Full fart mot stupet vi har laget

Det er ikke gitt at KI-økonomien er en sprekkeferdig boble, eller at utviklingen vil føre til dommedag. Situasjonen er langt merkeligere, skriver Inga Strümke.

Tegningen viser en metallhånd som dytter en forretningskvinne over stupet.
Samtidig som markedet er bekymret for at KI ikke skal levere, fortsetter selskapenes ledere å advare mot farene ved teknologien. Illustrasjon: Colourbox

Jeg tror ikke OpenAI bryr seg om matematikk. I alle fall ikke mer enn de bryr seg om sjakk.

Det høres kanskje rart ut, gitt hva selskapet gjorde i forrige måned. De publiserte løsningene på 719 matematikkproblemer, noen av dem over 100 år gamle. Dette er problemer våre skarpeste hoder ikke har klart å løse.

Nyheten traff verdens matematikere hardt, og mange karrierer ble rasert over natten. Hvis man har tilbrakt hele livet med å studere et av problemene OpenAI tok for seg, er det bare å finne noe nytt å jobbe med.

Hva skal motivere fremtidens studenter når de ser at maskiner er bedre enn forskere?

«De har utslettet mitt forskningsfelt», sa matematikeren Hugo Duminil-Copin. «Jeg gråt sånn at det vekket datteren min.»

For mange er fortvilelsen dyp, men dette angår flere enn bare matematikere med etablerte karrierer. Matematikk har den heldige bieffekten å gjøre mennesker smartere, men som matematiker Stéphane Mallat spør: Hva skal motivere fremtidens studenter når de ser at maskiner er bedre enn forskere?

Situasjonen er eksistensiell på en annen måte enn masseoppsigelser. Hvorfor skal mennesker gjøre noe som er bra for oss, hvis maskiner gjør det bedre? At «veien er målet», betyr ikke at turen blir betalt for.

Produktet er ikke de matematiske løsningene; produktet er kollektiv tro.

Senere i oktober utlyste The Simons Foundation 15 millioner dollar til å hjelpe matematikere med å håndtere KI-æraens utfordringer. Det ironiske er at midlene i hovedsak kommer fra OpenAI og Anthropic. Selskapene som forårsaket problemet, betaler altså for terapien i etterkant. Spørsmålet er om vi har bruk for terapi, eller om det er selvråderett vi egentlig vil ha.

Les også: Bremsen de ber om, sitter de på selv

Løsningene er skrevet for børsen

Gitt at OpenAI ikke driver med matematikk eller bryr seg om verdens matematikere – hvorfor brukte de det vi må anta er millioner av dollar på å la sine fremste modeller løse hundrevis av matematikkproblemer?

Løsningene er neppe skrevet for matematikere, som nå må kvalitetssjekke dem. De er skrevet for oss alle og for børsen: over 700 bevis på overmenneskelig intelligens, akkurat nå som investorer begynner å lure på om maskinene blir smarte raskt nok til at kostnaden kan forsvares.

Produktet er ikke de matematiske løsningene; produktet er kollektiv tro. OpenAI er avhengig av en utbredt tro på at intelligens er på vei og dessuten i rute – fordi hele KI-industriens finansiering beror på denne overbevisningen.

Troen er brått blitt dyrere. Torsdag 22. oktober hadde Nasdaq sin verste dag siden juli, drevet av fall i KI- og teknologiaksjer. Blant annet falt Nvidia, det største selskapet på Wall Street, i takt med CoreWeave, som låner penger for å kjøpe Nvidias brikker og leie dem ut igjen. Meta slo inntektsprognosene, men falt likevel nesten 7 prosent.

Dette kan kanskje tilskrives lanseringen av deres nye aksjeklasse (uten stemmerett), som er laget for å hente inn kapital til KI-investeringer, men som får investorer til å lure på hvilke penger som egentlig skal finansiere datasentrene. Hva om KI-byggeprosjektet aldri lønner seg?

Så langt vinner markedet

Samtidig som markedet er bekymret for at KI ikke skal levere, fortsetter selskapenes ledere å advare mot farene ved teknologien.

Demis Hassabis, sjef i Google DeepMind, sa under en stor KI-konferanse i oktober at de nylige angrepene og sikkerhetsbruddene utført av KI-agenter er «tidlige varselskudd» fra systemer som «ikke er så kraftige ennå». Han mener at vi innen kort tid vil se alvorlige sikkerhetshendelser – med mindre både selskaper og regjeringer investerer langt mer i å sikre systemene.

Dette følger i samme ånd som sommerens Pace the Frontier-opprop, der ledere og ansatte i de største KI-selskapene ber amerikanske myndigheter støtte internasjonalt arbeid for å regulere utviklingen.

Et selskap som selger aksjer mens det beskriver seg selv som en trussel, ser ut som et paradoks.

Merkelig nok virker ikke slike advarsler avkjølende på markedet, hvor problemet tvert imot er at utviklingen ikke er rask nok og verktøyene ikke kraftige nok. Selskapene galopperer videre. Mandag 26. oktober leverte Anthropic papirene for det som kan bli den største børsnoteringen i historien, med et prospekt som renner over av advarsler om løpske KI-systemer.

Et selskap som selger aksjer mens det beskriver seg selv som en trussel, ser ut som et paradoks. Men kanskje er det «bare» en ekstremt lite bærekraftig utvikling drevet frem av markedskrefter. For markedet er KI-risiko et argument for å investere mer. Mens for offentligheten er risikoen et argument for å bremse. Så langt vinner markedet, med god margin.

Vips, så blir det nok mulig å regulere

Ikke overraskende øker den offentlige motstanden mot KI. De fleste amerikanerne mener at KI utvikler seg for raskt. Åtte av ti sier at det er «ekstremt» eller «veldig» viktig at den amerikanske regjeringen sikrer at KI forblir under menneskelig kontroll, i en fersk undersøkelse av AP-Norc.

Planen er altså at selskapene skal regulere seg selv.

Den aktuelle regjeringen, det vil si president Donald Trump, går mildt sagt i motsatt retning. Etter et møte om KI-sikkerhet i Det hvite hus i september signerte lederne for de store KI-selskapene en slags avtale om trygg KI-utvikling.

På spørsmål om hvorvidt avtalene er bindende, svarte Trump at «jeg mener at det er moralsk bindende». Planen er altså at selskapene skal regulere seg selv, og ifølge Trump: «Jeg mener at jeg ser en enorm selvregulering, og de forstår at de må regulere seg selv.»

Det spørs bare om dynamikken i KI-utviklingen er slik at selvregulering vil komme forbrukere til gode. De siste ukene har stadig flere amerikanske banker valgt å forby at KI-agenter gjør transaksjoner for kundene. Grunnen er at KI-agenter har vist seg å være flinke til å plassere penger på måter som gir kundene høyere avkastning. Dette vil koste bankene dyrt om mange nok gjør det.

Ifølge Financial Times’ kilder har toppledere på Wall Street kontaktet tilsynsmyndighetene i Federal Reserve (sentralbanken i USA) grunnet bekymringer rundt antallet forbrukere som bruker KI-agenter. Og vips, så blir det nok mulig å regulere litt likevel.

Skadene skjer løpende

Men om KI-utviklingen kommer oss til gode eller ei, bidrar vi uansett til å finansiere den: Pensjonsfond over hele Europa (og USA, for den del)  investerer i KI-aksjene som skjelver. Vårt eget oljefond er ikke noe unntak, med en bit av hvert eneste selskap i dette veddemålet.

Det er ikke gitt at KI-økonomien er en sprekkeferdig boble, eller for den del at utviklingen vil føre til dommedag. Situasjonen er langt merkeligere: Vi spurter inn i en teknologi hvis skapere skriker at de ikke har kontroll på, samtidig som vi kollektivt heier det frem (gjennom markedsmekanismer og bruksvaner).

Det er et veddemål, og børsnoteringen er papirarbeidet. Det siste mirakelet som skal holde oss sterke i troen, har sendt en av våre eldste intellektuelle disipliner inn i en dyp eksistensiell krise.

Skadene skjer løpende. La oss bare håpe at det er nok til at aksjeverdiene stiger igjen.

Denne kronikken ble første gang publisert i Aftenposten 8. november 2026.