Fjernvarme – en kalddusj

Utbyggere av bolig- og næringsbygg blir stadig mer opptatt av å konstruere bygg med lavenergiløsninger. Ved å isolere ekstra i yttervegg, tak og gulv, sette inn isolerende vinduer og installere ventilasjon med varmegjenvinning blir leilighetene såkalt energieffektive.

Utbyggere av bolig- og næringsbygg blir stadig mer opptatt av å konstruere bygg med lavenergiløsninger. Ved å isolere ekstra i yttervegg, tak og gulv, sette inn isolerende vinduer og installere ventilasjon med varmegjenvinning blir leilighetene såkalt energieffektive.

Nye bygg som konstrueres med disse tiltakene, får et mye mindre behov for romoppvarming, noe som gjør tilknytning til fjernvarme unødvendig dyrt.

Når offentlige myndigheter likevel velger å påby tilknytning til fjernvarme, blir enten resultatet dyrere boliger eller at utbyggerne dropper lavenergitiltak.

Vil droppe fjernvarme

Problemstillingen er aktualisert i forbindelse med et pågående doktorgradsarbeid ved NTNU. Marit Thyholt har undersøkt stemningen blant aktører i boligmarkedet i Trondheim-området.

– Over halvparten av respondentene svarer at de vil kutte ut lavenergitiltak hvis de må investere i nødvendige anlegg for tilknytting til fjernvarme, sier hun.

De resterende er også skeptiske.

– Dette kan bety at velviljen fra utbyggerne for å bruke lavenergistandarder kan forsvinne i fjernvarmesoner. Thyholt understreker at hun er positiv til fjernvarme som løsning.

Resultatet kan bli ganske paradoksalt: Må bygget tilknyttes fjernvarme, sparer man på isoleringen og andre enøk-tiltak.

Strengere krav fra inn- og utland

Kravene til energiøkonomiske bygninger blir bare strengere og strengere i årene framover. Regjeringen har som målsetting å legge til rette for at fire terrawatt-timer (TWh) i året skal komme fra fjernvarme. Da må svært mange husholdninger, offentlige- og næringsbygg tilknyttes.

Det er tekniske forskrifter som bestemmer at bygninger med tilknytningsplikt skal ha varmeanlegg installert som kan tilknyttes fjernvarme. Det er det enkelte bygningsråd som behandler dispensasjonssøknader. Å installere vannbårne varmeanlegg koster relativt mye, noe som gir helt nye regnestykker for utbyggerne. Da kan de velge å droppe lavenergitiltakene, som et eksempel fra Trondheim viser.

Rosenborg park

Trondheim kommune har innført tilknytningssoner. Rosenborg park er et stort boligprosjekt under oppføring. Dette prosjektet søkte om dispensasjon fra full tilknytningsplikt. Kommunen avslo dette. Utbyggerne valgte da å kutte enøk-tiltak.

– Dette kan bli problemstillingen i flere andre byggeprosjekter andre steder i landet, sier Thyholt.

– Alle nybygg har tilknytningsplikt til fjernvarme, også små eneboliger, sier Tore Berg i Miljø- og landsbruksenheten i Trondheim kommune.

– Dette er i tråd med kommuneplanen, som igjen uttrykker statlige mål om at flest mulig skal tilknyttes fjernvarme.

Fjernvarme best i store bygg

Eiendomsselskapet bak Rosenborg park mente de hadde dokumentasjon på at deres bygningsmessige tiltak ville gi 40 prosent reduksjon i energiforbruket, nettopp ved å bruke andre tiltak enn fjernvarme til romoppvarming, i følge Adresseavisen.

Problemet er at fjernvarme primært er hensiktsmessig for større arealer – som næringsbygg, sykehus og lignende – og ikke i samme grad for små boareal, som leiligheter i sentrumsnære strøk ofte er.

– Det finne ingen kriterier for areal når dispensasjonssøknader behandles i Bygningsrådet, sier Berg i Trondheim kommune.

Støtte fra Enova

Utbyggerne hadde støtte fra Enova (statlig foretak som arbeider for miljøvennlig omlegging av energibruk) i å søke Trondheim kommune om fritak for full tilknytningsplikt:

– Kostnadene ved å bygge vannbåren varme til hver leilighet [?] blir svært høy i forhold til det lave behovet, mens kostnadene ved å varme forbruksvannet er gunstig, sier Enova på sine nettsider.

Det konkluderes med at «i et miljø- og energieffektivitetsperspektiv» [var det] best å dekke oppvarmingsbehovet med strøm.

Plan- og bygningsloven har en intensjon om praktisering:

– Det bør gis dispensasjon dersom alternative løsninger viser seg å være mer riktig ut fra et energimessig, miljømessig og økonomisk synspunkt, sier Thyholt.