Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info

Når fosteret blir menneske

Den vordende far synger til mors store mage, og barnet har fått et navn alt før det kommer til verden. Ultralyd og medisinsk forskning gjør at fosteret lettere og tidligere blir oppfattet som et lite menneske.

– For å sette det på spissen kan en si at for 15 år siden var fosteret bare et foster helt til det ble født. Mens barnet ennå lå i morens mage, ble det ikke i samme grad som nå sett på som en selvstendig enhet.

Nå har vi fått ultralyd, det finnes en rekke bøker og blader om graviditet, og den gravide kvinnen vet langt mer om fosteret. Det gjør at hun tenker på det som en fullstendig og selvstendig kropp, og at fosteret dermed blir forstått som en person, sier Malin Ravn.

I doktorgradsavhandlingen «En kropp: To liv» har hun dybdeintervjuet åtte kvinner fra tidlig i svangerskapet til omkring ett år etter fødselen. I tillegg har sosialantropologen lest bøker, magasiner og artikler om graviditet, samt observert aktiviteten på internettsteder for gravide.

Foster med meninger

Malin Ravn har skrevet doktorgradsavhandling om kvinner og graviditet.

Malin Ravn har skrevet doktorgradsavhandling om kvinner og graviditet.

Den medisinske forskningen spiller en stor rolle for at den gravide kvinnen og hennes omgivelser oppfatter fosteret som en person lenge før det blir født.

– Vi vet at fosteret formmessig er ferdig utvikla når det er tolv uker gammelt. Vi vet også når mange spesifikke ting skjer, som når fosteret får fingre og tær, og det blir lettere å følge med på utviklingen, sier Ravn.

Hun mener det har foregått en subjektivering av fosteret siden slutten av 1980-tallet. Vi oppfatter fosteret som et individ med egne meninger. Det sier fra hvis det er noe det ikke liker ved å sparke eller bli urolig. En av kvinnene Ravn dybdeintervjuet understreket dette svært tydelig i en av sine mer humoristiske beskrivelser om forholdet mellom henne og fosteret:

«Og så var jeg på kino og så Matrix – som er forferdelig mye skyting og bombing – masse lyd hele tiden. Og personen i magen syntes ikke at det var det minste ålreit, så da hadde vi en sinnssyk krangel, for jeg nektet å gå ut: jeg måtte se den ferdig. Det oppleves akkurat sånn som det er: Du har to personer i en kropp som ikke er enige. Jeg vant, selvfølgelig, for jeg har beina.»

Jente eller gutt?

Ultralyden som rutinemessig ble tatt i bruk i Norge på midten av 1980-tallet, har gjort det mulig for oss å se fosteret tydelig mens det ennå ligger i mors mage. Man kan se øyne og nese, hender og føtter. Og et av de viktigste punktene når det gjelder vår oppfatning av fosteret som en person, er at vi kan få vite hvilket kjønn det er.

– Mange sier at først etter å ha sett hvilket kjønn det er, blir fosteret en person med personlighet. For oss er kjønn en så sentral del av det å være menneske at vi nesten ikke kan se for oss en person uten at vi kobler det til kjønn. Enkelte synes det er ubehagelig å holde et nyfødt barn før de vet om det er gutt eller jente. Da vet vi for eksempel ikke hvordan vi skal tolke barnets bevegelser, forteller Ravn.

Kulturelle forskjeller

Hvordan man betrakter et foster, varierer mye fra kultur til kultur. I enkelte kulturer er man først en person etter at man har klippet håret for første gang. Andre steder må man ha giftet seg, ha en viss posisjon i et slektskapsnett eller til og med dø. Barn, og i særlig grad fostre, blir ofte ikke betraktet som personer, fordi de ikke kan handle selv og ikke er innskrevet i det sosiale liv. De er fremdeles knyttet til morskroppen på en eller annen måte.

I vår samfunnsforståelse som er basert på individualisme, henger individ, kropp og person svært tett sammen. Vår forståelse av barnet som en adskilt del fra mora, blir stadig sterkere.

– Dette ser vi blant annet på dødsannonser hvor «Døde i mors liv» har blitt vanligere. I 1992 ble også gravferdsloven endret, slik at fostre kunne få sin egen grav i stedet for å bli gravlagt i en fellesgrav. Det viser at fosteret plutselig betyr noe mer for oss – det er ikke bare organisk materiale, forklarer Ravn.

Etiske kvaler

I USA har denne måten å betrakte fosteret på, fått ekstreme følger. Der har det gått så langt at kvinner som kolliderer i fylla og spontanaborterer, risikerer å bli siktet for drap.

– Fosteret har blitt et rettssubjekt på lik linje med, og noen ganger over kvinnen, sier Ravn.

Hun tror ikke dette vil skje her i landet. Likevel ser forskeren enkelte konsekvenser, særlig etiske.

– De gravide kvinnene blir stadig advart mot nye ting som kan skade fosteret. Hvis man ser på fosteret som en person, blir kvinnen ekstra engstelig for følgene av det hun gjør. Er det greit å bruke mikrobølgeovnen eller ikke, bør jeg spise det eller ikke? Hvis fosteret dør, kan det bli en større belastning. Kvinnen vil lure på om barnet hennes hadde det vondt og om hun har oversett tegn.

Ravn ser potensialet for en heftig debatt i Norge, men tror ikke det går så langt at det får konsekvenser for abortlovgivningen.

– Kvinners stilling er på enkelte områder langt sterkere i Norge enn i USA. En debatt vil dermed ikke få like stor gjennomslagskraft, mener hun.