Trailerne skal veies i fart

Avanserte sensorer i veibanen, kombinert med nummerskiltgjenkjenning, skal avsløre flere feillastede vogntog enn i dag. Dette er kjernen i et norsk prosjekt der forskere, myndigheter og transportbransjen samarbeider.

I dag har sjåføren ansvaret for at en trailer er rett lastet i forhold til kjøretøyets tekniske spesifikasjoner. Men enkelte aktører spekulerer i overvekt, og derfor må bilene kontrolleres. Om kjøretøy og tilhengere er feil lastet eller feil dimensjonert, kan tungtransport nemlig være både trafikkfarlig og slite på veiene.

Ulemper og tidsspille

Det er Statens vegvesen som har ansvar for å kontrollere at kjøretøy på veioppfyller kravene satt i kjøretøyforskriften, både med hensyn til teknisk stand og last. Når det gjøres vektkontroll, må alle trailere kjøre innom stasjonen.

–Dagens praksis har mange ulemper, sier Terje Moen ved SINTEF. – På stasjonene blir både kjøretøy der alt er i orden, og kjøretøy med overvekt tatt inn for kontroll. Siden det ikke er noen systematikk i bildet, kan en sjåfør risikere å bli stanset for kontroll flere ganger daglig. I følge Norges Lastebileier-forbund kan dette skje opptil 13 ganger! Slik går verdifull tid til spille. Problemet er at kontrollen blir lite målrettet da de fleste kjøretøy som blir stanset er riktig lastet, mens for mange kjøretøy med overvekt unngår sjekk. Risikoen for å “bli tatt” er dermed lav.

Teknologien bak

SINTEF leder prosjektet NonStop som eies av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Øvrige partnere er Norges Lastebileier-forbund samt Oslo-firmaet Ciber AS. Prosjektet som er halvveis i mål, skal effektivisere næringstransporten gjennom at kun de kjøretøyene som kan være feil lastet, skal stanses for kontroll.

Teknologien som benyttes, er et sensor-system (WIM – weigh in motion) som måler vekten på kjøretøyet i fart i form av en spesiell kabel som er frest ned i asfalten. Sensoren inne i kabelenbenytter PIEZO-teknologi. Kabelen avgir en elektrisk spenning når den blir utsatt for trykk, og forteller på denne måten vekten av kjøretøyet som passerer. Denne informasjonen sendes så videre til en datamaskin.

–Dette er teknologi som eksisterer, men den må tilpasses og settes sammen slik at man får en optimal bruk og funksjon, forklarer Moen.

Rett kjøretøy

I prosjektet skal det i tillegg brukes teknologi for nummerskiltgjenkjenning (ANPR – automatic numberplate recognition) for å kunne lese kjøretøyets registreringsnummer. Registreringsnummeret benyttes til å slå opp i offentlige registre der man blant annet kan finne ut kjøretøyets tillatte vekt. Målt vekt, data fra offentlige registre, regler i forhold til kjøretøyforskriften, og praktisk kunnskap fra kontrollørene i Statens Vegvesen blir så bygd inn i et beslutningsstøttesystem. Dette er et programsystem som vil hjelpe kontrolløren med å plukke ut kandidatene som skal kontrolleres.

–Det vil også bli mulig å koble til data fra kjøretøyet selv, forteller Terje Moen. –En moderne bil har en “hjerne” som vet hvor langt den har kjørt og vekten av kjøretøy og last og hvilken hviletid den har hatt på en strekning. Det er denne biten som gjør prosjektet unikt i internasjonal sammenheng.

Gevinst

En av de viktigste gevinstene er at systemet vil legge til rette for like konkurransevilkår i transportnæringen. De som forsøker å jukse ved å kjøre med overlast skal tas, men de andre skal få passere. Ved å luke ut de som kjører med overlast vil også trafikksikkerheten bedres. Systemet vil ha en oppdragende effekt gjennom at det ikke skal kunne lønne seg å jukse, sier Terje Moen.

Forskerne mener også at miljøgevinsten av det nye systemet vil bli betydelig. Det er rett og slett god økonomi i å holde trafikken flytende.
–Et kjøretøy på 50 tonn som stanses uten grunn, bruker unødvendig drivstoff for å akselerere opp til normal hastighet igjen, opplyser Terje Moen, – og asfalten slites også unødig mye ved kjøring med overvekt. Reasfaltering er også en miljøutfordring.
Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd via programmet SMARTRANS. En demonstrator vil være klar til å testes ut på kjøretøy til sommeren, mens endelig leveranse blir sommer 2014.