Varmere hus – mindre energi

  • Publisert 04.09.08

Et «passivhus» klarer seg med en tidel av vanlig energibehov. Også gamle bygninger kan oppgraderes til passivhus.

(Illustrasjon: Clipart)

(Illustrasjon: Clipart)

Energiforbruk knyttet til bygninger utgjør hele 40 prosent av det Norges totale forbruk innenlands.

Og 80 prosent av den energien som brukes til oppvarming, er elektrisitet.

Det er med andre ord all mulig grunn til å forske fram nye løsninger.

– Forskning på energigjerrige bygninger har stort sett dreid seg om nybygg. Men de fleste husene som vi vil bo i de neste tiårene, er allerede bygd. Det er derfor trolig mer å hente på rehabilitering enn på nybygg.

Det sier Sintef-forsker Igor Sartori. Hans doktorgradsarbeid ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, tar for seg hvordan eksisterende bygningsmasse kan gjøres mer energieffektiv.

Hans konklusjon er at det innen 2035 vil være mulig å redusere landets samlede elektrisitetsbehov med 23-30 prosent, selv om bygningsmassen antas å øke med en femtedel.

– Rehabilitering av eldre bygningsmasse til såkalt passivhusstandard kan redusere behovet for oppvarming radikalt, sier Sartori.

«Passive» tiltak

Passivhus er hus som benytter minimalt med energi til oppvarming. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra isolasjon og tetting av husets ytterflater.

I tillegg brukes gjerne avanserte mekaniske luftesystemer kombinert med varmegjenvinningssystemer og varmepumper.

Passivhus har noe høyere byggekostnader enn vanlige hus (gjerne mellom 400 og 1100 kroner per kvadratmeter), men disse kostnadene tjenes som regel inn ved bruk.

Det finnes i dag ingen særegen norsk standard for hva som kan kalles passivhus, men Enova og Standard Norge arbeider med en sertifiseringsordning, som i første omgang vil gjelde bolighus.

Sartori har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i den tyske standarden. Den baserer seg på at hus skal komme ned på en tidel av det vanlige energibehovet for oppvarming.

Svært få nye hus blir bygd, og svært få gamle hus blir rehabilitert, i henhold til denne standarden.

Varm skole til kvart pris

Den vindusrike nordveggen på Steindal skole er lite energieffektiv. Ved å bytte vinduer, samt etterisolere, vil energiforbruket gå kraftig ned, viser Sartoris forsøk. (Foto: Kenneth Stoltz)

Den vindusrike nordveggen på Steindal skole er lite energieffektiv. Ved å bytte vinduer, samt etterisolere, vil energiforbruket gå kraftig ned, viser Sartoris forsøk. (Foto: Kenneth Stoltz)

Som forsøksobjekt valgte Sartori Steindal barneskole i Trondheim.

Gjennom et avansert simuleringsprogram har han vist at det er mulig å oppnå passivhusstandard gjennom rehabiliteringstiltak.

Det viktigste er å gjøre ytterflatene så tette at tilpassede ventilasjonsanlegg kan utnyttes fullt ut.

Det forutsetter at vinduer og isolasjon blir vesentlig forbedret, og at ventilasjonsanlegget får korrekte dimensjoner slik at man unngår overdrevne og energikrevende luftstrømmer.

Med slike tiltak vil det være mulig å bringe energiforbruket på denne skolen ned fra dagens 183 kWh per kvadratmeter til 48 kWh per kvadratmeter.

Offentlig støtte?

- Energiøkonomisering er selve kroneksempelet på langsiktig og miljøvennlig tenkning, sier Igor Sartori. (Foto: Kenneth Stoltz)

– Energiøkonomisering er selve kroneksempelet på langsiktig og miljøvennlig tenkning, sier Igor Sartori. (Foto: Kenneth Stoltz)

Simuleringsprogrammet gir mulighet til å isolere betydningen av de enkelte tiltak, slik at man kan måle kostnadene opp mot effektene.

Sartori understreker at rehabilitering må ses i sammenheng med framtidige utgifter til ny, ikke-miljøvennlig kraftproduksjon.

Dersom økningen i forbruk fortsetter som i dag, trengs kostbare tiltak på forsyningssiden. Kostnadene knyttet til å rehabilitere eksisterende bygningsmasse, må veies mot kostnadene ved slike store infrastrukturtiltak.

Derfor må det trolig offentlig støtte til.

– Man kan ikke forvente at enkeltpersoner på eget initiativ vil gjennomføre kostnadskrevende rehabiliteringer av huset, utelukkende med tanke på miljøkostnader, påpeker Sartori.

Enova positiv

– Vi venter på gode søknader, sier Anne Gunnarshaug Lien i Enova. Hun forteller at de ennå ikke har mottatt søknader om støtte til rehabilitering av eksisterende bebyggelse opp til passivhusstandard, men vet det er minst én søknad underveis.

Men at passivhus er spennende, er hun ikke i tvil om:

– Hittil har vi støttet oppføring av nye bolighus, fortsetter hun, og trekker frem byggeprosjektet Løvåshagen i Bergen som et foregangsprosjekt for satsing på passivhus.

Enova gir investeringsstøtte til byggeprosjekt, normalt cirka tjue prosent av merkostnaden. I tilfellet Løvåshagen betyr dette at beboernes samlede bokostnader blir de samme som om det hadde blitt bygd mer tradisjonelt.

Vil ta tid

At Sartoris regnestykke går så langt fram i tid som 2035, skyldes at det tar tid å rehabilitere eldre bygninger til nye standarder.

Rehabilitering til passivhusstandard vil være såpass kostnadskrevende at det kun vil skje ved generell oppgradering av hus.

Bygningsindustrien trenger dessuten tid for å komme opp med praktiske løsninger.

Av Jardar Lohne

Les mer:

Husbankens side om lavenergiboliger

Enova gir støtte til bygging av passivhus.

Statistisk sentralbyrås energistatistikkside.