Hekser i skuddet
Den typiske paganist er kvinne, midt i tjueårene, høyskoleutdannet og gjerne pedagog. Hun leste om hekser tidlig i videregående skole, har sett tv-serier som ”Charmed”, stemmer til venstre for midten og har et sterkt økologisk engasjement.
– Ny-paganismen, med alle dens ritualer, er faktisk mye tettere på normen for menneskelig religionsutøvelse gjennom alle tider, enn kristendommen noensinne har vært. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
En gang satte de fleste av oss vår lit til Gud Fader i Himmelen, under det lett resignerte mottoet ”Skje din vilje”.
I dag står de urgamle naturreligionene høyt i kurs, og mange trekkes mot sjamanismen, mot druider og æser og ånder – for ikke å snakke om mot heksekulter.
Mottoet har blitt ”Skje MIN vilje”.
Ærlig søkende
Samlebetegnelsen for tro på og utøvelse av gamle, førkristne religioner er paganisme. Ny-paganistiske bevegelser samler stadig flere tilhengere.
Noen dyrker månegudinner, andre holder en knapp på de norrøne æsene. Noen lar seg innvie til orakelprest, andre tar hekseidentitet. Spektakulære ritualer inngår i det meste. Men egentlig kan du tro og gjøre nesten hva du vil.
Så kan man tenke: Dette har da fint lite med dypfølt tro å gjøre. Dette er først og fremst en måte å gjøre seg interessant på. Et motefenomen. Et utslag av moderne populær- og forbrukskultur, så å si.
Jesper Aagaard Petersen er stipendiat ved NTNUs Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, og forsker på kultiske miljøer i Vesten. Han avviser disse synspunktene bestemt.
– Ny-paganistene er oppriktig søkende mennesker, sier han. – De er dypt seriøse og dypt religiøse, ofte mer enn mang en tradisjonell kristen er i det daglige.
Tre typer
Petersen deler paganistene inn i tre grupper:
Det er ”turistene”, de som først og fremst er ute etter en opplevelse. Så har vi dem som er på leting etter noe – kanskje seg selv, kanskje et hellig mål. Og til slutt har vi dem som melder seg inn i en gruppe og blir aktive.
Selv om den typiske paganist er kvinne med en indre heks, er mennene også godt representert.
– Det kan like gjerne være en langhåret, langskjegget fyr med torshammer rundt halsen. Eller en mer diffus type, som studerer filosofi eller religionsvitenskap, presiserer Petersen.
– Og det artige er at mange som starter med en form for utprøvende tenåringspaganisme, er fortsatt paganister ti år senere.
Stadig flere trekkes mot sjamanismen og opplever trommens kraft.
Gjenopprette balansen
Nordisk protestantisme er ikke mye blodfull. Statskirken er verken spektakulær eller teatralsk. Mange betrakter dessuten kristendommen som en autoritær, kroppsfiendtlig og kvinnefiendtlig religion som det er all mulig grunn til å ta avstand fra.
Det er også spesielt for Skandinavia at så mange av oss lever helt uten religiøs praksis eller engasjement.
Men behovet for noe er der, og når kirken ikke lenger fyller behovet, leter man andre steder. På mange måter har religionen nå flyttet ut av kirken og inn i Hollywood, popkultur og alternative bevegelser.
Hvorfor noen går til New Age-bevegelser og andre blir paganister, kan diskuteres. Men paganistene er mer opptatt av å gjenopprette kontakten med fortida, så vel som å gjenopprette balansen i naturen og mellom menneskene.
En måte å gjøre dette på, er å ta tilbake noe av det rå og dyriske som den blodfattige kristendommen fornekter. New Age-tilhengeren spør: Hvor er den indre fred? Paganisten spør: Hvor er blodet?
Petersen minner om at vår trauste statskirkekristendom heller ikke på noen måte er normen for religionsutøvelse, sett i historisk og geografisk sammenheng:
– Ny-paganismen, med alle dens ritualer, er faktisk mye tettere på normen for menneskelig religionsutøvelse gjennom alle tider, enn kristendommen noensinne har vært.
Tradisjon og fornyelse
– Det som særlig kjennetegner ny-paganistene er at de virker i spenningsfeltet mellom nytt og gammelt, sier Petersen.
– Det handler om tradisjon og fornyelse på samme tid. Om urfolk og urtro på den ene siden og et vestlig, sekulært liv på den andre. Et forsøk på å rekonstruere og revitalisere de tradisjonelle religionene, samtidig som de tilføres noe nytt.
Paganister tror sjelden på bare én gud, og de personifiserer gjerne det guddommelige som både mannlig og kvinnelig, guder og gudinner – kanskje særlig det siste.
Men gudene oppfattes sjelden som virkelige vesener, paganistene ser dem mer som en del av bevisstheten.
Paganistiske religioner er oftest animistiske og panteistiske. Det betyr at det finnes en individuell sjel i alle ting og skapninger, og en gud i alt og alle. Naturen er i seg selv guddommelig, og det er mennesket også.
Pentagrammet er et mye brukt symbol innen Wicca-retningen.
Derfor styres det verken av gud eller av djevel, bare av seg selv. Skje MIN vilje.
”Jeg er Gud, og Gud er meg”
Det viktigste er med andre ord ikke de gudene du måtte dyrke, eller hva de måtte foreta seg. Det viktigste er deg selv, og hva du gjør. Du er Gud, og Gud er deg.
Du definerer selv på hvilken måte, og styrer selv guddommens åndelige tilstedeværelse. På den måten står du fritt til å danne din helt individuelle religion.
Paganismen er en ekstremt individuell og antiautoritær trosretning, bekrefter Petersen.
– Individ, kropp og stolthet er grunnleggende elementer. Dette står i sterk kontrast til oppfatningen om en tradisjonell, kroppsfiendtlige kristendom som handler om å ha den eneste rette tro og underkaste seg den eneste rette Gud.
Den kosmiske dropspose
– Paganistene er mer opptatt av den rette atferd, sier Petersen.
– De er nok enige om noe, særlig om å være i kontrast til kirke og samfunn, og de søker til de samme stedene og snakker om de samme tingene. Men for dem er det viktigere å tilhøre et praksisfellesskap enn et trosfellesskap. For eksempel ved å utføre de samme ritualene.
Men noen stor trofasthet mot gruppen av tros- og praksisfeller kan ikke forskeren registrere.
Grupper dannes og oppløses; man plukker litt her og litt der i dropsdisken; lager seg en ny retning og noen nye ritualer; og sånn fortsetter det. Denne ustadigheten er typisk for de fleste kultiske miljøer i den vestlige verden.
”Hvem som helst, bare ikke Vårherre!”
Et viktig kjennetegn ved paganismen er toleranse. Paganister er per definisjon tolerante overfor enhver tro og enhver gud.
– Det vil si, bortsett fra Vårherre, smiler Petersen.
– Jesus går an, han var en fredelig, langhåret, antiautoritær fyr. Men kristendommens Gud er selv så intolerant at han faktisk ikke kan tolereres…
Oppstår i hver generasjon
Alternativ kultvirksomhet er ikke noe nytt. Allerede under renessansen fantes esoteriske selskaper. På slutten av 1800-tallet dukket spiritisme, okkultisme og annen kultvirksomhet opp i mange lag av samfunnet.
Fra 1920-tallet ble det utgitt en rekke bøker i Skandinavia om disse tingene. Med ungdomsopprør og subkulturer på slutten av 1960-tallet fikk de en ny oppblomstring.
– Formen forandrer seg litt fra generasjon til generasjon. Ny-paganismen er barn av sin tid. Men vi kan si at hver ny runde med alternativ tro står på skuldrene til den forrige, sier Petersen.
Felles for alle moderne bevegelser er at de har et innslag av mysterier og ritualer, og at de alltid har hatt en overvekt av kvinner.
Hekser selger best
I motsetning til mange andre alternative bevegelser vender ny-paganismen seg ikke mot østlige religioner. Den tar for det meste utgangspunkt i keltiske og norrøne tradisjoner, og er særlig opptatt av sjamaner, druider, norrøne guder, hekser og naturguddommer.
Et viktig kjennetegn ved paganismen er toleranse. Paganister er per definisjon tolerante overfor enhver tro og enhver gud. Kanskje med unntak av Vårherre.
I Norge, som ellers i Vesten, er Wicca den mest populære retningen. Den er særlig opptatt av naturens syklus og av Guden og Gudinnen. Disse to representerer maskuline og feminine krefter og egenskaper.
Wicca har et sterkt innslag av ritualer, en overvekt av kvinner og kalles gjerne heksenes religion.
– Her har vi igjen dette med å gjenopprette balansen, sier Petersen.
– Heksene representerer det antiautoritære, det feministiske og det seksuelle, alt det kristendommen har bekjempet.
Snart mainstream?
Omtrent en fjerdedel av Norges befolkning har i løpet av sitt liv kontakt med ett eller annet alternativt miljø, over kortere eller lengre tid.
Av disse er kanskje noen titusener å betrakte som livsstilspaganister, tror Petersen: slike som er innom og plukker litt her og litt der.
I tillegg er et sted mellom 500 og 1000 personer flittige i grupper og har nærmest gjort paganismen til en levevei.
Men Nordisk Paganistforbund, som ble startet i 1992, har ikke mer enn omtrent 200 betalende medlemmer.
– I bred forstand må ny-paganismen likevel regnes blant de heftigst voksende religionene i Europa i dag, sier Jesper Petersen.
– Den er ekstremt appellerende.
– På den annen side: Jeg ser tendenser til at toppen er nådd. Når heksene blir for mange, begynner de å bli mainstream. Da er det ikke lenger individuelt nok.
– Jeg er spent på hva som kommer i neste omgang, og ser ikke bort fra at kristendommen kan bli det nye alternativet. Blant ungdom er det nå langt mer avvikende og provoserende å være kristen enn å være heks!
Lenker:
Wikipedia: Paganisme
