Moderne data kan redde gamle kirker

Hvor mye koster det å vedlikeholde og drive en middels stor norsk kirke? En på 400 kvadratmeter, for eksempel? Ingen har visst det før, men nå vet vi det: temmelig nøyaktig 272 000 kroner i året.

Det har forsker Max Ingar Mørk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) regnet ut. Han kan beregne kostnadene på alt fra små steinkirker til store, moderne arbeidskirker i glass og betong.

Han har også funnet ut at den offentlige støtten dekker bare halvparten av det som trengs til vedlikehold og utvikling.

Utbedrer for sent

Derfor forfaller kirkene, og blir ikke utbedret før skadene er åpenbare.

– Om det ikke nødvendigvis er for sent, blir det i hvert fall dyrt, påpeker Mørk.

Ofte vet heller ikke de som forvalter bygningene så mye om bygningsteknologi og materialbruk, eller om hva som har vært gjort av utbedringer tidligere. Da er det straks vanskelig å finne hva som må gjøres først og sist.

Et godt og brukervennlig datasystem kan være til stor hjelp for den enkelte kirkevergen. Et som kunne gjøre det lettere å regne ut hvor mye penger som er brukt, og hvor mye som bør brukes, på hver enkelt kirke. Nettopp et slikt system har Mørk utviklet.

Besøkte 118 kirker

Han så behovet da han selv arbeidet som kirkeverge i Molde for noen år siden. Sommeren 2000 besøkte han derfor alle kirkene i Møre bispedømme. Han fotograferte krinkler og kroker i de 118 kirkene, og samlet inn regnskap, budsjetter og bygningstegninger for 66 av dem.

– Utgangspunktet var å finne ut hvordan det står til med kirkene i dag. Hva gjør vi med dem før tårnene faller, og hvordan bør vi behandle dem for å unngå at de faller? spør Mørk.

Han tror tilstanden for kirkene i Møre er representativ for situasjonen i resten av landet. Kirkene er svært forskjellige, i både alder, materialer og teknisk standard. Men én ting har de felles: Vanskelig økonomi synes å være det største hinderet for å drive vedlikehold og oppgradering.

– Den bygningsmessige standarden er gjennomgående ganske god. Likevel ligger sanitær standard og komfort mange steder langt etter det som ellers forventes av offentlige bygg. Verneinteressene begrenser i mange tilfeller mulighetene for ombygginger og endringer, forklarer Mørk.

Forebyggende

Det fantes allerede gode elektroniske verktøy for bygningsforvaltning da Mørk satte i gang. Men de var nesten ukjent blant kirkeforvaltere. Det var slik han fikk ideen om å tilpasse disse verktøyene til kirkebygg.

Opplysningene fra Møre og Romsdal er systematisert i en database. Håpet er at prøvemodellen blir utgangspunkt for en nasjonal kirkedatabase.

– Tallmaterialet må suppleres med data fra flere kirker i flere deler av landet over flere år. Først da kan nøkkeltall bli så pålitelige at de kan brukes til kostnadsberegning og budsjettering, understreker Mørk.

Han håper databasen vil gjøre forvaltningen bedre.

– Det betyr blant annet å komme over på et mer forebyggende og planmessig vedlikehold, for eksempel gjennom tilstandsanalyser. Det er også behov for større bygningsteknisk interesse, kunnskap og kompetanse i sektoren, mener Mørk.

Kirkedepartementet har vist interesse for prosjektet, og antydet at de vil gi støtte til videre utvikling. Mørk håper på å kunne jobbe med prosjektet et par år framover.