Et barn står ved siden av en båt på tørt land.
Medfølelse gjør det lettere å forstå hvordan klimaendringene rammer andre. Men følelsene som ligger bak varig endring, er mer sammensatte enn som så. Foto: Thinkstock

Følelser betyr ikke så mye for klimavennlig atferd

Ny forskning viser at sinne, håp og medfølelse kanskje har mindre betydning for klimavennlig atferd enn tidligere antatt.

Følelser brukes ofte for å inspirere folk til å ta miljøvennlige valg. Men hvor effektive er de egentlig når det gjelder å skape varig endring?

Kanskje ikke så effektive som vi har trodd, ifølge en ny studie der deltakerne fikk mulighet til å la handling følge ord.

Forskerne undersøkte hvordan tre klimarelaterte følelser – sinne, medfølelse og håp – kan bidra til å øke miljøvennlig atferd. Deretter fikk deltakerne mulighet til å donere honoraret de hadde fått for å delta, til veldedige formål.

Resultatene overrasket forskerne.

– Vi visste allerede at folk blir mer motiverte og får sterkere intensjoner når de er sinte, forklarer Christian Klöckner, professor ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Han forsker på hvorfor mennesker tar miljøvennlige eller miljøfiendtlige valg.

– Når folk får dårlig samvittighet, er de mer villige til å godta klimapolitikk. Og vi vet at folk må ha håp om at det er mulig å gjøre noe. Ellers gjør de ingenting, fortsetter han.

– I denne nye studien ville vi sette folks intensjoner på prøve.

Sinne, medfølelse og håp

Betydningen av disse motiverende faktorene er undersøkt i tidligere studier:

  • Når folk blir sinte, er de mer tilbøyelige til å ville stille dem som begår klimakriminalitet, til ansvar.
  • Medfølelse kan gjøre folk mer villige til å støtte dem som rammes.
  • Og håp kan gi folk tro på at det nytter å handle.

Den nye studien omfattet over 2000 personer i Norge og Polen. Alle deltakerne fikk 200 kroner eller 20 zloty og ble presentert for en rekke korte historier som skulle vekke ulike følelser knyttet til klimaet.

Mot slutten av studien ble deltakerne invitert til å donere deler eller hele beløpet de hadde mottatt – til veldedige formål.

– Vi brukte disse historiene for å undersøke om deltakerne hadde til hensikt å gjøre noe, sier Klöckner.

– Svært få – knapt noen – ga mer penger som følge av følelsene de var blitt eksponert for, sammenlignet med personer som ikke leste historiene. Vi ble overrasket, innrømmer Klöckner.

– Vi ga dem også et annet alternativ: å arbeide seg gjennom en rekke ganske kjedelige ark der de måtte finne mønstre. Til gjengjeld donerte vi som arrangører penger på deres vegne. Jo mer de gjorde, desto mer donerte vi.

Deltakerne kunne frivillig utføre opptil 15 ekstra oppgaver. I Polen ble 54 prosent av alle mulige oppgaver fullført, mens andelen i Norge var 38 prosent.

Denne oppgaven, der deltakerne kunne gjøre en konkret innsats, skiller studien fra mye annen forskning på feltet. Det uventede resultatet var at det knapt var noen deltakere som endret atferd som følge av følelsene historiene vekket.

– Svært få, nesten ingen, ga mer penger på grunn av følelsene de hadde blitt utsatt for, sammenlignet med dem som ikke hadde lest historiene. Det overrasket oss, innrømmer Klöckner.

Bildet viser et banner og klimademonstranter.

Fører det til mer miljøvennlig atferd å spille på følelsene? Ikke i så stor grad som tidligere antatt. Foto: Scanpix, NTB

Håp for framtiden

Det betyr ikke at resultatene utelukkende bør tolkes negativt. Funnene er mer nyanserte enn at «folk ikke gjør det de sier at de skal gjøre».

Klöckner og forskergruppen hans ved Institutt for psykologi ved NTNU har tidligere utviklet et verktøy for å måle sammensatte følelser som klimaendringene vekker. Følelsesbildet ser ut til å være mer komplisert enn det enkle begrepet «klimaangst» gir inntrykk av.

– I et annet prosjekt undersøkte vi psykologiske innstillinger knyttet til energisparing, forklarer Klöckner.

– I en stor studie for å redusere energiforbruket i husholdningene fant vi at tiltakene våre faktisk reduserte energiforbruket. Men de endret ikke folks psykologiske innstillinger.

Noen endrer intensjonene sine når de får informasjon som vekker følelser. Men de som faktisk gjennomfører positive endringer, for eksempel ved å redusere strømforbruket, gjør det ikke nødvendigvis av de samme grunnene.

– Den faktiske energisparingen hadde svært lite å gjøre med den enkeltes intensjon om å spare energi.

Et veldedig perspektiv

Ideelle organisasjoner kan ha stor nytte av denne forskningen. Arbeidet deres er ofte avhengig av økonomiske bidrag fra støttespillere. Derfor er det viktig å forstå hva som får folk til å begynne å donere, slutte å donere eller fortsette å gi.

Mottakeren av donasjonene i denne studien var WWF Verdens naturfond. Denise Kohn, seniorrådgiver for fundraising i WWF i Norge, forklarer at organisasjonen bevisst bruker sinne, medfølelse og håp i innsamlingsarbeidet, ofte etterfulgt av en oppfordring til handling.

– Vi vet at giverne våre i gjennomsnitt gir støtte i fem til seks år, sier Kohn. – All ny forskning som kan hjelpe oss med å forstå motivasjonen til giverne bedre, er interessant.

Følelsene knyttet til klimaendringene er særlig utfordrende å forstå, ikke minst fordi problemet er så omfattende.

– Vi har aldri vært spesielt gode til å samle inn penger med klima som eneste tema. Naturen er en mye sterkere inngang. Dagens politiske og geopolitiske situasjon gjør dessuten at andre saker ofte får større oppmerksomhet i offentligheten, forklarer Kohn.

Bekymringene består

Portrett av Christian Klöckner.

Christian Klöckner. Foto: NTNU

Forskningen viser at sinne, medfølelse og håp spiller viktige roller for hvordan mennesker forstår klimaendringene. Men følelsene er ikke tilstrekkelige alene for å skape målbare endringer i atferd.

Sammen med sine polske samarbeidspartnere ved Universitetet i Warszawa viser forskergruppen ved NTNU at motivasjonen bak faktiske endringer er mer sammensatt enn én enkelt, overveldende følelse.

Nå planlegger forskerne en enda større undersøkelse i ti land.

– Vi vil fortsette å forske på dette temaet for å lære mer om forskjellene mellom mennesker, de sammensatte mønstrene i deres følelsesmessige reaksjoner på klimaendringene og hvordan disse henger sammen med faktisk atferd, sier Klöckner.

Referanse: Zaremba D, Marczak M, Michałowski JM, Klöckner CA, Wierzba M, Marchewka A. Impact of anger, compassion, and hope on climate action taking. Sci Rep. 2026 Jun 18;16(1):27882. doi: 10.1038/s41598-026-56796-9. PMID: 42315571; PMCID: PMC13547305.