Blodprøver fra helseundersøkelser i andre deler av landet skal også oppbevares og håndteres i Levanger, slik at DNA vil fra inntil 200 000 personer være tilgjengelig som en del av det store forskningsprosjektet Biohealth Norway. Illfoto: Thinkstock

Bygger ny biobank

  • Publisert 06.07.05

En av Norges største og mest moderne biobanker vil stå ferdig til å ta i mot blodprøver fra deltakere i den tredje store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Biobanken får nasjonale oppgaver i forbindelse med forskningsprosjektet Biohealth Norway.

1023705686.92.jpgNone.mediumDen nye biobanken skal stå ferdig når den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) starter i oktober 2006. Banken bygges i nærheten av sykehuset i Levanger. Arealbehovet er på ca 1 700 kvadratmeter.

– Kontrakt med utbygger skal underskrives i august. I løpet av de kommende månedene må vi ta mange viktige avgjørelser, blant annet når det gjelder teknologi og IT-løsninger, sier Kristian Hveem, som er leder for Biobanken og forsker ved HUNT forskningssenter.

Dobbelt så stor

HUNT biobank er en forskningsbiobank som lagrer biologisk materiale, i hovedsak blod, til bruk i framtidige forskningsprosjekter.

– Vår viktigste oppgav er å ta vare på materialet på best mulig måte og gjøre det tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, forteller Hveem. Biobanken har også et laboratorium, som blant annet ekstraherer DNA fra de lagrede blodprøvene.

Den nåværende HUNT biobanken oppbevarer blod fra 65 000 personer i Nord-Trøndelag, som alle har samtykket til dette. Blodprøvene ble tatt i forbindelse med HUNT 2, som ble gjennomført i 1995-97.

Etter HUNT 3 vil prøvesamlingen bli vesentlig større. Blodprøver fra helseundersøkelser i andre deler av landet skal også oppbevares og håndteres i Levanger, slik at DNA vil fra inntil 200 000 personer være tilgjengelig som en del av det store forskningsprosjektet Biohealth Norway. Dette er støttet av forskningsrådet gjennom det såkalte FUGE-initiativet.

Lave temperaturer

En av utfordringene i byggeprosjektet, er å velge best mulig teknologi og IT-løsninger. Blodprøvene må lagres ved lave temperaturer, mellom minus 20 og minus 180 grader, for å holde høy kvalitet over tid.

1047541374.99.jpgNone.mediumDessuten må banken ha et system som gjør det mulig å lagre og gjenfinne flere millioner prøverør, holde orden på hvilke forskningsprosjekter hver eneste prøve har vært brukt til, og føre resultatene fra de ulike analysene tilbake i biobanken.

HUNT samarbeider blant annet med forskningsmiljøer i England, Sverige, Irland, Tyskland og Finland for å finne de beste løsningene.

Roboter

– For eksempel vurderer vi å bruke roboter i fryserommet. Robotene kan plukke fram og sette på plass igjen blodprøver etter bestillingslister. Det er mange fordeler ved dette, blant annet slipper våre ansatte å arbeide i miljø med svært lave temperaturer.

– Bruk av roboter vil også redusere muligheten for feilplassering av blodprøver til et minimum, sier Hveem.

Helt i front

Etter at HUNT 3 er gjennomført, vil biobanken i Levanger være helt i front blant internasjonale biobanker.

– Nord-Trøndelag kan tilby et unikt forskningsmateriale som har fått stor oppmerksomhet både i Norge og i internasjonale forskningsmiljøer.

– Det unike er likevel muligheten for å koble ny genetisk kunnskap fra biobankmaterialet med all den øvrige helseinformasjon vi har fra HUNT 1, HUNT 2 og snart HUNT 3, sier Kristian Hveem.

Av Reidun Mangrud