Det er etter vår vurdering en tydelig ubalanse mellom utfordringene og behovene strategien selv beskriver innen elektrifisering, energisikkerhet og omstilling av energisystemet, og den strategiske prioriteringen av batteriteknologi og energilagring.
-
Batterier må prioriteres høyere i Energi2050
Utviklingen de siste 10–15 årene viser hvilken betydning batteriteknologi har fått for det norske lavutslippssamfunnet. Batterier har vært, og vil naturlig nok fortsette å være, en viktig muliggjørende teknologi for elektrifisering av persontransport, busser, ferger og andre maritime fartøy.
Transport har de siste 10 årene (ifølge SSB og i tråd med E2050 sine figurer) stått for 30-33 prosent av nasjonale utslipp. Når en stor andel av disse utslippene kan reduseres gjennom elektrifisering med batterier, fremstår det derfor som underlig at batterier ikke løftes fram som et sentralt virkemiddel, og prioriteres langt lavere enn for eksempel havbunnsmineraler.
Samtidig blir batterier stadig viktigere i andre sektorer, for eksempel som systemressurs for effektutjevning, frekvensregulering, fleksibilitet, integrasjon av variabel fornybar energi, lokal energiforsyning og avlastning av kraftnettet.
Vi mener derfor at batterier og energilagring bør synliggjøres langt tydeligere som strategisk teknologi i Energi2050, og kobles direkte til de overordnede prioriteringene innen energisikkerhet, beredskap og integrerte energisystemer.
-
Batterier må kobles tydeligere til energisikkerhet og beredskap
Energi2050 legger betydelig vekt på energisikkerhet og behovet for robuste energisystemer. Etter vår vurdering bør batterienes rolle i denne sammenhengen framheves tydeligere.
Batterier inngår allerede i kritiske deler av det norske energi- og transportsystemet. Samtidig er Norge og Europa avhengige av globale forsyningskjeder for sentrale materialer, komponenter og battericeller. Kompetanse innen materialer, celleproduksjon, batterisystemer, sikkerhet, gjenvinning og alternative batterikjemier bør derfor også vurderes i et beredskaps- og sikkerhetsperspektiv.
Havbunnsmineraler kan bli en del av denne verdikjeden, men det er også den delen av verdikjeden som er minst industrielt utforsket, utprøvd og hvor det foreligger minst praktisk erfaring. Det er også en tilnærming som er motstrøms av hva EU tillater.
En sterk nasjonal FoUI-kapasitet er ikke et alternativ til europeisk samarbeid, men en forutsetning for at Norge skal kunne delta aktivt i dette samarbeidet og redusere strategiske avhengigheter.
-
FoUI-strategien må se framover, i tillegg til å ta utgangspunkt i dagens industri
Energi2050 legger stor vekt på å prioritere områder hvor Norge allerede har industrielle forutsetninger. Dette er viktig og rasjonelt, men strategien synes i mindre grad å ta hensyn til Norges industrielle kapasitet, kompetanse og eksisterende erfaring innenfor batteriområdet.
Norge har sterke forskningsmiljøer innen store deler av batteriverdikjeden og arbeider naturlig nok med neste generasjons batteriteknologier, alternative materialer og nye kjemier. Det er avgjørende at denne kompetansen videreutvikles. FoUI skal ikke bare understøtte eksisterende industri, men også bidra til å utvikle teknologiene og selskapene som kan danne grunnlaget for og videreutvikles til framtidig norsk industri.
Strategien mot 2050 spør betimelig hvor Norge har industrielle styrker og næringsliv i dag og hva vi skal bygge videre på. Utfordringen er at strategien ikke adresserer den eksisterende og gryende industrien innen batteriverdikjeden og hvorledes denne skal støttes opp av kunnskapsmiljøene for å kunne vokse til en større og etablert sektor i 2050.
-
Norge trenger kompetanse gjennom hele batteriverdikjeden
Det har vist seg krevende å etablere storskala battericelleproduksjon i Norge. Dette bør imidlertid ikke føre til redusert satsing på kunnskap om utvikling og produksjon av battericeller.
Norske forskningsmiljøer har bygget opp betydelig kompetanse, forskningsinfrastruktur og pilotlinjer for utvikling og produksjon av battericeller. Denne kompetansen er viktig også for norsk materialindustri.
For å utvikle konkurransedyktige batterimaterialer er det nødvendig med tett samspill mellom materialutvikling, elektroder, celleutvikling og celleproduksjon. Nye materialer må kunne testes og optimaliseres i relevante battericeller for å dokumentere ytelse og industrielt potensial.
FME BATTERYFME BATTERY er et forskningssenter for miljøvennlig energi, der NTNU er vertskap og IFE har ledelsen. Denne teksten er en lengre versjon av det som er levert som innspill til Energi2050-utkastet. Alle kommentarer kan leses på Forskningsrådets nettsider., med over 30 aktive industriselskaper som partnere, mener derfor at Energi2050 må ivareta hele verdikjeden fra råmaterialer og materialutvikling, via celleutvikling og pilotproduksjon, til systemintegrasjon, anvendelser, gjenbruk og resirkulering.
Europeisk FoUI-samarbeid er svært viktig, men kan ikke erstatte en sterk nasjonal kompetansebase. Norge må selv ha tilstrekkelig kompetanse og infrastruktur til å være en attraktiv partner, utvikle egne teknologier og ta europeiske forskningsresultater videre mot norske industrielle anvendelser.
-
Anvendelsesperspektivet må være bredere enn maritime batterisystemer
Norge har opparbeidet en betydelig posisjon innen maritime batterisystemer, og denne må videreutvikles. Samtidig bør Energi2050 ha et bredere anvendelsesperspektiv.
Batterier får økende betydning innen stasjonær energilagring, nettstøtte og lokal energiforsyning som bygninger og kraftnett, i tillegg til spesialiserte anvendelser innen blant annet droner, autonome systemer, subsea, forsvar og beredskap.
Videre utbygging av variabel fornybar kraft og behov for økt fleksibilitet i energisystemet gjør også stasjonær energilagring stadig mer relevant.
Norsk FoUI bør derfor støtte utviklingen av batteriteknologi for et bredt spekter av anvendelser hvor norske aktører har særlige behov eller muligheter for å utvikle konkurransefortrinn.
FME BATTERYs anbefaling
Vi anbefaler at batterier og energilagring gis en tydeligere strategisk prioritering og som en av få nøkkelteknologier i Energi2050. Strategien bør sikre langsiktig forskning, kompetanse og infrastruktur gjennom hele batteriverdikjeden, både innen områder hvor Norge allerede har sterke industrielle posisjoner og innen framvoksende teknologier som kan gi grunnlag for framtidig industri.
Norge har allerede investert betydelig i forskningskompetanse og infrastruktur på batteriområdet. Denne kapasiteten bør videreutvikles og aktivt brukes til å koble norske materialressurser, forskning og industri til framtidige behov innen elektrifisering, energisystem, sikkerhet og beredskap.
Batteriteknologi og energilagring bør derfor behandles som strategiske muliggjørende teknologier for Norges energiomstilling, klimagass-utslippskutt, industrielle utvikling, energisikkerhet og beredskap fram mot 2050.
