Norge går glipp av en gullgruve

Bioteknologi er en vekstnæring som kan gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Men Norge griper ikke den gylne sjansen.

Irland har gjort bioteknologi til et satsingsområde, og lykkes. Hvordan? Irske Paul Roben har oppskriften:

– Få tak i de beste, hent dem hit og gi dem masse penger så de blir her! Det er måten å skape varige verdier på.

Dette er Robens oppsummering av 20 års innsats i Irland. Innsatsen har gitt landet status som nummer én i Europa for investeringer i legemiddelindustrien, og titusentalls jobber innenfor medisinsk industri.

– Hvorfor griper dere ikke mulighetene?

Det er en representant med lang erfaring på området som snakker. Roben har selv vært med på å starte to bioteknologibedrifter, og har lang erfaring fra USA. Nå leder han gruppen som jobber med å kommersialisere bioteknologi i Irland.

På et seminar i Trondheim, om utvikling av bioteknologisk industri i Norge, fortalte Roben nylig om hvordan Irland har jobbet systematisk for å bygge ut en bioteknologibransje.

De to hovedstrategiene som har virket der, handler om økonomiske støtteordninger til utvikling av teknologien, og hjelp til forskere som vil kommersialisere produktene sine.

Roben ser ingen grunn til at ikke Norge skal kunne gå samme vei:

– Norge er omtrent som Irland, og dere har jo masse penger. Hvorfor griper dere ikke mulighetene?

Tusen forskerårsverk – men i bakleksa

Bioteknologi regnes som en av de virkelige store vekstnæringene i årene framover. I løpet av de neste 10 til 20 årene vil bioteknologien bli stadig viktigere innenfor matproduksjon, sykdomsbekjemping og industriproduksjon.

Verden over jobber man beinhardt for å reise en infrastruktur som kan bringe fram en bærekraftig bioteknologibransje.

Mer enn 1000 forskerårsverk finnes i bioteknologi i Norge. Likevel ligger Norge 20 år etter i utviklingen av bedrifter på området.

I en studie utført ved NTNU Senter for entreprenørskap, har stipendiat Lillian Waagø sammenlignet utviklingen i bioteknologibedrifter i fire regioner: Boston-området; Cambridge i England; Medicon Valley – den aktive bioteknologiregionen rundt Øresund; og Norge.

De norske bedriftene har bare en sjettedel av kapitalen sammenlignet med de amerikanske bedriftene, og en tredel i forhold til de danske. Dette gjør også at de norske bedriftene vokser saktere.

Norge kan lære mye av land som Danmark, Sverige og Irland når det gjelder å skape gode forhold for vekst i bioteknologibedrifter, mener Waagø:

Lillian Waagø etterlyser helhetlig strategi for utnyttelse av bioteknologi i Norge.

Lillian Waagø etterlyser helhetlig strategi for utnyttelse av bioteknologi i Norge.

– Vi har evnet å skape en del bedrifter, men vi må legge forholdene til rette for at disse bedriftene kan utvikle seg i et godt tempo. Vi må huske på at de må konkurrere på et internasjonalt marked svært tidlig, sier Waagø.

Skreddersydd infrastruktur

NTNU Senter for entreprenørskap har også gjennomført et kartleggingsarbeid av hvordan ulike land utvikler virkemidler som er tilpasset teknologibaserte bedrifter, og spesielt for bioteknologibaserte foretak.

Innovasjonsforskeren har sett på hva land som Danmark, Sverige og Irland har gjort for å utvikle kunnskapsindustrien sin. Hovedmønsteret er langsiktighet og målrettet satsing på skreddersydd infrastruktur.

– Vi har fokusert på to områder: offentlige venturekapital-programmer, og tiltrekking av internasjonale ressurser for å komplimentere nasjonale ressurser slik som forskere, entreprenører, kapital og bioteknologifirma.

Mangler helhetlig strategi

Norge mangler en helhetlig strategi for hvordan en skal bygge opp en infrastruktur som gir et godt miljø for vekstorienterte teknologibedrifter.

Waagø mener vi også her kan trekke lærdom av hvordan andre land har utviklet en helhetlig strategi og hvordan denne har blitt iverksatt i praksis.

Hun mener at Irland er et særlig interessant eksempel på hvor man har hatt en god og gjennomtenkt prosess for å utvikle en strategisk plan for bioteknologi.

– I Norge har vi lenge hatt stor tro på at næringsnøytrale virkemidler er den riktige veien å gå. Men er vi fornøyd med utviklingen? De siste ti år har våre naboland virkelig satt dette på agendaen.

– Hvordan kan vi få satt fokus på dette i Norge slik at vi kan trygge framtidig velferd? Vi må være klar over at dette vil kreve kontinuerlig satsning over lang tid. Jo lenger vi venter, jo vanskeligere blir det å ta igjen forspranget våre naboland har, avslutter forskeren.

FLERE NYHETER FRA GEMINI.NO

Laste ikon
LASTER INNHOLD