Framtidsbilen tar selv over styringen

  • Publisert 19.09.04

Omtrent 300 liv går hvert år tapt på veiene i Norge. Ifølge Sintef-forsker Gunnar D. Jenssen er ny og avansert teknologi svaret på hvordan vi skal få ned ulykkestallene.

Nye «smarte» biler kan registrere når sjåføren er i ferd med å tabbe seg ut i trafikken. Bilen kan overstyre føreren og hindre at det skjer en ulykke. Utviklingen i retning av slike biler er allerede godt i gang. De nærmeste 10-15 årene kan teknologien i betydelig grad endre måten vi kjører på.

Gunnar D. Jenssen er seniorforsker ved Sintef Veg og samferdsel, og tar doktorgraden ved NTNU på «Sikkerhetseffekter av systemer for førerstøtte». Han var en av foredragsholderne under Veg- og trafikkdagene som nylig ble arrangert ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Bremser automatisk

En automatisk avstandsholder kan hindre påkjørsler bakfra.

En automatisk avstandsholder kan hindre påkjørsler bakfra.

Mange tenker kanskje ikke over det, men teknologi som hjelper og avlaster føreren har lenge vært på plass. Automatgir, ABS-bremser og antispinn (traction control) er alle eksempler på slik teknologi.

Dessuten ruller allerede cirka 200 biler med automatisk avstandsholder på norske veier. Disse bilene har en radar i fronten som sier fra hvis avstanden til forankjørende blir for liten. Da bremser bilen automatisk.

Og i Japan er det biler i salg som må fortone seg som den reneste drøm for alle som sliter med lukeparkering. Bilen er utstyrt med kamera og radar, den skanner etter ledige plasser og varsler deg når den finner ei luke som er stor nok. Hvis du vil parkere der, er det bare å lene seg tilbake og slappe av. Nå tar nemlig teknologien over kontrollen og parkerer bilen for deg.

Bilen vekker deg

I kjøresimulatoren hos Sintef tester forskerne ut andre former for førerstøtte. Blant annet et system som vekker bilførere som er i ferd med å sovne. Et kamera på dashbordet registrerer om føreren er i ferd med å duppe av.

Gunnar Jenssen har stor tro på at avansert teknologi i framtidens biler vil bidra til å få ulykkestallene ytterligere ned.

Gunnar Jenssen har stor tro på at avansert teknologi i framtidens biler vil bidra til å få ulykkestallene ytterligere ned.

I kombinasjon med såkalt elektronisk midtrekkverk tror Jenssen at slik teknologi kan bidra til å hindre mange dødsulykker. En studie av møte- og utforkjøringsulykker på slutten av 1990-tallet, viste at 30 prosent av dem skyldtes at føreren sovnet.

– Man kan legge ned sensorer i veibanen som kommuniserer med bilen, sier Jenssen.

Ved hjelp av slike elektroniske rekkverk vil det bli nærmest umulig å kjøre av veien eller over i motsatt kjørefelt. Teknologien i bilen varsler sjåføren om at dette er i ferd med å skje, eller tar rett og slett over kontrollen av kjøretøyet og sørger for at det holder seg på rett side av veien.

Gasspedalen sier fra

Et annet system som trolig kan redusere antall dødsulykker i betydelig grad, er såkalt automatisk fartstilpasning. Ved hjelp av GPS-navigasjon vet bilen alltid nøyaktig hvor den er. Da kan den også vite fartsgrensen på stedet. Det finnes ulike varianter av fartstilpasningssystemer:

  • Kun varsling om at farten er høy.
  • En aktiv gasspedal, som føreren må trå hardere på for å bryte fartsgrensen.
  • Et kontrollerende system som gjør det umulig å kjøre for fort.

Forsøk med automatisk fartstilpasning viser at hastighetene ble jevnere. Særlig merkbar var reduksjonen i de høyeste hastighetene. En undersøkelse blant de som deltok i testen viser at de ser nytten i systemet, men at de også har en del negative følelser for det.

Falsk trygghet

Vil bilen din se slik ut om 15 eller 25 år? Det er slett ikke gitt at framtidens biler vil være utstyrt med ratt.

Vil bilen din se slik ut om 15 eller 25 år? Det er slett ikke gitt at framtidens biler vil være utstyrt med ratt.

– Teknologien er ennå ung, og med små tilpasninger er det nok mulig å øke brukeraksepten betraktelig, mener Jenssen.

Automatisk avstandsholder ble langt bedre mottatt. Men folk påpekte at systemet kan virke sløvende og skape falsk trygghet.

Også Jenssen er nøye med å understreke at dette systemet har sin begrensning, og forteller om en person som etter hvert stolte så mye på teknologien at han begynte å gløtte litt i avisa mens han kjørte på landeveien.

Men han oppdaget fort at selv om teknologien kunne hindre at han kjørte på bilen foran, var det fortsatt bilføreren selv som måtte reagere raskt da en elg plutselig løp over veien. Da ble det brått slutt på avislesing.

Tror på teknologien

Dødstallene i trafikken i Norge har vært relativt stabile det siste tiåret. Samtidig har myndighetene lansert den såkalte nullvisjonen – ingen drepte og ingen hardt skadde i trafikken. I fjor omkom 280 mennesker på veiene. Hvordan kan visjonen bli virkelighet?

– Teknologien er svaret, i hvert fall hvis sikkerheten skal bedres til en overkommelig pris, mener Jenssen.

Høyteknologiske løsninger som elektronisk midtrekkverk er billigere enn å bygge fysiske gjerder. Men i hvor stor grad man skal satse på slike løsninger, er et spørsmål om politisk vilje og hva trafikantene aksepterer. Teknologi som kan overstyre bilføreren er alt annet enn ukontroversielt.

For har ikke personlig frihet under ansvar en verdi i seg selv? Og hva med ferdighetene våre som sjåfører? Hva skjer hvis teknologien svikter, når vi er vant med at den ordner opp for oss bak rattet? Hvem har da ansvaret for at det skjedde en ulykke?

På den andre siden – er det ikke verdt å prøve det meste for å redde flere hundre liv årlig?

Frivillig

Til tross for at Gunnar Jenssen er begeistret for den nye sikkerhetsteknologiens muligheter, er han opptatt av at teknologien som skal tas i bruk må være skikkelig utprøvd og ha aksept blant folk.

– Når folk får prøve teknologien, tror jeg de stort sett vil være fornøyd. Og jeg tror man kan komme langt med frivillighet, slik at man slipper å påby systemer som kan overstyre føreren. De fleste av oss ønsker jo tross alt å kjøre trygt og lovlydig, sier Jenssen.

Men muligheten til å overstyre uønsket adferd i trafikken kan bli fristende, for både myndigheter og forsikringsselskap. Et scenario hvor notoriske fartssyndere kan dømmes til å kjøre med automatisk fartskontroll er kanskje ikke utenkelig en gang i framtiden?

Hos den jevne trafikant tror Jenssen at systemet for automatisk fartskontroll kan bli mer populært hvis det ikke er alt for rigid. For eksempel behøver ikke den automatiske fartskontrollen å slå inn før man kjører noen km/t over fartsgrensa. Dermed rammes ikke de «akseptable» fartsoverskridelsene.

Av Svein Arild Sletteng