Flinkeste mødrene i klassen2

Foto: Håvard Kallestad En (nesten) helt alminnelig pionerfamilie Christine (6) går i 1. klasse og bor i et vanlig rekkehus i et vanlig boligområde i Trondheim. Det eneste som skiller henne fra de andre ungene i nabolaget, er at hun har to mødre: Turid (38) som har født henne og heter mamma (til høyre i bildet), og Cecilie (40) som er sammor og heter Cessi. De to har vært kjærester og samboere i snart ni år. Christine er dessuten en liten pioner i en liten pionerfamilie: Hun er ett av de første barna her til lands som er født etter assistert befruktning på Stork-klinikken i Danmark – og trolig det aller første i Trondheim. Selv tar hun pionerstatusen med fatning. Hun vet godt hvordan hun ble til, og synes ikke det er noe spesielt rart verken med det eller med familiekonstellasjonen. – Og hvis dæm spør, så bare forklarer æ det, er hennes kommentar. Familien omfatter dessuten Cecilies 16 år gamle sønn. Han er sannsynligvis den første i Trondheim som ble født av lesbisk mor som averterte etter donor i avisa. Det var en relativt uhørt ting å gjøre den gangen, og slik inseminasjon var heller ikke tillatt. Storebror har hatt jevnlig kontakt med sin biologiske far. Det har ikke lillesøster, siden hennes far er ukjent. Men mødrene har alltid sørget for at det finnes menn i omgivelsene: Morfar og onkel har alltid stilt opp, og nå har jo huset sin egen unge mann. Og verken mødre eller barn har noen gang opplevd negative reaksjoner fra omgivelsene. – Vi har bare blitt positivt møtt, i alle sammenhenger, understreker Turid og Cecilie. Hadde muligheten for assistert befruktning eksistert i Norge da Christine ble påtenkt, ville mødrene selvsagt valgt det. – Vi var heldige. Vi klarte oss med ett forsøk. Men noen trenger mange, og hver gang er det snakk om klinikkopphold, flybilletter og hotell. Vi kjenner folk som sparer og sparer, og har brukt summer helt opp i 100 000-kronersklassen, Å reise utenlands kan bli så dyrt at folk gir opp, mener Turid og Cecilie.