Tirsdag 3. november er det mellomvalg i USA. Kongressen består av to deler. I år er samtlige 435 medlemmer av Representantenes hus og en tredel av Senatets 100 medlemmer på valg.
Resultatet kan redusere Donald Trumps muligheter for å påvirke USA, og kanskje også verden. Men i hvor stor grad avhenger helt av flere faktorer.
Ryker demokratiet, ryker før eller senere NATO og verdensordenen.
For demokratene skal helst ta begge kamre i Kongressen om de vil redusere presidentens makt.
– 2026 er et skjebneår. For det amerikanske demokratiet, for NATO, og for hele den vestlige verdensordenen, sier professor Espen Moe ved Institutt for sosioogi og statsvitenskap ved NTNU.
Ryker demokratiet, ryker før eller senere NATO og verdensordenen også, mener han.
Men mellomvalget i år kan tross alt redusere presidentens muligheter for å destabilisere USA, og dermed verden.
Republikanerne har flertall i begge kamre
I USA har kongressen altså to kamre, Representantenes hus og Senatet. Disse deler myndigheten til å vedta lover, skatter og bevilgninger mellom seg. Begge hus kan forkaste vedtak i det andre huset.
Espen Moe. Foto: NTNU
– Mellomvalget er selve syretesten på om det blir mulig for to partier å vinne valg i USA fremover, sier Moe.
Nå har republikanerne flertall i begge kamrene, og kan dermed mer eller mindre gjøre som de vil.
– Kongressen er en viktig motvekt til presidenten, eller det var i det minste grunnleggernes hensikt. I mange år var den det. Men spesielt etter andre verdenskrig har den mistet makt til presidenten, av ulike årsaker, sier Bailey.
– Siden det republikanske partiet ikke har hatt noen interesse av å si nei til Trump, er det eneste fremgangsmåten å endre partiet som kontrollerer Kongressen, sier Bailey.
Dette er rett nok heller ingen garanti for suksess.
Demokratene tar antakelig ett hus, men er det nok?
– For demokratene betyr situasjonen at mellomvalget ikke bare må vinnes, men det må vinnes med så stor margin at ingen på motsatt side kan påstå at resultatet ikke skal godkjennes, sier Moe.
Mye tyder på at demokratene i hvert fall tar det ene av husene, nemlig Representantenes hus.
– Alt som finnes av pålitelige målinger tilsier at demokratene tar Huset med ganske komfortabel margin, sier Moe.
Men det er ikke sikkert at dette holder.
Senatsvalget er helt åpent
I Representantenes hus har de største statene flest medlemmer, og dermed mer makt enn de små statene har.
Men Senatet har to representanter fra hver av de 50 statene, uavhengig av størrelse. Dermed har små stater forholdsmessig mye større makt i Senatet. Og dette er for tida en fordel for republikanerne.
– Kontroll over Senatet er mer 50-50 før valget. Senatet gir deg mulighet til å blokkere for eksempel dommerutnevnelser og nye statsråder, sier Moe.
Demokratene kan vinne, men seieren deres kan godt bli dempet på grunn av manipulering av valgdistriktene.
Senatsflertall gjør det også vanskeligere å bruke diverse uthalingstaktikker og andre ting for å forhindre at noe stemmes over.
Demokratene vil dermed få mye større makt om de greier å få kontroll over begge kamrene. Og det er altså slett ikke sikkert.
Delt kongress betyr nok fastlåst situasjon
– Demokratene kan vinne, men seieren deres kan godt bli dempet på grunn av manipulering av valgdistriktene, sier Bailey.
Jennifer Bailey. Foto: NTNU
Kontroll over Representantenes hus er viktig fordi lover ikke kan vedtas uten det, men Senatet har ekstra tyngde.
– En delt kongress vil sannsynligvis bety en fastlåst situasjon i kongressen, sier Bailey.
Ikke bare vil kongressen være ute av stand til å få gjort noe, noe som vil frustrere folk som allerede har svakt tillit til systemet, det vil også gi Trump mulighet til å ignorere kongressen enda mer enn han gjør nå.
Umulig å spå på forhånd
– Det er alltid vanskelig å vite resultatet på forhånd, og vanskeligere her enn for presidentvalg. Nasjonale, eller til og med delstatlige trender er ikke alltid like overførbare på enkeltdistrikter. Dessuten har vi jo tatt feil før, sier Moe.
Uavhengig av maktfordelingen i Kongressen kan presidenten fortsatt legge ned veto mot et lovforslag som er vedtatt av begge kamrene. For å overprøve vetoet må lovforslaget deretter få minst 2/3 flertall blant dem som stemmer, både i Senatet og i Representantenes hus. Da blir lovforslaget vedtatt mot presidentens vilje.
– Mulighetene for å kontrollere ham er langt større for demokratene om de tar begge kamrene, på både lovgivning og budsjett. Potensielle riksrettssaker reises av Huset, men avgjøres av Senatet. Men med 2/3 flertall, så er sannsynligheten for å få noen dømt uansett liten, sier Moe.
Det er bare ja-mennesker rundt ham.
Trump har utnyttet svakheter i systemet.
Mangler bremsene
– Den autoritære grunnimpulsen i Trump-regimet er det umulig ikke å se. Trump 2.0 har i klart større grad enn 1.0 vært en oppvisning i å ødelegge institusjoner og konsentrere makten hos presidenten, sier Moe.
Trump har allerede stemt i Florida. Ingen premie for å gjette på hvilket parti. Foto: whitehouse.gov
Trump 2.0 er annerledes enn Trump 1.0, selv om dette egentlig gjelder Trump 1.0 før valget i november 2020, mener også professor Jennifer Leigh Bailey ved samme institutt.
– Hans oppførsel etter valget var en tydelig indikasjon på hvordan han ville oppføre seg hvis han ble gjenvalgt, sier Bailey.
Denne gangen mangler motstemmene.
– Det er bare ja-mennesker rundt ham, og svært få eller ingen som er villige til å sette grenser for ambisjonene og ville ideene hans. Så en viktig brems på presidenten mangler.
Hun mener at normer for oppførsel har vært viktige for å holde presidenten i sjakk, siden han ellers har full kontroll.
– Hvis presidenten ikke skammer seg, og ikke bryr seg om hva Kongressen eller andre sier, er det vanskelig å stoppe ham, sier Bailey.
Byråkratiet og det føderale rettssystemet prøver, men møter hard motstand.
Fortsatt frie valg i USA?
– Valget blir en test på om USA fortsatt har frie og rettferdige valg, mener Bailey.
Et avgjørende spørsmål er om Trump vil godta resultatene når delstatene har sertifisert dem.
Trump har forsøkt å få føderal kontroll over valglistene, og de kraftig utvidede føderale politistyrkene kan brukes til å skremme velgere eller beslaglegge valgresultater og valgmaskiner.
– Et avgjørende spørsmål er om Trump vil godta resultatene når delstatene har sertifisert dem. At administrasjonen hans for første gang på 24 år ikke har invitert OSSE til å observere valget, gir liten grunn til trygghet, mener Bailey.
Spiller mindre rolle for utenrikspolitikken
Ellers, om demokratene tar både Huset og Senatet, er det fremdeles ett område hvor presidenten har stor makt, nemlig utenriks.
– En utgående president, hvis vi litt naivt tar for gitt at han ikke kommer til å prøve å stille igjen i 2028, har heller ikke så mange valgtaktiske hensyn han trenger å ta. «Bumpy ride ahead», samme hva som skjer, sier Moe.
Én person kan undergrave NATOs betydning. Foto: Colourbox
Han mener at Cuba må passe seg, uansett.
– NATO er heller ikke trygt så lenge Trump sitter. Men den republikanske støtten til for eksempel Ukraina er sterkere fra utenriksminister Marco Rubio enn visepresident JD Vance, sier Moe.
– Trump kan for eksempel gjøre NATO irrelevant uten Kongressens handling, bare ved å sende en melding om at han ikke ville støtte NATO-medlemmer som blir angrepet, sier Bailey.
Moe har ellers ombestemt seg, og tror ikke lenger at Trump kommer til å gjøre det ultimate forsøket på å bryte ned institusjonene. Nemlig å stille til valg i 2028 for en tredje presidentperiode.
– Trump virker gammel, sliten og betydelig redusert både kognitivt og fysisk, sier Moe.
– I strid med alle demokratiske normer
– Det helt åpenbare forsøket på å holde demokratene borte fra makten er tydelig i strid med alle demokratiske normer, sier Bailey.
Ikke lenger et parti som har en plass i et demokratisk land.
Hun mener dette skyldes to antakelser: At demokratene ikke bare er opposisjonspartiet, de er onde, og hvis de blir valgt, er landet tapt. Eller at hvis demokratene tar makten, vil mange republikanere bli straffeforfulgt for korrupsjon.
– De er redde og kan motsette seg maktovergangen, sier Bailey. – Denne versjonen av det republikanske partiet er ikke lenger et parti som har en plass i et demokratisk land, mener hun.
Noen svar får vi altså etter mellomvalget, men langt fra alle. Det kan fremdeles bli minst to år til med temmelig kaotiske tilstander.
