprinten under fjorårets prøve-VM i Holmenkollen. (Foto: Ski-VM 2011)

– Tre løypepartier avgjør sprinten

Oppløpet er selvsagt viktig under VM-sprinten i Holmenkollen. Men det er også to partier underveis som vil være avgjørende for resultatet.

Forsker Øyvind Sandbakk på NTNUs Senter for toppidrettsforskning har fulgt løperne, studert treningen og VM-løypa, og tror det er tre deler av sprintløypa som kan avgjøre sprinten.

– I VM-løypa er det tre partier som vurderes som spesielt viktige for sluttresultatet i finaleheatene, forklarer forskeren.

– Det er den siste delen av en lang motbakke etter cirka en tredel av løpet; et langt flatt parti inn mot siste sving; og selve oppløpet.

– Vinneren bør være blant de 2–3 fremste før oppløpet. Og utøvere som er skikkelig gode i motbakker, bør avansere langt fram i feltet i den lange motbakken eller det lange, slake partiet før siste sving.

Ulike gullstrategier

Den gjennomsnittlige hastigheten under fristilsprintene i VM for menn blir 25-30 km/t, med variasjoner i hastigheter fra 10 til 50 km/t.

– Disse store variasjonene i terreng og hastigheter stiller høye krav til fysiske og tekniske ferdigheter, og løpere med ulike egenskaper vil velge ulike strategier for å komme først til mål, forklarer Sandbakk.

Forskeren mener det er løpere som Emil Jönsson, Petter Northug og Aleksej Pethukov i herreklassen, og Marit Bjørgen og Justina Kowalzyk i dameklassen, som har sin styrke i den lange motbakken og kan avgjøre i dette partiet.

– Inn mot siste sving er det løpere som Anders Gløersen og Eirik Brandsdal i herreklassen, samt Celine Brun Lie og Adriana Follis i kvinneklassen, som kan utnytte sin styrke på skøyting i høy fart til å posisjonere seg, tror han.

Motbakkene kan avgjøre i starten

Før finalen skal avgjøres, er det imidlertid flere runder som skal gjennomføres, og valg av løpsstrategi og teknikk kan være noe ulike i prolog (innledende runder) og finale.

Forskeren forteller at sprintlangrennsløperne som deltar i VM, har brukt den siste tiden på å optimalisere løpsstrategien sin og tilpasset den sine individuelle ferdigheter.

Men det er noen fellestrekk som går igjen hos de beste løperne i prologen, som kan hjelpe oss til å spå resultatene.

– Det viktigste partiet for resultatet i prologen har vist seg å være hastigheten i motbakkene, etterfulgt av hastigheten i flatt terreng, forteller Sandbakk.

De største variasjonene i hastighet mellom gode og mindre gode løpere i disse partiene er registrert i siste halvdelen av prologen, og spesielt i siste delen av motbakkene og i det påfølgende terrengpartiet.

– Viktigheten av «å opprettholde hastigheten over toppen» er et velkjent og viktig begrep blant skiløpere, forklarer Sandbakk:

– Tiden i nedoverbakkene har en lav sammenheng med sluttresultatet. Men den kan likevel ha en indirekte effekt på prestasjonen gjennom forskjeller i evnen til å restituere seg før neste motbakkparti.

Finalen

Når løperne så kommer til finaleheatene, øker viktigheten av de lengste sammenhengende terrengpartiene. I VM-løypa er dette den lange motbakken og det lange flate partiet før siste sving. Det er der løperne skal avansere i feltet, kare seg forbi de andre løperne.

– Det er ikke noe poeng i å ligge først før den siste bakken, men det vil være viktig å være blant de 2-3 fremste før oppløpet under sprint i VM, sier Sandbakk.

I tillegg er sluttspurten naturlig nok svært avgjørende i finaleheatene.

– Den utøveren som har gode posisjoner inn på oppløpet og klarer å opprettholde god teknikk med stor kraft i skyvet og høy frekvens helt inn til mål, vil trolig vinne løpet, avslutter forskeren.