Hva betyr mest når elevene blir bedre i matte?
Er det mest arbeidsminnet eller motivasjonen som avgjør om elevene får fremgang i matematikk?
Hvorfor blir noen elever stadig bedre i matematikk, mens andre står mer stille?
- Handler det først og fremst om hvor mye de klarer å holde i hodet på én gang, altså arbeidsminnet?
- Eller handler det mer om motivasjonen for å jobbe med faget?
Mange tenker kanskje at matematikk først og fremst handler om kognitive ferdigheter. En ny studie fra NTNU nyanserer bildet.
Motivasjon viktigere for fremgang i matematikk
– Funnene våre tyder på at indre motivasjon er viktigere enn arbeidsminne for om eleven blir bedre i matematikk, sier Astrid Hoås Morin, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring.
Hun og kolleger har sett på om det er motivasjonen eller arbeidsminnet til elevene som betyr mest for om de greier å gjøre det skarpere i matematikk over tid. Hoås Morin er førsteforfatter på studien som de nylig fikk publisert i Contemporary Educational Psychology.
Grunnlaget for studien er data hentet inn gjennom det mangeårige prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim. I denne studien brukte forskerne målinger fra deltakerne var mellom 8 og 16 år.
Forskerne brukte også nye analysemetoder som gjør det mulig å skille stabile forskjeller mellom elever fra endringer som skjer hos den enkelte elev. Dermed kunne de undersøke ikke bare hvem som gjør det best i matematikk, men også hva som ser ut til å henge sammen med videre utvikling.
For lærere og foresatte er det mye enklere å påvirke motivasjonen til barna enn å prøve å påvirke arbeidsminnet deres. Foto: Colourbox
Den mentale notatblokka
Arbeidsminnet er den mentale notatblokka vi bruker når vi skal holde flere ting i hodet samtidig. I matematikk kan det for eksempel handle om å huske tall, regler og mellomregninger mens vi løser en oppgave.
Arbeidsminnet betyr da også mye for hvordan elever gjør det i matte. Elevene som gjør det aller skarpest, har ofte godt arbeidsminne. Men arbeidsminnet er det ikke så lett å gjøre noe med.
– Arbeidsminnet handler i større grad om stabile forskjeller mellom elever enn om hva som driver videre utvikling, sier Hoås Morin.
Elever med godt arbeidsminne i dag har ofte relativt godt arbeidsminne også senere i livet.
Når målet er å gjøre elevene bedre i matematikk, ser det ut til å være en mer lovende vei å skape interesse, mestring og engasjement enn å forsøke å trene opp arbeidsminnet.
Derfor er det godt at motivasjonen, ikke arbeidsminnet, er viktigst for å bli bedre over tid. For motivasjonen er det lettere å påvirke. Og her kan det være mye å hente. Det går altså an å løfte seg i matematikk, selv om arbeidsminnet ikke er på topp.
Mye å hente i matematikk med rett motivasjon
Indre motivasjon betyr at eleven jobber med matematikk fordi de opplever faget som interessant, morsomt eller meningsfullt – ikke bare for å få gode karakterer, ros eller slippe kjeft.
– Når målet er å gjøre elevene bedre i matematikk, ser det ut til å være en mer lovende vei å skape interesse, mestring og engasjement enn å forsøke å trene opp arbeidsminnet, oppsummerer Hoås Morin.
Å øve målrettet gjør også elevene bedre i matematikk, det har Gemini tidligere slått fast i denne artikkelen og flere andre artikler om øvelse. Men du trenger jo motivasjon for å øve.
- Les også: Øvelse gjør mattemester
Selvforsterkende motivasjon
Dessuten kan dette bli selvforsterkende. Høyere indre motivasjon hang sammen med bedre matematikkprestasjoner to år senere. Samtidig så forskerne at elever som gjorde det bedre i matematikk, viste høyere indre motivasjon ved neste måling.
Astrid Hoåas Morin. Foto: NTNU
– Vi fant at indre motivasjon og matematikkprestasjoner ser ut til å forsterke hverandre gjensidig over tid. Motivasjon kan bidra til at elevene gjør det bedre i matematikk, og det å mestre matematikk kan igjen gi mer motivasjon, sier Hoås Morin.
Og det gjelder antakelig å begynne tidlig med å gjøre matematikken mer interessant for elevene.
– Motivasjon er ikke bare noe som kommer etter at man blir god i matte, men kan også være en del av veien dit. Derfor kan det være særlig viktig å gi elever matteerfaringer som vekker interesse, mestring og engasjement, sier Hoås Morin.
Referanse:
Astrid Hoås Morin, Lars Wichstrøm, Silje Steinsbekk, Silje Skaug Stokke, Vera Skalicka, Frode Stenseng, Do better working memory and higher intrinsic motivation predict greater math achievement? Disaggregating within-person and between-person effects in a birth cohort followed from age 8 to 16, Contemporary Educational Psychology, Volume 85, 2026, 102467, ISSN 0361-476X. https://doi.org/10.1016/j.cedpsych.2026.102467
