Dagfinn Rian og Turid Smith Polfus argumenterer for en mer nyansert forståelse av islam.

Kan islam bli moderne?

  • Av
    Publisert 29.10.04
    tidligere journalist i Gemini, i dag redaktør i Universitetsavisa

Religionsviter og midtøstenekspert Turid Smith Polfus mener at for å forstå forholdet mellom islam og det moderne, må vi gjøre noe med analyseverktøyet vårt.

– Begrepene «islam» og «fundamentalist» er blitt så vide nå at de mister sin mening, mener hun.

Smith Polfus ser på de moderate kreftene i islam som potensielt moderniserende.

– Islam unngikk opplysningstida

Professor Trond Berg Eriksen ved Universitetet i Oslo er derimot negativ til at islam i det hele tatt kan virke moderniserende.

I en bokomtale av Peter Normann Waages «Islam i den moderne verden», skriver Berg Eriksen blant annet at den store forskjellen mellom Vesten og Midtøsten er at «den ene regionen er moderne og den andre så langt har nektet å modernisere sine forestillinger om staten, enkeltmenneskets frihet og religionen som sannhetskilde.»

Eriksen fortsetter med å konstatere at de islamske land aldri har hatt verken renessanse eller opplysningstid.

Hvordan er forholdet mellom moderniteten og terrorismen? «Det er kampen mot det moderne med det modernes egne våpen som er terroristenes tema,» skriver idehistorikeren.

Kløft mellom radikale og moderate

Det er en så stør kløft mellom radikale og moderate islamister at det ikke lenger er sakssvarende å omtale alle disse gruppene med samme begrep.

– Derfor nytter det ikke å komme med kategoriske karakteristikker av forholdet mellom islam og modernitet, mener Polfus.

– Moderate muslimer fremmer modernisering. I sin holdning og praksis legger de vekt på individet, på staten som aktør for å skape endring, på individuelle livsprosjekter. Dessuten ønsker de ikke at endring skal skje gjennom bruk av vold, men ved mest mulig demokratiske midler.

«Protestantisk islam»

– Noen karakteriserer moderate muslimers versjon av sin religion som et «protestantisk islam», sier hun.

– Med det menes religionen som disiplinerende kraft i forhold til arbeidsetikk og barneoppdragelse. Her vektlegges barneoppdragelse som et felles ansvar, ikke bare kvinners ansvarsområde.

– Kjernefamilien er i fokus, sier Polfus.

Feltarbeid

Turid Smith Polfus har vært på feltarbeid i de palestinske områdene i mer enn ett år. Hun har ført mange og lange samtaler med muslimer av de fleste avskygninger, sier hun.

Det moderate islam fins overalt i Midtøsten, sier Polfus:

– Den er mest merkbar i land som Egypt og Jordan, men også innen radikale Hamas finner man folk med slike holdninger.

I bokomtalen sin kommer professor Trond Berg Eriksen med flere utfall mot islam. Med henvisning til forfatterens behov for å forstå, skriver han at han «ikke brenner av lyst til å forstå dem som styrter passasjerfly inn i bygninger.»

Islams «karakter av mannsforbund» illustrerer han slik: «Når man kommer ut av en norsk kirke en søndag, er de fleste som går ut og inn, eldre damer med benskjørhet. Står man utenfor en moské og betrakter klientellet, er det glinsende, kampdyktige menn i sin beste alder.»

– Utillatelig av Trond Berg Eriksen

– Trond Berg Eriksen bedriver en utillatelig generalisering. Han karakteriserer alle muslimer som terrorister. Det er fristende å trekke paralleller til tilsvarende karakteristikker av jøder hvor alle skjæres over en kam, mener Dagfinn Rian.

I likhet med Polfus, er Rian førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, NTNU. Rian har tjenestegjort som feltprest for de norske UNIFIL-styrkene i Libanon.

– Eriksen poengterer at han ikke «brenner etter å forstå.» Spørsmålet er om ikke nettopp akademikere har et spesielt ansvar for å prøve å forstå. Å forstå er som kjent ikke det samme som å akseptere.