Forurensning forvirrer stingsilda

Vanligvis er stingsilda den mest omsorgsfulle far du kan tenke deg. Den bygger rede, pleier eggene og yngelen og passer på at det ikke skjer noe med avkommet. Men hva skjer når miljøet den er vant til å leve i, forandrer seg?

Fisk utsettes hele tida for forurensning fra ulike kilder. Blant annet slippes rent østrogen ut fra kommunalt avløpsvann og landbruk. I tillegg slippes flere kjemikalier med lignende effekt som østrogen ut i naturen.

I et forsøk fikk stingsild-hannene sprøytet inn dette stoffet, og da endret plutselig oppførselen deres seg.

Østrogen svekker pappa-følelsen

– De ble dårligere i stand til å passe på eggene, og brukte mindre tid på farsoppgaven. Sjekking av damer foregikk derimot med like stor iver som før, forteller Åsa Espmark Wibe.

I sin doktoravhandling på Institutt for biologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har hun blitt godt kjent med stingsilda.

– Ved å studere adferden kan vi se hva forurensning fører til, uten å skade dyret. Dersom man får innsikt i hvordan adferden forandres, kan det bli en metode for å overvåke et forurenset område, forklarer hun.

Tanken er ikke ny: I gamle dager brukte gruvearbeiderne kanarifugler i bur for å sjekke om konsentrasjonen av gasser var høy i gruvene. Døde fuglen, var det naturlig nok ikke trygt å gå inn og jobbe.

Espmark Wibes forskning på stingsild har kommet en smule lenger.

– Med kanarifuglene så man kun på dødelighet. Det hadde vært litt mer interessant hvis man heller kunne påvise at fuglen ble mer aktiv, synes forskeren.

Sløv, stresset og sulten

Forsøkene med stingsild har blitt gjort i kar inne i laboratorier. Der har fiskene blitt utsatt for ulike kjemikalier i nøye justerte doser. Dosene har vært små nok til at de ikke var dødelige, men store nok til å gi en effekt.

Espmark Wibe testet effekten av flere stoffer stingsilda kan tenkes å komme i kontakt med, og fikk klare svar:

Organisk tinn gjorde stingsilda sløvere og dårligere til å passe seg for fiender. Plastmykneren BBP gjorde fisken stresset og redd, og fikk dem til å søke sammen i enda tettere grupper en vanlig. Andre stoffer førte til at stingsilda ble mer opptatt av å spise.

Vil lære laksen å kjenne

Espmark Wibe understreker at man ikke uten videre kan overføre resultatene til et naturlig økosystem.

– I naturen er det flere ting som spiller inn, så effekten av de ulike stoffene kan både bli verre og mindre alvorlige enn jeg har funnet ut. Men det er fullt mulig å bruke resultatene som et utgangspunkt.

Den nye kunnskapen om adferd og forurensning kan også brukes på andre arter, mener Espmark Wibe. Nå jobber hun på Akvaforsk, en forskningsinstitusjon for oppdrettsnæringen, og har planer om å sette seg inn i laksens oppførsel.

– Det har vært fokusert mye på velferd i oppdrettsnæringen; der burde adferd også vært inne som en faktor. Adferdsforandring kan være et tidlig tegn på at noe er galt. Men da må man selvsagt kjenne til hver enkelt arts oppførsel og reaksjonsmønster. Når laksen ligger med buken i været, er det for sent, påpeker forskeren.