Korallrev er vakre og viktige for både mennesker og mangfoldet i havet. Disse korallene er levende vesener, men de sitter jo tilsynelatende fast på ett sted og fanger småkreps og annet godt som kommer forbi.
Et frittlevende stadium av Nematostella vectensis. Foto: Marte Lønnum, NTNU
Likevel sprer de seg til nye områder. Hvordan i all verden gjør de det?
– Koraller og andre nesledyr har et svømmende larvestadium. Hovedoppgaven til disse larvene er å velge et bosted og komme seg dit, sier stipendiat Marte Lønnum ved Institutt for biologi ved NTNU.
Så dyrene sitter altså ikke fast hele livet. Larvene deres er også svært så aktive.
– Selv om nesledyrlarver kan haike med havstrømmer, er larvene ingen passive partikler. De kan ha overraskende komplekse atferdsmønstre, sier Lønnum.
Sammen med kolleger har Lønnum sett på hvordan larver utvikler seg og modnes fra ung til eldre larve. Dette gjorde hun som en del av doktorgradsarbeidet. Veileder var førsteamanuensis Lena van Giesen fra samme institutt.
- Les også: Får millioner for å forske på koraller
Bevegelse er viktig
Men ville det ikke vært like greit å bare holde seg på samme sted om dette stedet var bra nok?
Undervannsroboten sjøsettes for å undersøke korallene. Foto: Lena van Giesen, NTNU
– I dyreriket er bevegelse en viktig del av livet, enten for å finne mat, finne et passende levested eller for å flykte fra fare, sier Lønnum.
Dessuten er ikke verden stabil, heller ikke for koraller. Derfor kan det av og til være en fordel å skifte bosted.
– Migrasjon, det å flytte på seg, kan også være gunstig, spesielt hvis uforutsigbare klimaendringer og naturendringer gjør nåværende leveområder, såkalte habitater, ulevelige, sier Lønnum.
Og denne oppgaven overlater de voksne korallene til neste generasjon,nemlig larvestadiet. Det er som om vi mennesker skulle ha sendt spedbarn på boligjakt.
Sårbare korallrev krever mer viten
Vi vet at korallrev kan være svært sårbare, både for bunntråling, forurensninger og endret temperatur. Derfor er det helt nødvendig at vi vet mer om hvordan korallene fungerer.
– Likevel vet vi ikke hvordan svømmeferdighetene og sanseapparatet endres i takt med dyrets utvikling og hva det betyr for larvenes spredning og bosetting, sier Lønnum.
Skjermen viser korallrevene. Foto: Lena van Giesen, NTNU
For å undersøke modningsprosessen fra en ung til eldre larve, beskrev forskerne larveatferden og anatomien hos utvalgte larvestadier både hos kaldtvannskorallen øyekorallen (Lophelia pertusa) og sjøanemonen Nematostella vectensis. (Se faktaboks.)
To arter
- Forskerne jobbet med to forskjellige nesledyr: Kaldtvannskorallen øyekorall (Lophelia pertusa) som lever i Norskehavets dyp, og den mer gruntlevende sjøanemonen Nematostella vectensis som kommer fra England og USA.
- Nematostella er en såkalt "modellorganisme" som er veldig mye brukt i forskning på nesledyrs utvikling.
- Sammenligningen mellom de to artene gjør det derfor mulig for å utforske ulike utviklingsmessige og økologiske strategier som er viktige for nesledyrlarvers bevegelse, spredning og bosetting.
Eldre larver svømmer bedre
Marte Lønnum. Foto: Privat
– Vi så at atferden til larvene gjenspeilte hvilket utviklingsstadium de befant seg i. Yngre larver hadde mer beskjedne svømmeferdigheter, mens eldre larver var aktive og hadde mer kompleks atferd, sier Lønnum.
For å forstå hvorfor atferden endret seg, undersøkte de hvordan sanseapparatet og nervesystemet utviklet seg gjennom larvestadiet.
– Eldre larver hadde flere nerveceller og sansereseptorer enn de yngre. Dette samsvarte godt med de forbedrede sanseferdighetene vi så ifra atferdseksperimentene, sier Lønnum.
– Dette kan tyde på at eldre larver er bedre utrustet til å sanse omgivelsene, og bruker disse ferdighetene til å svømme mer effektivt.
Illustrasjonen viser hvordan larver av Nematostella vectensis beveger seg. Illustrasjon: Marte Lønnum, NTNU
Artene bruker ulike strategier
Forskerne ble overrasket over at øyekorallen og sjøanemonen brukte forskjellige spredningsstrategier.
En øyekorall av arten Lophelia pertusa. Foto: Lena van Giesen, NTNU
– Øyekorallen er globalt utbredt og kan spres over lange avstander, som fra Norge til Amerika. Til sammenligning er sjøanemonen Nematostella mye mer lokal og er dårlig til å spre seg over lange distanser.
Til tross for disse forskjellene ser begge artene ut til å utvikle alderstilpassede sanseferdigheter og spredningsstrategier som passer livsstilen og miljøet de lever i.
Selv larvestadiet er altså tilpasset artenes ulike levevis og leveområde.
– Spredning hos nesledyrlarver ser ut til å være en regulert prosess som formes av larvens utviklingsstadium, sanseferdigheter og økologiske tilpasning, sier Lønnum.
For å kunne beskytte korallene og hjelpe til med å danne nye korallrev, er det helt avgjørende at vi forstår organismenes biologi og økologi.
– Med mer kunnskap om hvordan nesledyrlarvene svømmer og sanser omgivelsene, forstår vi bedre hvordan koraller og andre nesledyr sprer seg og etablerer nye bestander, sier Lønnum.
Referanse:
Lønnum, M., Schuldt, M. M., Hovland, J., Davila-Velderrain, J., & van Giesen, L. (2026). Developmentally timed sensory integration enables efficient larval dispersal. iScience, 29(9). https://doi.org/10.1016/j.isci.2026.117222
Lønnum, M., Hovland, J., Schuldt, M. M., Nilssen, E. S., Davila-Velderrain, J., Järnegren, J., & van Giesen, L. (2026). Dispersal behavior in a cold-water coral is orchestrated via stage and species-specific physiology. bioRxiv. https://doi.org/https://doi.org/10.64898/2026.06.03.729899
