– Man kan ikke alltid ha det komfortabelt

Det er april og bare seks grader i vannet. Men det stopper ikke en gruppe med 10. klassinger fra å gjennomføre svømmeundervisning ute i den iskalde sjøen.

To gutter svømmer med klærne på i kaldt vann. Foto.
Ingen elever rapporterte at de hadde følt seg utrygge. Derimot nevnte mange av de i forkant hadde gru-gledet seg og var spente. De fortalte at usikkerheten de opplevde var noe de bare måtte håndtere, og som resulterte i opplevelser av personlig vekst. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

De våte klærne var tunge og kroppene skalv etter å ha vært i det iskalde vannet. Likevel kommenterte elevene:

«Det er viktig at vi gjør det. Jeg vil også heller gjøre noe som er litt ubehagelig, enn å være inne hele dagen».

Elevene måtte håndtere en situasjon som kunne føles både utfordrende og ubehagelig. Men i etterkant trakk de fram mestringsfølelsen og verdien aktivitetene hadde for dem.

Ville undersøke utendørs svømmeundervisning

– Utesvømmingen ga sterke mestringsopplevelser, og mange fikk til mer enn de trodde i forkant. Det er veldig positivt når skolen kan gi slike læringsopplevelser, sier Ingrid Elnan.

Elnan er doktorgradsstipendiat ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Sammen med kolleger har hun undersøkt hvordan skoleelever opplever utendørs svømmeundervisning i kroppsøvingsfaget.

I dette forskningsprosjektet deltok 260 10. klassinger. 115 elever av disse elevene deltok i tillegg i en kvalitativ spørreundersøkelse, og 57 elever i gruppeintervjuer. Aktiviteten ble gjennomført i april, mai og august.

Å mestre ubehaget

Samuel: Man må jo mange ganger komme ut av en komfortsone hvis man skal få til ting i livet.

Rasmus: Man kan ikke alltid ha det komfortabelt, da går det jo ikke.

Tor: For sånn er ikke livet.

Elnan forteller at dette var noe som gikk igjen i flere av samtalene. Flere elever beskrev en opplevelse av at det i dag er lettere å slippe ubehag enn det var før, både hjemme og i skolen.

Portrett av forsker Ingrid Elnan. Foto.

Ingrid Elnan. Foto: Elin Iversen/NTNU

– Det som var interessant var at elevene mente at de ikke trodde at det var bra for unges utvikling å ha en oppvekst fri for ubehag, sier Elnan.

Barn og unges psykiske helse, trivsel og positive utvikling er avhengig av at de opplever mening i tilværelsen. Med tanke på all den tiden elevene er på skolen, så har det stor betydning hva slags læringsaktiviteter elevene møter der.

– Tidligere forskning viser at 80 prosent av ungdomsskoleelevene i Norge kjeder seg på skolen. Og denne andelen er økende, sier Elnan.

Autentisk læringssituasjon

Tunge våte klær og kroppens fysiske reaksjon på det iskalde vannet, bidro til at læringssituasjonen opplevdes som ekte.

– Når elevene opplever læringsaktiviteten som autentisk, er det lettere å forstå relevansen til livet utenfor skolen. Med innendørs svømmeopplæring vil man aldri få trent på et dynamisk utemiljø med glatte stener, tang og kaldt vann. Dette er elevene nødt til å håndtere når de er ute og bader, forteller Elnan.

Det var elevenes faste lærere som planla og gjennomførte aktiviteten. Elnan poengterer at det var viktig for lærerne å lage en autentisk og trygg læringssituasjon. Elevene så hva som var hensikten, og de fikk kjenne på at de mestret læringssituasjonen.

Trygghet i det usikre

Det var ingen elever som i etterkant rapporterte at de hadde følt seg utrygge. Derimot nevnte mange av de i forkant hadde gru-gledet seg og var spente. De fortalte at usikkerheten de opplevde var noe de bare måtte håndtere, og som resulterte i opplevelser av personlig vekst.

For å få til dette hadde lærerne til elevene en demokratisk tilnærming, som vil si at de tilrettela for elevmedvirkning og autonomi til å velge utfordringer på ulike nivåer.

– For at de usikre elevene skal ønske å delta er det kjempeviktig at læreren gjør terskelen for deltakelse så lav at alle tenker deltakelse er mulig, samtidig som at elevene må oppleve at de selv har kontroll, sier Elnan.

Lærerne ble også oppfattet av elevene som faglig dyktige og omsorgsfulle. Elevene fortalte at det var tydelig hva som var forventet av dem og hva de skulle gjøre.

Elnan forteller at det er avgjørende at læreren kjenner elevene godt, at elevene har tillit til læreren og at de opplever at det er trygt.

– Spesielt interessant var det at flere elever reflekterte over betydningen av slike utfordringer for barn og ungdom. De var enige om at det som er mest komfortabelt ikke nødvendigvis er det som gir mest utvikling og læring, forteller Elnan.

Etterlyser med variert undervisning

Elevene mente det var forskjell på å lære gjennom praktiske aktiviteter i klasserommet og å lære gjennom erfaringer i virkelige situasjoner.

En elev forteller:

«Det er bra læring og så er det også en typisk ting som du husker fra skolen. Det er ikke sånn at du husker mattetimen din, liksom. Du husker de opplevelsene du har ute med klassen.»

Elevene sammenlignet aktiviteten med vanlig skole, og mange ønsket mer variasjon i læringsmetoder og læringsmiljøer. Dette gjaldt både de elevene som i utgangspunktet liker skolen, og de elevene som var mer negative til den vanlige skolen.

– For elevene lå mye av verdien i denne aktiviteten i at de opplevde skolen generelt som teoretisk, stillesittende og innendørs og at de savnet praktisk læring utenfor klasserommet. Dette er noe man kan få til i mange fag, ikke bare i kroppsøving, sier Elnan.

Om undersøkelsen

Studien er gjennomført med elever fra to skoler. Observasjonene av læringsaktivitetene ble gjennomført i april (6 grader i vannet), mai (12 grader i vannet) og august (16 grader i vannet) i fjorden og i en innsjø. Det var ikke mer skolefravær disse dagene, sammenlignet med andre skoledager.

Kilde
Elnan, I., Bjerke, Ø., Lorås, H. og Haga, M. (2026). Pupils’ meaningful experiences in outdoor aquatic education. European Physical Education Review, 1–18.