Søvn og psykisk helse hos barn henger sammen

Småbarn som bruker lang tid på å sovne om kvelden eller som våkner mange ganger om natta, har satt mang en fortvilet mamma og pappa på prøve. Trøtte foreldre får ofte beskjed om at nattevåk hører småbarnsperioden til, og at det snart vil gå over av seg selv – men sånn er det ikke for alle.

Forskere ved Psykologisk institutt ved NTNU har gjennom en omfattende kartlegging av nærmere 1000 småbarn avdekket at seriøse søvnproblemer hos små barn kan gi konsekvenser på sikt.

Studien viser at fireåringer med søvnlidelser har høyere risiko for å utvikle symptomer på psykiske problemer som seksåringer, sammenlignet med barn som sover godt.

Samtidig har fireåringer med psykiske symptomer større risiko for å utvikle en søvnlidelse som seksåringer, sammenlignet med barn som ikke har slike symptomer.

Gjensidig sammenheng

Førsteamanuensis og psykologspesialist Silje Steinsbekk.
Foto: Therese Lee Støver VIS MER

– Det er vanlig at barn har perioder der de sover dårlig, men hos noen er problemene så omfattende at det er snakk om en søvnlidelse. Vår forskning viser at det er viktig at barn med søvnlidelser blir identifisert, sånn at det kan settes inn tiltak. Å sove dårlig eller for lite har konsekvenser for hvordan barnet fungerer i det daglige, men vi har vist at det også kan ha følger på sikt.

Det sier førsteamanuensis og psykologspesialist Silje Steinsbekk ved Psykologisk institutt, NTNU.

Hennes tidligere forskning på sammenhengen mellom søvnlidelser og psykiske problemer hos barn har vist at fireåringer med søvnlidelser oftere også viser symptomer på psykiske problemer.

Den nye studien, som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, viser at sammenhengen mellom søvnlidelser og psykiske problemer også er til stede over tid, og at sammenhengen går begge veier.

Grundige intervjuer og diagnose

Vi vet at 20–40 prosent av små barn sliter med søvnen på en eller annen måte, men vi mangler tall på hvor mange som lider av en diagnostiserbar søvnlidelse.

NTNU-forskerne har gjennomført diagnostiske intervju med foreldrene til barna som har deltatt i studien. Intervjuet er basert på diagnosemanualen DSM-IV, som inneholder de offisielle diagnostiske kriteriene for psykiske lidelser.

1000 fireåringer har deltatt i studien. Foreldrene til rundt 800 av disse barna ble igjen intervjuet to år senere. Den omfattende studien er en del av forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim, som undersøker forekomst, forløp og risikofaktorer for utvikling av psykiske helseplager hos barn.  Gjennom prosjektet følges barna og deres foreldre opp hvert andre år.

– Tidligere studier av søvnvansker hos barn har i hovedsak benyttet spørreskjema, med spørsmål som «Har barnet ditt søvnvansker?». Hva foreldre definerer som søvnvansker vil derimot variere. I det diagnostiske intervjuet stiller vi foreldrene spørsmål helt til vi er sikre på at vi har nok informasjon til å vurdere hvorvidt et symptom er tilstede eller ikke. Informasjonen vi har samlet inn er derfor mer pålitelig enn informasjonen vi får fra spørreskjema, forklarer Steinsbekk.

Hva kommer først?

God søvn er viktig for den mentale helsen. Foto: Thinkstock VIS MER

Kan vi si at dårlig søvn gir psykiske problemer – eller er det psykiske problemer som gir dårlig søvn? Funnene fra studien tyder på at sammenhengen går begge veier.

Én mulig forklaring på det kan være at begge tilstandene er biologisk determinert, for eksempel at det skyldes felles underliggende genetikk.

En annen forklaring kan være at utilstrekkelig søvn gir generell funksjonsnedsettelse, og at risikoen for andre problemer derfor øker – på samme måte som psykiske symptomer ofte medfører dårligere hverdagsfungering, noe som igjen kan påvirke søvnen negativt.

Ond sirkel

Kanskje deler søvnlidelser og psykiske lidelser de samme risikofaktorene – og kanskje vil et barn som viser tegn på angst eller en adferdsforstyrrelse, lett havne i en ond sirkel, der barnet havner i konflikt med de voksne, blir aktivert og får vansker med å sovne.

Dessuten kan det være at vanskelige og negative tanker stjeler både energi og nattesøvn, og gjør oss urolige og deprimerte hvis vi ikke klarer å få kontroll over dem.

– Gitt at såpass mange barn lider av insomni, og bare drøyt halvparten «vokser det av seg», er det viktig å tilby grundig kartlegging og god behandling. Kanskje kan også tidlig behandling av psykiske helseplager forebygge utvikling av søvnlidelser, siden psykiske symptomer øker risikoen for utvikling av insomni, sier Steinsbekk, som understreker at dette er noe som må undersøkes i videre forskning.

Søvnløshet er mest utbredt

Studien viser at insomni, eller søvnløshet, er den mest utbredte søvnlidelsen. Barn som lider av insomni strever med innsoving og mange oppvåkninger. 16,6 prosent av fireåringene i undersøkelsen har insomni, og 43 prosent av disse har fortsatt insomni som seksåringer.

Videre øker insomni i fireårsalderen risikoen for symptomer på angst, depresjon, ADHD og adferdsforstyrrelser i seksårsalderen. Etter at forskerne hadde tatt høyde for barnas psykiske symptomer ved fireårsalderen, forsvant sammenhengen mellom insomni og ADHD.

Samtidig har barn som viser symptomer på angst, depresjon, ADHD og adferdsforstyrrelser som fireåringer, større risiko for å utvikle insomni som seksåringer. Da symptomer for insomni ved fireårsalderen ble kontrollert for, forsvant sammenhengen mellom insomni og angst.

Eksempler på andre typer søvnlidelser er hypersomni, altså en ekstrem trang til å sove, og ulike tilfeller av parasomnier, som mareritt, nattskrekk og søvngjengeri. Disse tilstandene er mindre vanlige, og studien viser også at de, med unntak av søvngjengeri, i større grad er forbigående.

Referanser:

Silje Steinsbekk, Turid Suzanne Berg-Nielsen og Lars Wichstrøm (2013) Sleep Disorders in Preschoolers: Prevalence and Comorbidity with Psychiatric Symptoms. Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics., vol. 34 (9)

Silje Steinsbekk og Lars Wichstrøm (2015) Stability of Sleep Disorders From Preschool to First Grade and Their Bidirectional Relationship With Psychiatric Symptoms. Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics