Nærmere 30 prosent av nordmenn har langvarige smerter av moderat til sterk intensitet.
– Smerter er en veldig, veldig stor samfunnsutfordring, sier Live Andrea Førland Havstad, stipendiat ved NTNU og spesialfysioterapeut ved Haukeland universitetssykehus.
Nå har hun og et forskerteam publisert en artikkel om sammenhengen mellom kondisjon og smerte.
Her er det mange gode nyheter:
- Jo bedre kondisjon, desto lavere sannsynlighet for moderate til sterke kroniske smerter.
- Personer som opprettholdt god kondisjon over tid, hadde mindre sannsynlighet for forverring av smerter.
- Personer med kronisk smerte som forbedret kondisjonen, rapporterte oftere redusert smerte på et senere tidspunkt.
– Det å forbedre kondisjonen kan bidra til mindre smerteplager, sier Havstad.
Hun understreker samtidig at dette er en observasjonsstudie, og man kan derfor ikke kan slå fast en direkte årsakssammenheng.
Tåler hverdagen sin bedre
Sammenhengen mellom kondisjon og smerte er undersøkt tidligere, men først og fremst i mindre studier av pasienter med bestemte diagnoser.
– Det har vært langt mindre kunnskap om sammenhengen mellom kondisjon og smerte i den generelle befolkningen. Styrken med vår studie er at vi har undersøkt over 18 000 mennesker over en periode på elleve år, sier Havstad.
Hun peker på flere mulige forklaringer på sammenhengen mellom smerte og kondisjon:
- Trening gjør kroppen sterkere og mer utholdende, slik at den tåler belastningene i hverdagen bedre. Har man en fysisk krevende jobb, er det ekstra viktig at kroppen har kapasitet til å tåle det den utsettes for. Det gjelder også for dem som sitter mye. En sterkere og mer utholdende kropp tåler hverdagen bedre.
- Trening kan påvirke hvordan nervesystemet bearbeider smerte på. Personer som trener mye, tåler ofte mer smerte. Det er et kroppslig ubehag å trene, men det foregår i en kontrollert situasjon som trolig også er lystbetont. Hvis man er vant til å oppleve ubehag i en kontrollert setting, så vil man trolig ha en tendens til å overføre denne toleransen når man opplever kroppslig ubehag ellers i livet.
- Personer med god kondisjon har ofte lavere nivåer av inflammasjon / betennelse i kroppen. Betennelse kan øke smerten.
- Trening kan virke direkte smertelindrende på kort sikt. Under og etter fysisk aktivitet frigjør kroppen blant annet endorfiner, kroppens eget morfin. Dette kan bidra til å dempe smerteopplevelsen, men effekten er kortvarig.
– Gevinsten er ofte størst for dem som er minst aktive i utgangspunktet. En rask gåtur, å ta trappen eller å sykle til jobben teller. Det viktigste er å komme i gang, og finne noe man kan holde på med over tid. Det er veldig få som angrer på en treningsøkt, sier Havstad. Foto: Privat
Sirkel med unngåelse kan forverre
Selv om mange både med og uten smerter i kroppen vet mye om hvor viktig trening er, kan dørstokkmila være lang.
Som spesialfysioterapeut ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus møter Havstad mange pasienter med langvarige smerter.
– La oss si at smertene startet etter et tungt løft eller en brå bevegelse. Det er ikke sikkert at akkurat denne bevegelsen alene var årsaken til plagene, men det kan ha vært en utløsende faktor som fikk begeret til å flyte over. Likevel vil mange naturlig nok bli engstelige for å gjøre det samme igjen, og begynne å unngå aktiviteter de tror kan utløse smerter. Over tid kan det føre til at man beveger seg annerledes og blir mindre aktiv. Da tåler kroppen gradvis mindre, og plagene kan forverres, sier Havstad.
Hun forteller at forventninger om smerte også kan påvirke plagene.
– Hvis man forventer at en bevegelse skal gjøre vondt, kan kroppen gå mer i beredskap. Man spenner seg, og blir mer oppmerksom på signaler fra kroppen. Når smerter vedvarer over tid, kan nervesystemet bli mer følsomt og reagere sterkere på belastning og andre kroppslige signaler. Da kan man lettere havne i en sirkel der frykt, spenning og unngåelse bidrar til å opprettholde plagene, sier Havstad.
Løsningen er ofte å legge lista lavt, og begynne å lirke kroppen i gang igjen.
Slik ble studien gjennomført
Forskerne brukte data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Tverrsnittsanalysene omfattet 18 837 voksne som deltok i HUNT3 (2006–2008). De samme deltakerne ble fulgt opp i HUNT4 (2017–2019). Personene ble delt inn etter smertenivå ved starten av studien: ingen eller milde smerter (11 517 personer) og moderate eller alvorlige kroniske smerter (5 312 personer).
Kondisjonen ble beregnet ved hjelp av en anerkjent metode som ikke krever fysisk testing, og deltakerne ble rangert i fem grupper fra lavest til høyest kondisjon innenfor kjønn og alder.
På tidspunktet da kondisjonen og smertene først ble målt, hadde personer med høyere kondisjon mindre sannsynlighet for å ha kroniske smerter. Forskjellen var størst mellom dem med høyest og lavest kondisjon.
Da forskerne observerte deltakerne over 11 år, fant de at personer som hadde ingen eller milde smerter ved starten, hadde lavere risiko for at smertene skulle forverres dersom de hadde høy kondisjon eller klarte å opprettholde et høyt kondisjonsnivå.
Blant dem som allerede hadde kroniske smerter, var det større sannsynlighet for at smertene ble redusert dersom de opprettholdt eller forbedret kondisjonen sin. Høy kondisjon ved starten av studien pekte også i samme retning, men sammenhengen var ikke sterk nok til å være statistisk sikker.
Studien tyder på at god kondisjon kan beskytte mot utvikling og forverring av kroniske smerter. For personer som allerede har kroniske smerter, ser det ut til at det å opprettholde eller forbedre kondisjonen kan øke sjansen for mindre smerter over tid. Dette understreker betydningen av fysisk aktivitet og god kondisjon for langvarig smertehelse.
Små skritt er en god start
– Man må ofte begynne med små bevegelser, slik at kroppen gradvis får erfare at bevegelse kan være trygt. Ved langvarige smerter er det en viktig del av behandlingen å komme i gang, og skape gode erfaringer med å bevege seg, sier Havstad.
Hun peker på at hverdagen for mange gjør det vanskelig å prioritere trening.
– De færreste følger Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet, til tross for at de fleste vet viktigheten av å være i fysisk aktivitet. Mange kjenner på et høyt press i hverdagen med jobb, familieliv og andre forpliktelser. For mange blir trening noe man gjør når man har overskudd. Samtidig kan fysisk aktivitet gi mer overskudd og energi over tid, selv om det krever noe der og da, sier Havstad.
Hun understreker at litt kan hjelpe mye.
– Man trenger ikke være blant de sprekeste. I studien vår så vi gunstige sammenhenger allerede når folk unngikk å havne blant de 20 prosentene med lavest kondisjon. Vi vet at selv små økninger i fysisk aktivitet kan gi helsegevinster. Gevinsten er ofte størst for dem som er minst aktive i utgangspunktet. En rask gåtur, å ta trappen eller å sykle til jobben teller. Det viktigste er å komme i gang, og finne noe man kan holde på med over tid. Det er veldig få som angrer på en treningsøkt, sier Havstad.
Kilde:
Førland Havstad, L., Woodhouse, A., Landmark, T., Stensvold, D., Nes, B., Skagseth, M., & Glette, M. (2026). Cardiorespiratory fitness and pain severity: Longitudinal associations from the general population—The HUNT studyPAIN Reports, 11(3). https://doi.org/10.1097/PR9.0000000000001447

