Tiner opp 20 år gamle blodprøver

  • Publisert 27.12.06

Data fra HUNT blir mer verdifulle ettersom årene går. Nå skal blodprøver som har vært nedfrosset i 20 år gi oss ny kunnskap om sammenhengen mellom diabetes og hjertesykdommer.

tmpPV2H9e_NoneDa HUNT 1 ble gjennomført i 1984-86, ble det oppdaget 424 personer som hadde diabetes uten at de selv var klar over det. Blodprøver fra 205 av disse nyoppdagede diabetikerne har ligget nedfrosset i HUNT biobank i 20 år. HUNT står for (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).

Nå blir de grunnlag for et forskningsprosjekt som skal studere hvorfor diabetikere oftere enn andre rammes av hjertesykdommer som hjerteinfarkt og angina pectoris, og hvilken betydning god blodsukkerregulering har for hjertesykdommer.

Skal gi bedre behandling

– 20 år gamle blodprøver, sammen med opplysninger fra undersøkelser og spørreskjemaer, gir oss en helt unik mulighet til å studere hvordan det har gått med diabetikerne, sier lege og stipendiat Ane Cecilie Dale.

– Vi vet at denne gruppen har to til tre ganger så høy risiko for å dø av hjertesykdommer sammenliknet med ikke-diabetikere, men for å kunne forebygge og behandle best mulig er det nødvendig med bedre kunnskap om hvilke risikofaktorer som har størst betydning, sier hun.

Ane Cecilie Dale presenterte arbeidet sitt på en stor internasjonal kongress for hjertesykdommer i Barcelona tidligere i høst. Ved bruk av HUNT-data kunne hun vise nøyaktig hvor mye større risikoen for hjertesykdom er hos diabetikere.

I tillegg til opplysningene fra HUNT 1 har forskerne fått tilgang til Dødsårsaksregisteret og registre fra sykehusene i Nord-Trøndelag som viser hvem som har vært innlagt med hjerteinfarkt eller liknende diagnoser.

Følger utviklingen

– Hvorfor kunne man ikke gjennomføre dette forskningsprosjektet for 20 år siden?

– Det er flere grunner til det. Ved å følge personene over så mange år, har vi anledning til å studere hvilke forhold som har hatt betydning for utvikling av hjertesykdom. En viktig forutsetning for dette er at disse personene gjennomgikk en grundig tilleggsundersøkelse i forbindelse med HUNT 1 og det ble tatt blodprøver som har vært frosset ned, sier Ane Cecilie Dale.

– Vi er selvfølgelig spente på hvor godt prøvene har tålt nedfrysning gjennom så mange år, men vi tror de fortsatt har tilstrekkelig kvalitet for de analysene vi har planlagt.

– De senere årene har det spesielt vært fokusert på sammenhengen mellom betennelsesreaksjoner i kroppen og risiko for utvikling av hjertesykdom. Vi vil undersøke om ulike markører på betennelsesaktivitet målt i blod har betydning for senere utvikling av hjertesykdom. I tillegg vil vi studere betydningen av god blodsukkerregulering for å redusere risiko for hjertesykdom.

Yngre diabetikere

– I HUNT 1 testet man bare deltakere som var over 40 år for diabetes. I dag får stadig flere yngre mennesker denne diagnosen, og i HUNT 3 testes alle som er over 20 år. Hva betyr denne utviklingen for ditt forskningsprosjekt?

– At stadig flere yngre får diabetes bare understreker betydningen av økt kunnskap inne feltet. Vårt prosjekt benytter data fra HUNT 1. Vi regner med at de resultater vi kommer frem til kan være nyttige i planlegging av nye prosjekter for eksempel knyttet til HUNT 3.

Av Reidun Mangrud