Gjenskaper oppskriften på pyramidene

I flere tusen år har vitenskapsfolk fra hele verden prøvd å forstå hvordan egypterne oppførte sine gigantiske pyramider. Forsker i Trondheim mener han har funnet oppskriften.

Forskere har vært så opptatt av vekten på steinene at de ofte ser ut til å glemme to sentrale problemstillinger:

Hvordan visste egypterne nøyaktig hvor de skulle legge de enormt tunge steinene?

Og hvordan klarte arkitekten å kommunisere disse detaljerte planene, som krevde en svært høy presisjonsgrad, til en arbeidsstokk bestående av 10 000 analfabeter?

Det var disse spørsmålene arkitekt Ole Jørgen Bryn ved Fakultet for arkitektur og billedkunst på NTNU stilte seg da han begynte å forske på Khufus store pyramide i Giza – bedre kjent som Kheopspyramiden.

Er prinsippene i Bryns tegning korrekt, vil arkeologene få et nytt "kart" å gå etter.

Er prinsippene i Bryns tegning korrekt, vil arkeologene få et nytt «kart» å gå etter.

Denne pyramiden er 146,6 meter høy, og består av 2,3 millioner kalksteinsblokker med en gjennomsnittlig vekt på 2,5 tonn hver. Denne massive bygningen veier anslagsvis 5,9 millioner tonn, og var i nesten 4 000 år det høyeste bygget i verden.

– Sannsynligheten for at 10 000 arbeidere møtte opp på Giza-platået en morgen for å lempe stein, som 20 år senere skulle treffe et punkt 146 meter over bakken, uten å ha en detaljert plan for arbeidet, er forsvinnende liten, påpeker Bryn.

Praktisk tilnærming

Bryns teori innebærer en veldig forenkling og praktisk tilnærming til pyramidebygging i forhold til flere konkurrerende teorier som anvender moderne, avansert matematikk for å beskrive pyramidenes geometri.

NTNU-arkitekten anlegger en annen synsvinkel enn arkeologens, nemlig den til en prosjekterende arkitekt:

Hans metode er å gjenskape prinsippene for pyramidekonstruksjonen gjennom selv å prosjektere detaljerte arbeidstegninger for pyramidene.

Gjenoppdaget presisjonssystem

Ut fra egen arkitekterfaring har Bryn studert planleggingen av pyramiden og gjenoppdaget presisjonssystemet som gjorde det mulig for egypterne å treffe pyramidens siste og høyeste punkt, apex-punktet, med en imponerende grad av nøyaktighet.

Ved å utforske planleggingen av pyramiden er det mulig å utarbeide en moderne prosjektdokumentasjon av, ikke bare én, men av alle pyramider fra en gitt periode.

– Så lenge arkitekten kjenner pyramidens hoveddimensjoner, kan han prosjektere bygningen slik han ville gjort det med et moderne bygg, men med byggemetoder og måleenheter kjent fra oldtidens Egypt, sier Bryn.

Nytt kart for arkeologene

I en vitenskapelig artikkel, publisert i Nordic Journal of Architectural Research i mai, diskuterer Bryn denne oppsiktsvekkende oppdagelsen som kan forklare konstruksjonen bak en rekke egyptiske pyramider ved å ta utgangspunkt i byggets presisjonssystem, og ikke selve den fysiske bygningen.

Er prinsippene i Bryns tegninger korrekte, vil arkeologer få et nytt ”kart” å gå etter hvor pyramiden ikke lenger bare er en “haug med tunge stein med ukjent struktur”, men snarere et ufattelig presist byggverk.

Referanse:

Ole Jørgen Bryn: Retracing Khufu’s Great Pyramid. The “diamond matrix” and the number 7. Nordic Journal of Architectural Research, Vol 22, No 1/2, 2010. Last ned pdf av artikkelen her

Mer informasjon:

Ole Jørgen Bryns funn vil presenteres og forklares på utstillingen Apex-punktet ved NTNU i Trondheim fra 13. september til 1. oktober. Utstillingen er en offisiell del av programmet til NTNU og Fakultet for arkitektur og billedkunsts 100-årsmarkering.

Flere bilder og tegninger