Oslo mest overvåket

Hovedgatene i Oslo er blant de mest overvåkede i hele Europa. Men de som skal følge med på kameraene i Tigerstaden er ikke alltid like våkne.

– Vi fant mange kameraer og mange systemer under kartleggingen vår, men det samlede inntrykket er ikke så mye at Storebror ser oss, heller at mange lillebrødre følger oss, forteller Ann Rudinow Sætnan, som er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statstvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU). Sætnan leder den norske delen av et prosjekt kalt «UrbanEye».

Ser knapt på skjermene

Sætnan forklarer at det finnes mange små systemer, men at det er liten eller ingen koordinering mellom dem. Bare noen få har operatører eller vektere som ser på hele tida. Noen har knapt skjermene slått på, andre steder tar butikkenes vanlige ansatte en titt på skjermen innimellom andre oppgaver. Men de fleste tar opptak på videobånd som blir lagret i inntil en uke.

– Jevnt over er overvåkningsintensiteten lav, hevder Sætnan.

Førsteamanuensis Ann Rudinow Sætnan har studert hvordan store bygater overvåkes.

Førsteamanuensis Ann Rudinow Sætnan har studert hvordan store bygater overvåkes.

Sju land med i prosjektet

I forskningsprosjektet granskes overvåkningen som skjer av store publikumsgater i en rekke byer. Dette er et stort europeisk forskningsprosjekt hvor også Danmark, Storbritannia, Østerrike, Tyskland, Ungarn og Spania deltar.

Sammenlignet Oslo og København

Sætnan har særlig sammenlignet København og Oslo. I Oslo talte forskerne kameraer på Karl Johan på strekningen fra Oslo S til Nationaltheateret, og ned Roald Amundsens vei til Rådhuset. I København gjaldt tellingen «Strøget», fra operaen til Rådhuset.

Langs Karl Johan hadde 38,4 prosent av butikkene videoovervåking, mens andelen i København var 31,8 prosent. I Oslo kommer i tillegg politiets egen overvåking av strekningen Oslo S – Egertorget.

Ingen overvåking i reisebyråene

Lovene i begge land krever at publikum varsles med skilt, men det er stor forskjell i hvordan dette etterleves. Oslo-butikkene viste seg å være mest lovlydige. Her fant forskerne 16 steder med videoovervåkning, som ikke hadde synlig skilting. I København var det 34 slike «hemmelige» kameraer.

Mye skjer på skjermen, men få følger med.

Mye skjer på skjermen, men få følger med.

I begge byer hadde samtlige banker videoovervåkning, men ingen reisebyråer. Det var også en tendens til at butikker med kostbare varer hadde mer hyppig videoovervåkning i København enn i Oslo. I Norges hovedstad var imidlertid videoovervåkingen mer utbredt i hurtigmatkiosker og butikker med ungdomsklær.

Hjelp fra juniorforskere

På årets forskningstorg i Trondheim sto Sætnan på en egen stand og fikk hjelp av besøkende juniorforskere til å kartlegge bruken av kameraer i Trondheim.

De som meldte seg som juniorforskere fikk i oppdrag å sjekke enkelte områder hvor de skulle:

  • se etter skilt om videoovervåkning.
  • se etter kameraer.
  • spørre de ansatte om systemet.

I det videre europeiske forskningsprosjektet skal Sætnan og hennes kolleger se nærmere på de som følger med på skjermene. Hva slags opplæring får de? Hva ser de egentlig etter? Hva gjør de med det de ser? Og hvordan oppfører folk seg i overvåkede områder?

Senere skal forskerne også kartlegge hvilke holdninger publikum har til denne type overvåking.

Hele prosjektet «UrbanEye» avsluttes vinteren 2004.