Dyslektikere farlige bak rattet?
Dyslektikere med motoriske problemer ser ut til å ha lengre reaksjonstid i trafikken enn friske folk. Dersom dette stemmer, kan følgene bli at dyslektikerne må ta flere kjøretimer.
En av ti nordmenn har dysleksi. Mange av disse har også motoriske problemer. Hvordan denne gruppen klarer seg som bilister, har ikke vært undersøkt. Forskere ser det som sannsynlig at denne gruppen oftere blir innblandet i trafikkulykker enn funksjonsfriske sjåfører. Hypotesen skal nå testes ut. Førsteamanuensis Hermundur Sigmundsson ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU, leder pionerprosjektet om trafikksikkerhet, i samarbeid med universitetet i Oxford i England.
Forskere ved Oxford-universitetet ser ut til å ha funnet den nevrologiske årsaken til dysleksi; nervecellene som sender visuell informasjon fra øynene til synsområdet i hjernebarken, flytter informasjonen langsommere hos dyslektikere enn hos friske. Dyslektikere har derfor problemer med å oppfatte raske forandringer i omgivelsene. Sigmundsson mener det derfor er god grunn til å anta at denne gruppen mennesker vil ha problemer med å ferdes i trafikken.
– De fleste av oss opplever sjelden situasjoner hvor omgivelsene er mer skiftende enn nettopp i trafikken. Det er derfor logisk at evnen til å oppfatte raske forandringer i omgivelsene er av stor betydning for den enkelte bilist og da naturligvis for den generelle trafikksikkerheten, sier han.
Dersom Sigmundssons forskningsteam finner at hypotesen stemmer, vil det kunne få store konsekvenser for kjøreopplæringen.
– Flere kjøretimer eller kanskje kjøreforbud kan være mulige følger, sier forskeren. Han presiserer imidlertid at intensjonen ikke er å parkere sjåfører med motoriske problemer. – Via blant annet målrettet og spesifikk trening av det visuelle systemet eller mer erfaring fra reelle trafikksituasjoner, er det fullt mulig å bedre reaksjonstiden. Konklusjonen på undersøkelsen vil foreligge først neste sommer.
Sett i lys av at hver tiende nordmann har dysleksi, hvorav mange av disse også har motoriske problemer, var det med en viss undring Sigmundsson oppdaget at det aldri tidligere er gjort en tilsvarende studie i Norge. Internasjonalt er det også forsket lite på sammenhengen mellom trafikksikkerhet og visuell informasjonsbearbeiding, opplyser forskeren som har jobbet med motoriske problemer siden 1995.
Et utvalg på mellom 50 og 100 personer skal delta i prosjektet. Disse skal testes i reaksjonsevne under kjøring, i simulator på SINTEF. Dernest vil de gjennomgå to nevrofysiologiske tester, begge utarbeidet ved universitetet i Oxford.
Den ene testen vil måle forsøkspersonens evne til å oppfatte raske forandringer i omgivelsene, mens den andre blir mer som en kontrolltest å regne. Formålet er å kartlegge vedkommendes kapasitet i visuell informasjonsbearbeiding. Prosjektet finansieres av Statens Vegvesen.
