Hun vil bytte ut frykten for å feile med gleden ved å lære

Hun gløder for at vi skal feile på riktig måte og mener at tilbakeslag og nedturer bringer oss fremover.
– Det som driver meg er nysgjerrigheten på hvordan mennesker kan samarbeide for å nå ambisiøse mål. Særlig i komplekse og uforutsigbare miljø der mye står på spill, sier Amy C. Edmondson i et e-postintervju med Gemini.

Hun er amerikansk psykolog, har et Novartis-professorat ved Harvard Business School og forsker innen organisasjon og ledelse. Hun er opphavet til begrepet psykologisk trygghet på arbeidsplasser, og snart gir hun ut sin åttende bok. Edmondson har i flere år raget på toppen av Thinkers50, rankinglisten over verdens mest innflytelsesrike nålevende tenkere innen ledelse.

Feiling kan gi fremgang

Fredag 13. November utnevnes hun til æresdoktor ved NTNU.  Samme dag gir hun en gjesteforelesning med tittelen «Å blomstre i møte med usikkerhet: Vitenskapen om å mislykkes på en god måte». Dette er også temaet i den prisbelønte boken hennes «Right Kind of Wrong: The Science of Failing Well» . I den utfordrer hun ideen om at vi bør «omfavne nederlag». Rett og slett fordi det blir for enkelt. 

Les mer: Æresdoktor James Robinson ved NTNU får Nobelprisen i økonomi

– Hvorfor bør vi bli mer oppmerksomme på det å feile?

– Fordi det er en uunngåelig del av det å få til fremgang i en usikker verden. Vi kan ikke unngå at feil vil oppstå. Spørsmålet er om vi lærer av dem. Ingen feil er like. Noen kan – og bør forebygges. Andre kan ikke forebygges, og er til og med ønskelige.

Tenk slik forskere gjør

Dette siste er feilene som oppstår når vi er i ukjent terreng.  Når vi prøver ut noe nyskapende, eller forsøker å løse et problem det ikke finnes noe godt svar på. Flere bør tenke som forskere, mener Edmondson. De har både trent seg opp til å akseptere fiaskoer, og å omfavne lærdom som kan komme ut av å teste ting som aldri er bevist før.

– Å ville unngå fiasko er naturlig, men da går vi også glipp av noe. Noen typer fiasko kan føre til nyskaping, fremgang, og glede, sier hun i en video på nettstedet BigThink.

– Det å mislykkes på en god måte betyr å møte tilbakeslag med grundig analyse fremfor å plassere skyld, understreker hun. Spørre: Hva skjedde? Hva trodde vi? Hva overså vi? Hva kan vi endre? Slik kan vi betrakte feil som verdifull innsikt.

Arbeidsplass-paradokset

Modellen hennes for å skape en fryktfri arbeidskultur regnes som avgjørende for at organisasjoner skal lykkes i dagens kunnskapsøkonomi. Edmondson forteller at hun alltid har vært drevet av ett, praktisk spørsmål i arbeidet sitt. Nemlig: Hvordan kan organisasjoner bli bedre i stand til å lære? 

I tillegg forsøker hun å utforske hvordan ledere kan gjøre organisasjoner bedre og mer effektive i en verden i rask endring.

Gjennom karrieren har hun også vært særlig opptatt av et spesielt paradoks, en selvmotsigelse, hun mener kan få enorme konsekvenser:

– Organisasjoner er avhengige av menneskers kunnskap, dømmekraft og vilje til å si fra. Men mange steder er det nettopp vanskelig for ansatte å dele bekymringer, spørsmål, feil, avvikende meninger eller nye ideer. Dette går ut over trygghet, læring, nyskaping og prestasjoner, sier hun.

Hva med trygghetens kår? 

På spørsmål om hvilken retning vi beveger oss i, når det gjelder psykologisk trygghet i dagens arbeidsliv, svarer hun:

– På den positive siden har vi reell framgang. Psykologisk trygghet har blitt en del av den vanlige samtalen i næringslivet. I dag forstår de fleste ledere at folk må kunne stille spørsmål, ta opp bekymringer, innrømme usikkerhet og lære av feil.

– På den annen side. Bevissthet er ikke det samme som faktisk effekt. Mange har ikke anstrengt seg for å skape et jobbklima der folk faktisk kan snakke åpent og ha samtaler av høy kvalitet. Dette er særlig aktuelt der det finnes statusforskjeller, knappe tidsfrister eller prestasjonspress.

–Slik sett er arbeidet langt fra fullført, sier hun.

Sunne, trygge arbeidsplasser

 Harvard-professoren medgir at hun er litt bekymret fordi begrepet psykologisk trygghet altfor ofte misforstås. Vi tror gjerne at det handler om å være hyggelig eller unngå uenighet og lave standarder. Dypest sett handler det om å legge til rette for åpenhet, høye standarder, læring og gode prestasjoner, understreker hun.

–De sunneste arbeidsplassene kjennetegnes av psykologisk trygghet og psykologisk eierskap – eller ansvarliggjøring. I slike miljøer føler folk seg trygge nok til å si fra, samtidig som de er dedikerte til å gjøre en fremragende jobb.

Les mer: Se oversikt over NTNUs æresdoktorer

Bytt ut skam med læring 

Boken «Building a Fearless Organization: A Fieldbook for Psychological Safety» kommer ut i november. Med den ønsker hun blant annet å gi konkrete verktøy for å skape psykologisk trygghet i team, i alle typer organisasjoner.

Edmondson håper bøkene hennes kan hjelpe oss.  Frykten og skammen som ofte knyttes til å mislykkes, bør erstattes med en tilnærming preget av ydmykhet, nysgjerrighet og et ønske om å lære.

Dypt beæret æresdoktor

Hun sier at hun er dypt beæret over å bli æresdoktor ved NTNU. Hun beskriver universitetet som en institusjon med et sterkt engasjement for vitenskap, teknologi, læring og samfunnsmessig betydning.

– Dette er verdier jeg selv streber etter å etterleve og tjene. En æresdoktorgrad er den høyeste og mest meningsfulle akademiske utmerkelsen en forsker kan få. At arbeidet mitt nå anerkjennes av NTNU, fyller meg med stolthet og takknemlighet, sier hun.

Amy C. Edmondson ble nominert av professor Alf Steinar Sætre ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). Hun har besøkt NTNU og IØT fem ganger de siste ti årene, og var professor II ved IØT fra 2017 til 2019.