– Fiskeri- og bryggerinæringa bør lære av hverandre
Oppdretts- og bryggeribransjen har mer til felles enn man kanskje skulle tro. De er begge avhengige av de viktige mikrobene.
Forsker Kari Attramadal i SINTEF er ekspert på mikrobiologisk balanse og kontroll i lukkete anlegg. Denne dagen er hun deltaker på konferansen Tekset i Trondheim, hvor temaet er innovasjon og settefisk.
Attramedal forsker spesielt på produksjon av yngel. Dette er nyklekkede fiskeunger som fôres en tid i tanker på land før de settes ut i sjøen for videre vekst.
Mye av hverdagen for fiskeoppdretterne er å sørge for at fiskene har det bra og at de ikke pådrar seg sykdommer:
– Fokuset i vår bransje har vært å stoppe alt som kommer inn av bakterier. Men dette er ikke optimalt. Det fins bakterier som er bra for fiskens helse. Gjennom forskning og bruk av økologiske tilnærminger bruker vi metoder for å jobbe med miljøforholdene som er der og på denne måten skaper vi stabile forhold for fisken, sier Attramadal.
Dette kan gjøres gjennom for eksempel at vannet behandles riktig, at det tilføres riktig mengde mat og gjennom effektivt renhold.
Nå slår forskeren et slag for at oppdrettsnæringa kan lære av andre bransjer som jobber med mikrobiologi, og omvendt. For eksempel jobber bryggerinæringa mye med hygiene og “de gode bakteriene”:
– Mens vi som jobber med oppdrett har vært opptatt av sykdommer, har bryggeri-entusiastene vært mer opptatt av mikrobiologisk balanse. Jeg er helt sikker på at de to bransjene kan bli enda flinkere til å lære av hverandre. Derfor er det fint å møtes på en konferanse som Tekset, sier SINTEF-forskeren.
– Her kan vi dele kunnskap om alt fra målemetoder til ulike bakteriekulturer, for å forstå enda mer av eget fagfelt på tvers av bransje.
Viktig med renhold
Lærer av hverandre: Bryggerimester Anders Cooper og forsker i SINTEF Kari Attramadal. Foto: Ingvil Snøfugl
Austmann Bryggeri ble startet av tre kompiser i 2013 og i løpet av bryggeriets to første leveår, ble det lansert 60 ulike typer øl. For et bryggeri er mikrobiologi, gjæring, bakterier og renhold en viktig del av hverdagen. Med andre ord: De har mange av de samme utfordringene som oppdretterne jobber med.
Bryggerimester Anders Cooper brygget 50 liter øl i uka før han bestemte seg for å gjøre dette til et yrke.
– Hadde jeg skjønt at jeg skulle starte opp et bryggeri under studietiden, ville jeg studert mikrobiologi. Garantert, sier Cooper.
– Gjæringen tar knekken på det meste av bakteriene. Men vi er likevel veldig opptatt av renhold. Hvis vi ikke er nøye med dette, kan vi få problemer med uønsket bakterievekst og krysskontaminering og dermed usmak på ølet, sier han.
Vil forske på øl
De tre ungguttene som startet bryggeriet hadde ingen penger selv, så de fikk låne av mødrene sine.
I dag blir ølet de lager brygget på melketanker og jevnlig eksperimentering har ført til mange ulike smaker. Men nå vil gründerne gå enda grundigere til verks. De har derfor alliert seg med forskere fra NTNU i jakten på å finne en gjær som er spesiell for Trøndelag.
– Vestlandet har kveik, som er gjærstammer som er spesiell for det området og som de har gjort stor suksess med. Vi ønsker å finne vår unike gjærstamme fra dette distriktet. Det skal forskerne hjelpe oss med, sier Cooper.
Forskningsprosjektet vil i første omgang pågå over et halvt år, hvor mikrobiologer fra NTNU er involvert.
– Jeg ønsker selv å studere mikrobiologi. Jeg ønsker å skjønne mer hva som skjer. Nå er alt vi vet basert på observasjon og prøving og feiling. Vi har klart å lage mye god øl av det, men det hadde vært gøy å lære mer, sier han.
– Hva skal dere bidra med inn i forskningsprosjektet?
– Vi skal teste ut de ulike gjærstammene de finner fra gamle gjæringskar. Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg, sier bryggerigründeren.
I tillegg til å få høre om hvordan bryggerimesteren tenker rundt mikrobiologi og deres utfordringer i forhold til dette, fikk konferansedeltakerne også tilbud om å en omvisning på bryggeriet.
