Fra Kunstakademiet ved NTNU – «maxgalax»

Videokunst har sine røtter på 60-tallet og er nært beslektet med uttrykk som performance og musikk. Tidligere var videokunsten regnet som et smalt, eksperimentelt felt, men i dagens samtidskunst er dette blitt en svært vanlig uttrykksform. Ved Kunstakademiet er det mange som arbeider med denne formen for kunst.

– Filmmediet gir meg mulighet til å jobbe med tid og variasjon i tid for å skape en rytme, sier Anna Særnblom. Førsteårsstudenten ved Kunstakademiet prøver med videokunst å få til ulike stemninger og historier uten å bruke et tradisjonelt filmmanus. I sin ett-minuttsfilm «maxgalax» ønsker hun å illustrere spenningen mellom det å befinne seg ytterst på kanten og at livet rundt en går som normalt.

– Filmen er stillferdig og urovekkende og veksler mellom store landskapsbilder og mindre detaljer, mellom folkemengder på den ene siden og skikkelser alene på den andre, forteller Særnblom.

NTNU-studenten arbeider også med musikk og lyd, og liker ting som er både tragiske og humoristiske på en gang. Hun blir særlig inspirert av dystre filmskapere og ekspressive malere, men er ikke uberørt av episoder i hverdagen.