– Tvilsom forbedring å lamme ansiktet med Botox
Kronikk publisert 12.09.14
– Det kan hende at en blir deiligere med Botox. Men det kan være en viss fare for å bli både dum og deilig ettersom Botox svekker evnen til å oppdage følelser, og dermed nedsetter evnen til kommunikasjon og samhandling, mener Arne Vikan, spesialist i klinisk psykologi, NTNU.
En gravemaskinfører er avbildet i ferd med å få en sprøyte i ansiktsmuskelen «procerus». Procerus trekker huden mellom øyenbrynene nedover og lager «sinnarynken», som kan få folk til å se «strenge» eller irriterte ut. Botox lammer muskelen slik at rynken forsvinner «nesten umiddelbart» ifølge opplysning på internet.
Inne i Adresseavisa får vi vite at en av ti som ønsker å fjerne rynker er menn. Freddy gravemaskin forteller at det nå snakkes vel så mye om Botox som damer i byens voksne maskuline miljøer. Han mener å kjenne på et økt press for å se bra ut, og kan ha rett i det. Kanskje er vi i ferd med å få et originalt og ækt trøndersk «bart & botox» mannsideal.
Men det kan være en tvilsom forbedring å lamme ansiktsmusklene med Botox. Millioner av års utvikling av det særegne, lite behårete menneskelige ansiktet er bygd opp med sikte på bevegelighet. For dette formålet er det spent opp et tøyelig lag hud over et ytre og et indre lag muskler. Botox siktes inn mot det ytre laget. Det består av et stort antall mindre muskler som påvirker bevegelsene i panna, rundt øynene og øyenbrynene og ved munnen og munnvikene.
Charles Darwin hevdet i 1873 at det bevegelige ansiktet er utviklet videre fra følelsesuttrykk hos dyr til et instrument for utveksling og samhandling hos mennesker. Huden og musklene kan forme fem-seks ansiktsuttrykk for følelser som er gjenkjennelige over hele verden. Med uttrykkene for glede, sinne, frykt, tristhet, overraskelse og avsky kan vi «fortelle» hva vi synes om ting og forhold uavhengig av språk fra ca. et-årsalderen.
Botox begrenser bruken av dette globale følelse-språket. Det er kanskje ikke så viktig. Vi har jo alltids et verbalspråk å uttrykke oss med. Men Botox begrenser også andre, mer dyptgående sider ved det bevegelige ansiktet. Dette bestemmes av to forhold. For det første er det ikke bare slik at ansiktet uttrykker en følelse. Uttrykket er eller inngår i følelsen. En rekke forsøk har vist at personer som blir ledet til å lage uttrykket for en følelse kan få et mildt innslag av følelsen. Holder du for eksempel en blyant med tennene på tvers i munnen vil du få fram et smil – og kjenne en lett glede.
For det andre formes ansiktsuttrykket av uttrykket i andre menneskers ansikt. Ansikt med uttrykk for en bestemt følelse (glede eller sinne) vist på en PC-skjerm stimulerer til samme uttrykk (etterligning) hos den som ser på. Det viktigste med dette er at etterligningen skjer selv når ansiktet vises i så kort tid (30 millisekunder) at det er umulig å vite hva som er vist. Registreringen skjer med andre ord subkortikalt, det vil si utenfor bevisstheten.
Ifølge denne forskningen er ansiktet innstilt på å fange opp og videreføre stemninger og følelser hos andre mennesker. Dette bestemmer ansiktet som vår sosiale «stemmegaffel», det som kopler oss på og rettstiller oss i samspillet med andre. Spedbarn bekrefter hvor viktig dette er med å foretrekke ansiktet framfor all annen stimulering, og med å etterligne bevegelser i tunge og munn timer- og uttrykk for følelser noen uker etter fødselen.
Siden uttrykket bestemmes av ansiktsmusklene er det rimelig å tro at Botox griper inn i den finstilte funksjonen som ansiktet har. Vi kan anta at når behandlingen stopper spenninger som skal formidle følelser, vil Botox undergraver evnen til å gjenkjenne eller bedømme følelsesuttrykket hos andre mennesker. Nettopp dette var grunnlag for hypotesen for et forsøk som David Neal og Tanya Chartrand rapporterte i «Social Psychology and Personality Science» i 2011.
Neal og Chartrand rekrutterte kvinner som ønsket å starte kosmetisk behandling til to grupper: En gruppe som fikk behandling med Botox og en som fikk injeksjoner med Restylane, som ikke har muskelhemmende effekt. Alle deltagere ble testet for evnen til å gjenkjenne uttrykk for følelser i ulike ansikter på en PC-skjerm. Resultater var klare på at Botox-kvinnene, som ikke var ulik de andre i utgangspunktet, hadde svakere resultat på testen enn de som ikke lammet ansiktsmusklene sine. Når Botox svekker evnen til å oppdage følelser på denne måten, så nedsetter det også evnen til kommunikasjon og samhandling.
Forsøket var begrenset, det deltok bare 16 kvinner i hver gruppe, og en ville ha ønsket en eller flere oppfølginger for å være sikker på konklusjonene. På den andre siden brukte forskerne et svært enkelt, direkte og grovt mål på evnen til å fange opp følelser. Det kan tenkes en variasjon av andre, mer sensitive tester. Et eksempel er at det eneste forsøket i samme retning ser ut til å være en doktorgrad fra 2012, hvor bruk av Botox så ut til å forringe evnen til å forstå språklige uttrykk for emosjoner.
Det kan være at vi må nøye oss med å anta at når Botox nedsetter bevegeligheten i ansiktet, så hemmer det virkemåten til vårt kanskje mest dyptgående og finstilte sosiale instrument. Og når det dreier seg om evnen til å uttrykke og gjenkjenne følelser, så handler det om emosjonell intelligens. Det kan hende at en blir deiligere med Botox, men det kan altså være en viss fare for at en kan bli både dum og deilig.
(Omtalen av ansiktet er tatt fra Arne Vikan: Innføring om emosjoner. Akademika forlag, 2014)
Denne kronikken ble først publisert hos Adresseavisen, 11.09.14.
