Derfor bruker du smarttelefonen på kafé
Hvorfor fikler folk med smarttelefonen når de er med andre? Forskere finner tre hovedgrunner.
Kanskje er du en av oss. Vi som sitter med smarttelefonen nesten hele tida, også når vi er med andre. Vi vet det irriterer mange, men vi gjør det likevel. Hvorfor?
Nå har forskere ved NTNU sett på grunnene til at folk på kafeer finner frem telefonene sine, og hvordan dette påvirker kafélivet. De har identifisert tre hovedgrunner:
- Å utsette eller ta en pause fra en samtale. (Frigjørende interaksjonsutsettelse.)
- Å slippe unna en samtale. (Frigjørende interaksjonsskjold.)
- Dele noe med andre. (Innholdsdeling.)
Men hva betyr nå egentlig det?
Sammenvevd med alt annet
Smarttelefonen er den vanligste, personlige teknodingsen. De aller fleste voksne har en.
– Dette gjør smarttelefonen viktig, både sosialt og sosiologisk, slår postdoktor og førsteforfatter Ida Marie Henriksen fast.
Hun er tilknyttet Institutt for tverrfaglige kulturstudier, og står bak en ny artikkel sammen med professor Aksel Tjora og stipendiat Marianne Skaar fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Ida Marie Henriksen og Aksel Tjora. Foto: Steinar Brandslet, NTNU
For bruken av smarttelefon er sammenvevd med alle slags aktiviteter, både de vi gjør alene og sammen med andre. Vi leter opp fristende kafeer på nettet, betaler for bussbilletten til kafeen med den, inviterer venner til å komme over, bruker den for å identifisere musikken som betjeningen har satt på og masser av andre ting.
Smarttelefoner gir oss enda bedre muligheter for å være sosial. Men de kan også gi oss muligheten til å distansere oss fra andre.
Smarttelefonen på kafé
Forskerne oppsøkte 52 personer på kafeer i Trondheim, og dybdeintervjuet dem om mobilbruken deres og hvordan de samhandlet med andre mennesker.
– Vi holdt oss utelukkende til folk som tilsynelatende kjente hverandre fra før og som møttes for sosialt samvær. I tillegg observerte vi 108 andre møter på avstand, som en slags forskerfluer på veggen, sier stipendiat Marianne Skaar.
Vi holdt oss utelukkende til folk som tilsynelatende kjente hverandre fra før og som møttes for sosialt samvær.
Kafeer er i utgangspunktet et sted der du kan velge å være ekstra sosial med andre. Noen bruker det isteden som et sted å gjemme seg unna en stund med god drikke og passe avstand til mennesker, eller som arbeidsplass, gjerne med en laptop eller et nettbrett i tillegg til den allestedsnærværende mobiltelefonen.
Så hva innebærer de tre hovedtypene av mobilbruk?
Noen bruker kafeer som arbeidsplass, men forskerne tok for seg folk som åpenbart møttes for å være sosiale. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
1. Frigjørende interaksjonsutsettelse
En interaksjonsutsettelse er det som finner sted når vi avbryter en samtale med kafépartneren for å sjekke en mail, en lydsamtale, et bilde på Snap eller bare for å se at vi ikke har gått glipp av noe på sosiale medier de siste minuttene.
Dette kalles også «phubbing», at telefonen får oppmerksomheten din istedenfor den du er sammen med i levende live.
Hvordan det blir oppfattet er avhengig av hvordan samtalepartnerne forstår situasjonen. Du kan irritere deg over det, og se på det som uhøflig. Men det er ikke nødvendigvis det.
Hvordan det blir oppfattet er avhengig av hvordan samtalepartnerne forstår situasjonen.
– På den ene siden er det hvordan du gjør denne interaksjonsutsettelsen. Forklarer du den du er sammen med hvorfor du må utsette den fysiske samhandlingen, oppfattes det høfligere enn om du bare forsvinner og «phubber», altså telefonisk ignorerer, den andre. Samtidig kan noen sette pris på en liten pause fra en lengre samtale, og telefonbruken kan dessuten være en naturlig, innvevd del av den sosiale omgangen som finner sted i kafeen, sier Aksel Tjora.
Jo, smarttelefonen kan også brukes som et slags skjold. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
2. Frigjørende interaksjonsskjold
Dette er en litt annen, mer subtil måte for bruk av telefonen enn interaksjonsutsettelsen.
– Når den du er sammen med blir opptatt med sin smarttelefon, kan den den andre i den sosiale settingen ta opp sin smarttelefon for å demonstrere at de også er opptatt og ikke ufrivillig overlatt til seg selv. Eller om du sitter i en gruppe på flere kan du ta opp din telefon for å slippe unna et samtaletema ved å signalisere at du er opptatt. Smarttelefonen tilbyr en pause fra den sosiale situasjonen ansikt til ansikt, sier Henriksen.
Smarttelefonen tilbyr en pause fra den sosiale situasjonen ansikt til ansikt.
Noen av oss tar dette et skritt videre ved å ha mobiltelefonen på stillemodus. Da kan vi late som om vi mottar en viktig beskjed eller samtale, og at vi må skynde oss å svare, ja, kanskje til og med forlate den eller de du sitter sammen med.
Du kan slippe unna mange gørrkjedelige møter om absolutt ingenting interessant på denne måten. Men direkte hyggelig er det vel ikke.
- Les også: Derfor snakker du med folk på festival
Innholdsdeling vil ofte bringe ekstra innhold til samtalen i kafeen, og kanskje berike den. Det er antakelig også den mest sosialt aksepterte bruken av mobilen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
3. Innholdsdeling
Dette er den mer hyggelige eller felles nyttige siden av telefonbruken, og kan innimellom nesten være det motsatte av interaksjonsskjoldet.
– Når dere tar en selfie sammen, eller viser bilder av nykjæresten eller ungene, viser prospektet av huset du har lyst til å by på, eller kartet hvor du var på ferie, driver dere med innholdsdeling, sier Aksel Tjora.
Dette er den mer hyggelige eller felles nyttige siden av telefonbruken, og kan innimellom nesten være det motsatte av interaksjonsskjoldet.
Kanskje har du en mail, en SMS eller et dokument som du vil vise den andre. Det hører også til i denne kategorien. Eller når dere er uenige om hva den skuespilleren eller musikeren het igjen og etter et raskt nettsøk kan konstatere hvem av dere som hadde rett.
Innholdsdeling vil ofte bringe ekstra innhold til samtalen i kafeen, og kanskje berike den. Det er antakelig også den mest sosialt aksepterte bruken av mobilen.
Annen bruk
Naturlig nok finnes det gråsoner og tilfeller av overlapping.
Jo. Noen tar bilder av maten sin for å legge ut på sosiale medier. Men så legger de gjerne telefonen vekk etterpå. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
– Det kan for eksempel finnes en gjensidig forståelse der de som møtes tar bilder av kaffekoppen helt i begynnelsen av samtalen, og kanskje deler dette bildet på sosiale medier for uinteresserte bekjente. Men deretter legger de vekk telefonene sine, enten til det dukker opp beskjeder, eller kanskje helt til det fysiske møtet går mot slutten. Går dere på kafé for å være sosiale er det den andre personen «in real life» som er i fokus, sier Henriksen.
Noen ganger kan det også oppstå situasjoner der kafépartnerne, i felles forståelse, griper til telefonene en kort stund for å sjekke dette og hint, men deretter legger dem vekk og konsentrerer seg om hverandre.
Andre bruker telefonen mens kafépartneren er ved disken og bestiller noe, eller er på toalettet, simpelthen for å ha noe å gjøre mens den andre er borte. Dette er nesten som en slags avhengighet, der vi må ha noe å gjøre hele tida, fylle alle pauser, og der telefonen umiddelbart er tilgjengelig, villig og i stand til å tilfredsstille motviljen mot stillhet.
- Les også: Hva er egentlig fellesskap?
En slags konklusjon
Smarttelefonen er altså et redskap for å signalisere interesse eller distanse, men den kan også berike samtaler og brukes til å dele en opplevelse med andre enn dem som er til stede fysisk.
Smarttelefonen er et redskap for å signalisere interesse eller distanse, men den kan også berike samtaler og brukes til å dele en opplevelse.
– Studien avkrefter myten om at alle konstant stirrer i sine skjermer ved alle anledninger, og viser at en form for høflighet med telefonen er etablert, i alle fall i situasjoner hvor det sosiale skal prioriteres, sier professor Aksel Tjora.
Studien avkrefter myten om at alle konstant stirrer i sine skjermer ved alle anledninger.
Uansett grunner, synes én ting sikker: Smarttelefonene har endret måtene vi er sosiale på, noen vil si til det bedre eller verre. Men kanskje er det bare blitt annerledes på en måte vi må være bevisste på.
Referanse: Henriksen, I.M.; Skaar, M.; Tjora, A. The Constitutive Practices of Public Smartphone Use. Societies 2020, 10(4), 78; https://doi.org/10.3390/soc10040078
