Får astma i fjøset
Norske husdyrbønder eksponeres daglig for en rekke farlige giftstoffer. Noen blir direkte sjuke av fjøslufta.
Bøndene er ansett for å være en av de friskeste yrkesgruppene i landet. På tross av dette viser flere rapporter en betydelig økning i antall astmatilfeller:
Fra 2000 og fram til i dag er den relative økningen for en utvalgt gruppe bønder på hele 25 prosent.
Tallene er ikke gjeldende for hele landbruket, men gir likevel en indikasjon på en økende tendens av astma blant bønder.
Ingen helsekost i fjøset
Og det er kanskje ikke så rart at bøndene, og spesielt husdyrbøndene, får slike plager. Fjøslufta inneholder nemlig ammoniakk, endotoksiner, tarmbakterier, nitrogen, svovel, hydrogensulfid og støvpartikler.
– Dette er ikke akkurat helsekost. Bønder som yrkesgruppe, og særlig husdyrbønder, eksponeres daglig for disse farlige giftstoffene.
– Samtidig er yrket preget av sterke tradisjoner som for mange betyr at “jobben gjøres som den alltid har blitt gjort” – kanskje uten å ta hensyn til nye, ytre faktorer.
Det sier medisin- og forskerlinjestudent ved NTNU, Bjørn Lyngen.
Han er tilknyttet Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet i Trondheim, og har gjennomført en eksperimentell studie av hvordan kroppen reagerer når den blir utsatt for fjøsluftas komponenter.
I grisefjøset
Studien foregikk høsten 2006 og omfattet tolv forsøkspersoner. De oppholdt seg fire timer i et trøndersk grisefjøs, der de utførte vanlig griserøkt og pustet inn fjøsluft i godt monn.
Etterpå gjennomgikk de en rekke fysiologiske målinger som ble foretatt av Bjørn Lyngen, hans veileder Bjørn Hilt, en yrkeshygieniker og en spesialsykepleier.
– Vi målte betennelsesmarkører i blodet og foretok ulike pusteprøver – blant annet for å vise verdiene av etan og nitrogenoksid. Dette er stoffer som indikerer henholdsvis cellenedbryting og betennelsesreaksjoner hos mennesker.
– I tillegg ble det foretatt en spirometritest, som viser funksjonelt lungevolum, forteller Lyngen.
Målingene ble utført en uke før forsøket, gjentatt like før forsøket, rett etter forsøket, seks timer etter og ett døgn etter at oppholdet i fjøset ble påbegynt.
– De klaget veldig, både på lukt og på pusteproblemer etter oppholdet i grisefjøset, ler Lyngen. – Men det gjenstår å se om eksponeringen hadde noen reell virkning på dem.
Akutt betennelsesreaksjon
Forskerne er nå i gang med bearbeiding av forsøksdataene. Så langt ser de at det finnes individuelle forskjeller: Noen tåler eksponeringen godt, andre reagerer på ett eller annet.
– Hypotesen vår er at inhalasjon av luftveisirritanter i husdyrfjøs medfører en akutt betennelsesreaksjon som kan måles hos forsøkspersoner som tidligere ikke har blitt eksponert.
– Det kan tenkes at denne er med på å forklare hvorfor mange bønder sliter med luftveisplager, som for eksempel astma, forklarer Lyngen.
Forskerne ønsker også å kartlegge hvor utbredt forskjellige luftveisplager er hos bønder, sammenlignet med befolkningen ellers.
– Det viktigste formålet vårt er å klargjøre hva bønder må være oppmerksomme på i sin arbeidshverdag, og hvilke forholdsregler de bør ta for å unngå å utvikle alvorlige helseplager på sikt, sier Bjørn Lyngen.