Klossete strever med form og farge

Hvorfor er noen barn klossete? Kanskje fordi hjernen deres ikke helt klarer å gjenkjenne objekter.

Av Elin Fugelsnes

Ett av ti barn mellom 6 og 10 år har motoriske problemer. Noen av disse sliter spesielt med koordinasjonen mellom hånd og øye. De synes det er vanskelig å skrive, knytte skolissene eller ta imot en ball. Forskerne kaller dem «clumsy children».

Førsteamanuensis Hermundur Sigmundsson har forsket på disse barna i ti år. Tidligere har han påvist at de har problemer med å oppfatte raske forandringer og bevegelser i omgivelsene. Nå viser nye forsøk at barna også strever med å oppfatte form og farge.

Fant ikke hundene

Det rår uenighet om hvorfor enkelte barn blir klossete. Noen mener det må ha oppstått en nevrologisk dysfunksjon. Andre holder en knapp på at det har å gjøre med hvilke stimuli barna får. Sigmundssons resultater peker mot den nevrologiske forklaringen. Forsøket ble foretatt på 80 barn mellom sju og åtte år, og bestod av fem ulike koordinasjonstester. En av dem gikk ut på visuell gjenkjenning, for eksempel å finne hunder som var gjemt på flere ulike steder i et bilde. Det viste seg at de klossete barna fant langt færre hunder enn hva deres jevnaldrende, som ikke hadde motoriske problemer, klarte.

Krøll på øyet – og i lillehjernen?

Mye av den informasjonen vi trenger for å oppfatte hva som skjer rundt oss – og deretter for å handle – får vi gjennom synet. Deretter bearbeides den visuelle informasjonen i hjernen.

I øyet finnes det to slags celler som formidler synsinntrykk: Magnocellene oppfatter i hovedsak raske bevegelser og har med rom-orientering å gjøre. Parvocellene oppfatter form og farge i omgivelsene. Sigmundsson har tidligere påvist at behandlingen av informasjon fra magnocellene er dårlig hos klossete barn, akkurat som hos dyslektikere.

– Vi trodde barna bare ville ha problemer med å oppfatte raske forandringer i omgivelsene. Derfor ble vi svært overrasket da de også gjorde det så dårlig på testen som handlet om å kjenne igjen form og farge. Dette viser at de har problemer med å behandle informasjon både fra magnocellene og fra parvocellene. Den eneste gruppen dette har blitt påvist hos tidligere, er personer med lidelser i lillehjernen, understreker forskeren.

Rekker ikke å reagere

Andre tester viste at reaksjonsevne og evnen til å oppfatte form og farge også henger tett sammen. På en dataskjerm fikk tilfeldig utvalgte studenter i tjue-årene se to bokser med 600 små streker i hver boks. Strekene stod stille, men i den ene boksen dannet noen av dem en sirkel. Testpersonene skulle finne på hvilken side det var. Ungdommene som gjorde det dårlig på denne oppgaven, gjorde det også dårlig på reaksjonstesten. Det kan bety at forsinkelser i det visuelle persepsjonssystemet gjør at reaksjonsevnen også blir dårlig. Dette kan overføres til de klossete barna. Det tar så lang tid før de gjenkjenner det de ser, at de ikke rekker å reagere før det er for sent.

Kan forklare lærevansker

Mange av de klossete barna har også lærevansker. Sigmundsson nyeste resultater kan bidra til en forklaring. Synscellene hos de klossete barna flytter informasjon saktere enn hos andre barn, og informasjonen hjernen får, er ikke god nok.

– Det er ennå ikke forsket nok på følgene av de visuelle problemene. Men vi har fått et viktig hint om at vi må ta problemene på alvor og hjelpe disse barna, sier Hermundur Sigmundsson.