Skihopp og slim for småforskerne

Har dere mer slim? roper utålmodige, unge forskere fra alle kanter. Men ingrediensene er slutt for lengst, og nye forsyninger kommer først om en time…

Det smeller og ryker fra NTNUs kjemistand på Forskningstorget i Trondheim. Tilskuerne spretter høyt når hydrogenboblene i den lille skåla med såpe og vann tar fyr og eksploderer.

Men egentlig er de kommet for å høre om det er mer igjen av det ettertraktede slimet. Kjemistipendiat Silje Skogvold svarer så godt hun kan.

– Vi er dessverre tomme. Det kommer mer om en time!

Brunpølse var det mest spennende dyret Christian Smedsrud fant i akvariet.

Brunpølse var det mest spennende dyret Christian Smedsrud fant i akvariet.

Hundre porsjoner polyvinylklorid forsvant allerede i morgenrushet. Når kjemikaliet blandes med konditorfarge og borax, blir det deilig, klissete, knæsjfarget slim som de små forskerspirene får ta med seg i en liten pose.

Levende hus

Det er kaldt ute, men inne i forskningsteltet er det nesten umulig å fryse. Elever og lærere fra skoler i hele Sør-Trøndelag presser seg fram gjennom trengselen for å finne akkurat det de synes er den mest spennende av de rundt 25 standene.

– Stilig! Se på den her da!

Christian Smedsrud kjører handa uredd nedi akvariet og henter opp en slimete eremittkreps. Den har funnet et fint, lite hus inne i en fargerik sjøanemone, og bare hodet og de fremste klørne stikker ut.

– Krepsen og sjøanemonen lever i symbiose, det vil si at de begge nyter godt av den andres selskap. Se her, utenpå sjøanemonen er det små nesletråder – de skremmer bort dyr som vil angripe krepsen, forklarer Alex Strømme fra Institutt for biologi.

1064495590.69.jpgNone.mediumFem dyr i ett

Han forklarer at symbiose i havet er mer vanlig enn på land. Et annet lite vesen består av hele fem ulike sjødyr, og er både slimete og hardt på samme tid.

Christian plukker opp det meste av det han kan finne i akvariet, og vrir og vender på det.

– Jeg pleier å fange masse krabbe i fjæra. Jeg stikker bare fram tærne slik at krabbene klyper seg fast, og så er det bare å plukke dem opp, forteller 12-åringen.

Svever som Tommy

Kristine Roli Ellingsen prøver å hoppe etter Wirkola, eller Tommy Ingebrigtsen.

Kristine Roli Ellingsen prøver å hoppe etter Wirkola, eller Tommy Ingebrigtsen.

Kristine Roli Ellingsen svikter godt i knærne, tar sats og kaster seg ut i lufta. På et skjermbilde på veggen bak henne har Tommy Ingebrigtsen akkurat vist hvordan det skal gjøres. Kristine svever noen sekunder før hun lander på madrassen. Sjuendeklassingen har akkurat fått prøve simulatoren som landslagshopperne tester seg med hver måned.

– Jeg har gått på ski helt siden jeg var lita, men bare prøvd å hoppe i små hopp, forteller Kristine.

Hoppet hennes kjøres i reprise på storskjerm, og røde og grønne striper viser hvordan kraften og trykket fordelte seg idet hun hoppet.

– Du hadde litt lite bøy i knærne, og trykket var ikke helt jevnt fordelt på føttene, forklarer Tomas Stølen, student på Program for idrettsvitenskap. Men for en nybegynner så det likevel veldig stilig ut!

Tall blir bokstaver

Professor Allan Krill har verken slim eller simulatorer å lokke ungene med. På bordet foran ham ligger ark med telefonnummer, og under tallene skriver han merkelige ord og setninger: 59 blir oversatt til løpe, 41 blir til rød.

Tall er gøy, synes Mats Ramo (t.h), som ser for seg at kanskje barnebarna vil bruke professor Allan Krills nye tallsystem.

Tall er gøy, synes Mats Ramo (t.h), som ser for seg at kanskje barnebarna vil bruke professor Allan Krills nye tallsystem.

Krill har utviklet et eget tallsystem hvor hvert tall har fått sin konsonant. Vokalene foran, mellom eller bak er det bare å stryke – de er der bare for at vi skal kunne lage ord vi kan huske. Ta ordet «dyne»: D=1, y stryker vi fordi det er en vokal, n=2 og e stryker vi også fordi det er en vokal. Da står vi igjen med tallet 12.

– Dette er framtidas tallsystem. Vi har ikke forståelse for at lyd er viktig når det gjelder å huske tall, men det er veldig viktig. Med dette systemet blir det mye lettere å huske for eksempel mobilnummer. Om 400 år vil det kanskje finnes et slikt internasjonalt lydsystem for tall, spår Krill.

Mats Ramo på Lade skole følger interessert med mens Krill forklarer. Han er tilbake på standen for tredje gang.

– Det er litt vanskelig å forstå, men jeg tror dette er en bedre måte å lære på. Jeg klarer ikke å huske tallrekker, men med ord blir det lettere, sier Mats, og legger til at hans tallrekke ble oversatt til noe sånt som «ritch great tuna».

– Kanskje kommer barnebarna mine til å bruke dette systemet, undrer han.