Hvem skal styre det ufødte liv?
Skal kvinnen selv bestemme hva hun vil vite om sitt ufødte barn og når hun vil vite det? Forslaget til ny bioteknologilov skapte debatt under bioteknologikonferansen i Trondheim torsdag.
I dag får gravide kvinner rutinemessig et tilbud om ultralyd rundt 18. svangerskapsuke. Formålet med denne undersøkelsen er blant annet å fastsette fødselstermin, se om det er tvillinger og å gå gjennom fosterets antomi.
Alle kan også be om gratis ultralyd før uke 18. Det kan kvinnene fortsatt gjøre når den nye loven trer i kraft, såframt det er medisinske indikasjoner på at noe er galt. Bakgrunnen kan være en blødning eller at kvinnen føler uro over fosterets utvikling.
Strengt regelverk
Men kvinnen kan ikke ta tidlig-ultralyd hos sin faste gynekolog hvis hensikten er å finne tegn til kromosomavvik. Da må hun henvises til et av de seks universitetssykehusene i Norge.
Dette er ett av punktene i den nye bioteknologilova som Stortinget vedtok i november. Når bestemmelsene om fosterdiagnostikk trer i kraft, får Norge et regelverk som er svært strengt i forhold til både Sverige og Danmark.
Sorteringssamfunnet er et av begrepene som har gått igjen oftest i debatten. Sturla Eik-Nes, professor ved Nasjonalt senter for fostermedisin, mener frykten for at vordende mødre bare vil bære fram velskapte barn, er overdrevet. Han understreker at målet med den nye teknologien er å hjelpe foster som trenger det, og ikke å finne tilstander med formål om å destruere eller abortere.
Konservativ holdning til abort
– Dessuten har norske kvinner en konservativ holdning til abort. Ingen tall forteller oss at vi er på vei mot er sorteringssamfunn. Siden tilbudet om fostervannsdiagnostikk ble innført i 1983 har det ikke vært noen økning av kvinner som vil ha fostervannsdiagnostikk. Fire av tusen svangerskap blir avbrutt. 80 prosent av dem på grunn av sykdommer som gjør at fosteret ikke vil overleve utenfor livmora eller bare leve i kort tid.
– Når målet er å redusere muligheten til å påvise Downs syndrom, burde man konsentrere loven om det, og ikke redusere muligheten for andre foster til å få hjelp, sa Eik-Nes.
I salen satt også flere mødre til barn med Downs syndrom. Grete Reitan stilte spørsmål om hvilke vurderinger som lå bak utviklingen av den nye bioteknologiloven.
– Datteren min Guri har gitt meg økt livskvalitet, glede og visdom. Mange ganger spør jeg meg selv: “Hva om vi ikke hadde hatt Guri?” Jeg lurer på hva vi sier til dem når vi sitter her og vil velge dem bort, sa Reitan.
– Glad jeg ikke hadde valget
Hun fikk støtte av Gørild Schancke som har en datter som er avhengig av hjelp døgnet rundt. Schancke visste ingenting om at hun var gravid med et sykt barn.
– Det krever mye å ta seg av Guro, og jeg får ikke alltid alt til å gå i hop. Men Guro er et fantastisk menneske, og hun er glad i livet. Jeg er glad jeg ikke hadde valget. Da tror jeg kanskje jeg hadde valgt henne bort, sa Schancke.
Hvor går skillelinjen for når en sykdom er så alvorlig at barnet ikke ville fått et verdig liv? Professor Torstein Vik ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener det er en viss sammenheng mellom livskvalitet og alvorlighetsgrad av en sykdom. Men ikke alltid.
– Det er svært vanskelig å si noe om hvordan sykdommen vil utvikle seg. Noe av det viktigste er uansett at samfunnet legger til rette for de funksjonshemmede og deres familier. Da kan selv den mest funksjonshemmede få et verdig liv, understreket Vik.
Psykiske problemer
Han påpekte imidlertid at ikke alle familier takler utfordringen like bra. I en undersøkelse kommer det også fram at flere har fått psykiske problemer etter å ha vokst opp sammen med funksjonshemmede søsken.
– Jeg tror det er foreldrene selv som best kan avgjøre om de er rusta til å ta seg av barnet, sa Vik.
98 prosent av norske kvinner velger å benytte seg av retten til å ta ultralyd. Å velge ikke å benytte seg av muligheten blir ifølge filosofen Berge Solberg av mange oppfattet som uansvarlig med tanke på fosterets helse.
Solberg mener nye valgmuligheter kjennestegnes av at ting endres – ikke nødvendigvis frigjør. Derfor må kvinners valgmuligheter utformes slik at de ikke svekker kvinnenes selvbestemmelsesrett.
Ultralyd i Danmark
I den siste uken har debatten dreid seg om hvorvidt kvinner kommer til å reise til Danmark, hvor lovene er langt mer liberale, for å få utført tidlig-ultralyd.
Filosof ved Universitet i Oslo, Pål Solbakk, stilte spørsmål om en slik reproduksjonsturisme er i samsvar med våre rettferdighets- og likebehandlingsidealer.
– Ressurssterke mennesker reiser allerede ut av landet for å få utført andre helsetjenester. Sånn sett representerer ikke lovrevisjonen noe nytt. Den vil sikkert føre til at enkelte får utført ultralyd i andre land, men det er ikke et godt nok argument for at vi bør åpne for muligheten i Norge, sier Solbakk.