Hva skjer når innvandrere snakker norsk?

  • Publisert 11.04.05

Alle vet at innvandrere ofte snakker norsk med en tydelig aksent. Men har du tenkt over hvordan de snakker og hvorfor det er slik? Språkforskere ved NTNU prøver å finne svaret.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var det nesten 290 000 førstegenerasjons innvandrere i Norge ved årsskiftet 2004.

I løpet av tre tiår har landet gått fra å være nærmest språklig homogent, til å få en betydelig minoritetsbefolkning med et mangfold av ulike morsmål og kulturer. Felles for dem er at de snakker norsk som andrespråk.

Hvordan høres aksenten?

Nå skal forskerne finne ut hvordan og hvorfor norsk som andrespråk avviker fra norsk snakket av «innfødte» nordmenn.

– Vi undersøker hvilke faktorer som bidrar til at man hører aksent. Det finnes lite systematisk kunnskap om dette. Vi har intuisjon og antagelser, men har ikke tidligere hatt data, sier professor Wim van Dommelen.

Fonetikk-professoren har i hvert fall førstehånds kjennskap til temaet. Han kommer opprinnelig fra Nederland, og er dermed selv innvandrer i Norge.

Lydopptak

Den fonetiske forskningen er en del av et større prosjekt ved NTNU, som har fått navnet «Språkmøter – språklig interferens i det multikulturelle Norge».

Innenfor fonetikkdelen av prosjektet er det gjort lydopptak av personer som har henholdsvis kinesisk, fransk, tysk, engelsk, persisk og russisk som morsmål – mens de snakker norsk.

På dataskjermen blir opptakene analysert. Forskerne ser blant annet på intonasjon og hvordan varigheten av vokaler og konsonanter avviker fra norsk som førstespråk.

Vokal-trøbbel

Avhengig av morsmål, er det forskjell på hvordan folk snakker norsk som andrespråk.

– Skillet mellom lang og kort vokal kan være problematisk for mange utlendinger, forklarer Wim van Dommelen og forskerkollega Kristin M. Eide.

Wim van Dommelen og Kristin M. Eide.

Wim van Dommelen og Kristin M. Eide.

Ikke alle språk har et like sterkt skille mellom lang og kort vokal som norsk. Fine nyanser i uttalen vår avgjør om vi skal i et møte eller møtte naboen, om vi omtaler en hest eller om noen snakker hest. Når intonasjonen er meningsbærende, kan det fort bli problemer for utlendinger.

Kineserne har mest trøbbel

– Man kan påvise forskjeller i aksent avhengig av hva slags morsmål man har, forteller van Dommelen.

Vanskelighetene med å få til norsk uttale har sammenheng med hvilken språkfamilie man tilhører. Kineserne i utvalget er de som har størst problemer med å nærme seg en uttale som minner om norsk som førstespråk.

Forskerne skal også manipulere setningsmelodi og varigheter av vokaler og konsonanter i opptakene av innvandrerne og la nordmenn med norsk som førstespråk høre på det. Tanken er å finne ut hvordan man kan gjøre opptakene mest mulig like normert norsk.

Holdninger til aksent

Eksperimentene kan gi kunnskap som kan anvendes i norskundervisningen av fremmedspråklige. Hvis man kan peke ut nøyaktig hvilke problemer med norsk uttale som er typisk for folk fra en språkgruppe, og hva de må øve på for å rette opp «feilene», kan man skreddersy norskundervisningen deres og fokusere mer på det man vet er vanskelig.

Forskerne er også interessert i hva slags holdninger nordmenn med norsk som førstespråk har til aksent.

– Ved å undersøke hva folk tenker om personene bak stemmene som snakker med ulik grad av aksent, kan vi rett og slett måle folks fordommer, sier Eide.

Aksent – en fordel?

Et annet spørsmål er hvordan man egentlig skal se på aksent. Er det nødvendigvis et mål for en utlending å tilegne seg så prikkfri uttale som mulig av andrespråket?

Ifølge den svenske forskeren Kenneth Hyltenstam, kan det være en fordel å snakke med aksent. Tabbekvoten din øker drastisk hvis du viser at du ikke behersker språket fullt ut.

En utlending som snakker perfekt norsk risikerer å ikke bli oppfattet som utlending lenger. Dermed forventes det at han kjenner til alle de sosiale konvensjonene som man automatisk tilegner seg ved å være «innfødt».

Henger ikke med

Fenomenet rammer også den som vender tilbake til hjemlandet etter lang tids fravær.

– Jeg snakker perfekt nederlandsk, men har vært så lenge i Norge at jeg ikke alltid henger med på det som «alle» vet i Nederland, sier van Dommelen.

Da er det fort gjort å tiltrekke seg noen oppgitte blikk under besøk i hjemlandet.

Av Svein Arild Sletteng