Vil ha raskere hjelp til hjertesyke
Flere kvinner dør av hjerteinfarkt enn av brystkreft. Mange av dem vet ikke engang at de har hjerteproblemer. En ny undersøkelse håper å finne ut hvorfor.
Hjerteproblemer har i årevis blitt sett på som et typisk mannlig fenomen. I år 2000 utgjorde imidlertid kvinner hele 46 prosent av alle som døde av hjerteinfarkt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Doktorgradsstipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Mona Løvlien har forsket på kjønnsforskjeller i forbindelse med hjerteinfarkt i flere år. Nå er hun i gang med en omfattende undersøkelse blant ca. 700 hjertepasienter.
– Jeg vil gjerne bidra til at både kvinner og menn får raskere behandling ved akutt hjerteinfarkt. Beslutningsprosessen hos den syke, hvordan man reagerer når man skjønner at noe er galt, er veldig viktig, påpeker sykepleieren.
Skjønner ikke alvoret
En del studier viser at kvinner gjerne venter lengre med å ta kontakt enn menn, og at dødeligheten også er høyere. Løvlien håper undersøkelsen hennes kan si mer om hvilke forskjeller som eksisterer mellom kvinner og menn, og gi økt kunnskap om sykdomsutviklingen hos begge kjønn.
Ryggplager kan være tegn på hjerteproblemer hos kvinner.
Det at symptomene hos kvinner gjerne er litt annerledes enn hos menn, kan føre til forsinket diagnostisering. Kvinner har ofte flere tilleggsplager som smerter i rygg, skuldre og armer. Disse kan lett overskygge de klassiske symptomene, og det blir enkelt å finne andre forklaringer enn hjerteproblemer.
– Kvinner, særlig de under 60, regner ikke med å få hjerteinfarkt. Derfor tar det lang tid før de skjønner at det er alvor, og det kan ta lang tid før de kontakter hjelpeapparatet, påpeker Løvlien.
Får ikke diagnose
Men det er ikke bare pasientens egen reaksjon som har betydning for utfallet av et hjerteinfarkt. Løvlien mener det er tre hovedfaser som avgjør hvor raskt man får hjelp:
- 1. Fra man blir syk og til man kontakter hjelpeapparatet
- 2. Fra man ber om hjelp og til man kommer til sykehusdøra
- 3. Fra man kommer til sykehusdøra og til man får behandling
Året før de får hjerteinfarkt har kvinner ofte flere symptomer enn menn, men få av disse får diagnostisert sin hjertesykdom. Løvlien har også funnet en stor forskjell på oppfølgingen kvinner og menn med høyt kolesterol får.
– Menn får i større grad informasjon om hva de skal gjøre for å senke kolesterolet. Det blir ikke betraktet som like viktig hos kvinner, sier hun.
700 pasienter
Mona Løvlien.
Løvliens undersøkelse omfatter rundt 700 kvinner og menn som er utskrevet med hjerteinfarkt for første gang. Pasientene hører til fem sykehus i Midt-Norge og Ullevål.
Spørsmålene bygger i stor grad på en komparativ undersøkelse Løvlien gjorde i 1999 der hun undersøkte hjertepasienter på 11 sykehus. De viktigste punktene stipendiaten ville studere, var hvordan sykdommen utviklet seg, hvordan pasientene opplevde sykdommen og hva de gjorde da de ble syke.
Når resultatene fra den kvantitative undersøkelsen er klare, skal Løvlien også dybdeintervjue 20 av pasientene.
– Det er forferdelig synd at folk kommer så sent til behandling. Ved å gå mer i dybden på beslutningsprosessen hos pasienten, kan vi kanskje få større innsikt i hvor problemet egentlig ligger, tror Løvlien.
