Tester markedet på lab-en

  • Av
    Publisert 01.02.05
    Tidligere skribent i Gemini, NTNU

Naturvitenskapsfolk og teknologer har alltid arbeidet i laboratorier. Nå kommer økonomene også. Med forsøkspersoner og det hele.

Illustrasjon: Lars Hegdal

Illustrasjon: Lars Hegdal

Ånei! Kraftmarkedet har kollapset!

Året er 2017, og ingen vil lenger investere i nye fornybare energikilder. Ikke i vindmølleanlegg, ikke i små vannkraftverk.

Her er ikke en krone å tjene på grønn strøm. Hvorfor har det blitt sånn, da?

Femten studenter sitter på en datasal i Trondheim og stirrer dystert på nedslående skjermbilder. Til daglig studerer de energi- og prosessteknikk ved NTNU. Nå er de midt oppe i et rollespill.

I noen korte førjulsdager er de leid inn av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å leke aktører på framtidas kraftmarked. Noen har fått rollen som investorer, slike som kan tenkes å sette penger i nye kraftproduserende tiltak. Noen er kraftselgere, kanskje eiere av vindmølleparker og små vannkraftverk. Og noen er kjøpere av denne kraften, for eksempel e-verk som igjen selger strøm til deg og meg. Utgangspunktet er NVEs behov for å finne ut mer om hvordan støtteordningene for ny fornybar kraftproduksjon i Norge bør legges opp i årene framover. En av metodene for å finne ut dette kalles eksperimentell økonomi. Den er nesten ukjent i Norge. Men det er denne metoden NTNU-studentene nå har tatt i bruk. De er forsøkspersoner i et økonomisk laboratorium. Og leken er på alvor.

Simulerer seg fram

Fagfeltet eksperimentell økonomi ble grunnlagt av den amerikanske økonomen Vernon Smith. For to år siden fikk han nobelprisen for dette arbeidet. Smith utviklet en metode for laboratorieforsøk med levende forsøkspersoner, der personene simulerer kjøp og salg i et marked under kontrollerte betingelser. På denne måten går det an å analysere seg fram til hvordan markedsaktørene fungerer under ulike markedsforhold. Deretter kan man utforme regler som sikrer et velfungerende marked.

– Teknologer og naturvitenskapsforskere har alltid gått lab-veien. De har kontrollerte forsøk, tester ett og ett parameter, bruker levende forsøkspersoner. Innenfor energi- og prosessteknikk arbeider vi sånn hele tida. Men det har vist seg at også økonomer kan eksperimentere på denne måten, forklarer stipendiat Klaus Vogstad, som er prosjektleder for dette oppdraget. Ved Institutt for energi- og prosessteknikk er de ikke økonomer. Men de har forsket mye på energimarkedet, og vet at her handler det om store samfunnsmessige verdier. Eventuelle svakheter i en påtenkt markedsreform bør oppdages i god tid før reformen settes ut i livet. Å gripe inn senere er langt mer problematisk.

Grønt og vanskelig marked

I dette tilfellet ønsker NVE å teste ut «Det grønne sertifikatmarkedet ». Grønne sertifikater er en statlig støtteordning for produksjon av grønn elektrisitet – det vil i praksis si vindmøller og små vannkraftverk. Den skal tre i kraft i løpet av neste år.

Produsenter av slik kraft vil ikke lenger få subsidier. I stedet får de tildelt sertifikater fra myndighetene, etter hvor mye de produserer. E-verkene må kjøpe en viss kvote av sin elektrisitet fra slike kilder. Samtidig blir de pålagt å kjøpe en tilsvarende mengde sertifikater fra produsenten. Strømprodusentene får med andre ord inntekter fra både el-salg og sertifikatsalg.

Disse skal bidra til å gjøre det lønnsomt å produsere kraft på basis av nye fornybare kilder, og stimulere til videre utbygging av dette slaget. De grønne sertifikatene blir verdipapirer i et åpent kraftmarked, med svingende markedspris. Kraftprodusentene kan velge å sitte på dem, i påvente av bedre priser. Og e-verkene kan kjøpe opp flere enn de trenger, og selge dem videre i spekulasjonsøyemed. Det blir nesten som i et vanlig verdipapirmarked.

Mye kan gå galt i et slikt marked. Og mange faktorer spiller med. Det er derfor NVE legger stort arbeid i å teste ut ulike scenarier. Vitsen er å finne akkurat den strømprisen som sikrer tilstrekkelig utbygging, og akkurat de rammebetingelsene som gjør dette mulig.

Tjener ekte penger

Datamaskinene studentene leker med, er bundet sammen i nett. En del rammebetingelser er gitt, som antall sertifikater per år, størrelsen på de pliktige grønne kvotene, utgangspriser på sertifikater og kilowattimer. Eksperimentet går fra 2005 til 2020 – i denne virtuelle verdenen er ett år unnagjort på tre minutter. Tusenkronersspørsmålet er om markedet vil fungere. Studentene grubler og klikker. De investerer, kjøper og selger. Bygger vannverk og vindmøller – eller velger å la være. Produserer mye eller lite. Øker eller minsker kilowattimeprisen. Hva én aktør foretar seg, får konsekvens for de andre. Og hva de foretar seg ett år, får konsekvenser i årevis framover. Hvordan kan vi være sikre på at de ikke bare sitter og tuller? Jo, de får betalt for arbeidet. Jo flinkere de har vært til å tjene virtuelle penger i spillet, jo mer får de utbetalt i ekte penger.

Spent i NVE

Incentiver eller ikke: På datasalen i Trondheim har summen av disposisjonene fått markedet til å bryte sammen: Sertifikatprisen er på et minimum, og salget er labert. Ikke bra for investeringslysten! Hvem vil finansiere bygging av en ny vindmøllepark hvis de ikke får noe igjen for pengene?

– Her var det kanskje ett eller annet i rammebetingelsene som ikke var godt nok utformet, foreslår Marit Hegg Gundersen. Hun er rådgiver i NVE og har tatt turen fra Oslo for å se hvordan eksperimentene forløper i Trondheim.

– Vi har andre konsulenter som utreder sertifikatmarkedet med mer tradisjonelle analyser, understreker hun.

– Men jeg er veldig spent på hva som kommer ut av dette når alle dataloggene er analysert. Jeg tror ikke vi finner løsninger på alt. Men kanskje vi oppdager noe som ikke vil fungere på den måten vi har tenkt oss. Vogstad og hans medhjelpere har kjørt flere forsøk, og variert rammebetingelsene fra gang til gang. Arbeidet skal resultere i anbefalinger til NVE. Også de svenske elektrisitetsmyndighetene, som innførte sertifikatordning i 2003, er interessert i hva som kommer ut av eksperimentene.