Når er det riktig å gi støtte til omstilling?

Kommuner som mister mange arbeidsplasser kan søke offentlig støtte til omstilling. Men hvilke kriterier skal brukes for å gi offentlige omstillingsmidler? Og når er det riktig å avslå? Et nytt analyseverktøy kan hjelpe offentlige aktører med å ta riktige beslutninger.

De siste årene har flere kommuner i Trøndelag fått offentlig støtte til omstilling etter at hjørnesteinsbedrifter er blitt borte. Rissa kommune fikk støtte i 2015, da verftet Noryards Fosen gikk konkurs etter nedgang i den internasjonale etterspørselen etter nye skip. Også Lierne mottok omstillingsstøtte, etter at lefsebakeriet ble nedlagt i 2014.

I disse dager vurderes det om Midtre-Gauldal kan få støtte etter at næringsmiddelbedriften Norsk Kylling besluttet å flytte ut av Støren.

Nytt verktøy for vurdering av søknadene

Når hjørnesteinsbedrifter blir borte kunne vi overlatt utfordringen til kommunen og arbeidstakerne selv – og satset på at nye arbeidsplasser vil dukke opp «av seg selv». I Norge gjør vi ikke det. Både av hensyn til den enkelte arbeidstaker, og til lokalsamfunnet for øvrig, sørger storsamfunnet for at overgangen fra det gamle næringslivet til et nytt skal bli mest mulig smertefritt.

For å få størst mulig effekt av offentlige penger, er det likevel viktig å identifisere de kommunene som i størst grad har behov for, og nytte av, omstillingsmidler. Dette er bakgrunnen for at Innovasjon Norge og Panda Analyse, i samarbeid med SINTEF, har utviklet et nytt og egnet verktøy som kan gjøre beslutningen enklere.

Enhetlige forutsetninger

Verktøyet inngår i befolknings- og sysselsettingsprognosemodellen Panda (Plan- og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked). Den er laget slik at det skal være enkelt for de offentlige aktørene – Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet – å vurdere tildeling i hvert enkelt tilfelle. Verktøyet sikrer enhetlige og sammenlignbare forutsetninger for prognosene på tvers av kommuner, noe som vil gi et bedre faktagrunnlag for behandling av søknader om omstillingsmidler.

Når offentlige aktører vurderer omstillingsstøtte, er det tre spørsmål som står sentralt:

• Hvor mange ansatte er det bedriften som forsvinner, målt i forhold til totalt antall ansatte i kommunen.
• Er andre bedrifter i kommunen underleverandør til hjørnesteinsbedriften?
• Er de ansatte som mister jobben tilknyttet en større bo- og arbeidsmarkedsregion, som potensielt kan fange opp ledig arbeidskraft etter avvikling av hjørnesteinsbedriften?

Tegner totalbilde

Panda gjør det enklere å besvare disse spørsmålene ved hjelp av en konsekvensanalyse som ser både på sysselsettingseffekter, befolkningsprognose med effekter av fra- og tilflytting og kommunens sårbarhet målt ved ulike statistikkindikatorer.

Denne analysen bidrar til å tegne et totalbilde av hvor alvorlig situasjonen er for kommunen, og gir retningslinjer for om kommunen får omstillingsmidler eller ikke. Totalbildet som fremkommer, påvirker også størrelsen på det beløpet kommunen eventuelt tildeles. I tillegg til de målbare størrelsene som kan dokumenteres, blir det også gjort en skjønnsmessig avveining i de enkelte tilfeller.

Behovet for omstilling har de seneste årene stått høyt på den nasjonalpolitiske agendaen. Lokalt og regionalt omstillingsarbeid har imidlertid pågått i flere tiår. Hensikten har vært å sikre eksisterende arbeidsplasser, og å bidra til å etablere nye, lønnsomme arbeidsplasser.

En omstillingskommune kan søke om midler til omstillings- og nyskapingsarbeid fra fylkeskommunen over en periode på inntil seks år. Disse pengene blir bevilget med gitte rammer og krav til resultater.

Spennende for Midtre Gauldal

For omstillingskommunene Lierne og Rissa/Leksvik er vurderingen at hjelp utenfra er en forutsetning for at lokalsamfunnet og de gjenværende bedriftene skal kunne utvikle seg videre og skape vekst og arbeidsplasser lokalt. De fleste omstillingsområdene, både i og utenfor Trøndelag, rapporterer om positive resultater og effekter som direkte følge av omstillingsprogrammet.

Det er alltid utfordrende å påvise om en positiv utvikling er direkte forårsaket av omstillingsprogrammet eller ville skjedd uansett. Så lenge de regionalpolitiske målene i Norge er å bevare det eksisterende bosettingsmønsteret, samt utnytte naturressursene og de menneskelige ressursene der de er, vil det likevel være nødvendig å sette inn ekstraordinære tiltak i kommuner som opplever dramatisk bortfall av arbeidsplasser.

Det finnes mange årsaker til at bedrifter avvikler driften eller flytter. Økt internasjonal konkurranse, etterspørselssvikt, strukturelle endringer utenom bedriften, eller strategiske beslutninger i bedriften er noen eksempler. Kommuner kan også rammes når offentlige arbeidsplasser blir lagt ned eller flyttes.

Det blir nå svært spennende å se om den strategiske beslutningen om utflytting av Norsk Kylling blir vurdert å være så alvorlig for Midtre Gauldal kommune at storsamfunnet også denne gang vil rykke inn for å bevare og utvikle det lokale næringslivet. Forhåpentligvis kan Panda bidra til å gi svaret.

Kronikken sto første gang i Adresseavisen, fredag 15. desember 2017