Demokrati: Mange unge skjønner mindre enn de tror
Unge tror de kan mye om demokrati, men forstår ikke hva relevante begreper egentlig betyr. Det viser en ny rapport om demokratikunnskap.
3215 avgangselever fra 34 videregående skoler har vært med i en ny undersøkelse som tar for seg hva de unge kan om demokrati.
Mindre enn de tror, viser det seg.
Dette kullet var også med i demokratikartlegging da de gikk på ungdomsskolen. Rapporten viser at elevene har opparbeidet seg noe nyttig kunnskap om demokrati siden den gang – men at det også er store hull i forståelse og kunnskap.
Rapporten «Påkoblet eller frakoblet? Demokratiopplæring i videregående skole» er skrevet på oppdrag fra og finansisert av Kunnskapsdepartementet.
– Vi har utviklet en metode hvor vi kombinerer kunnskapstest, spørreskjema samt gruppeintervjuer med elever, lærere, ledelse og elevtjeneste. Denne kombinasjonen gir både et bredt og dyptgående bilde av hvordan videregående opplæring påvirker elevenes demokratiske kompetanse.
Det sier professor Oddveig Storstad ved NTNU. Hun har ledet arbeidet. NTNU har samarbeidet med NTNU Samfunnsforskning og Rambøll Consulting Management.
Sammenlignbare data
Forskningsprosjektet DEMOKOMP (Ungdoms demokratiske kompetanse) er den første nasjonale kartleggingsstudien av demokratisk kompetanse blant elever i videregående skole på mer enn 20 år.
Undersøkelsen som årskullet var med på da de gikk på ungdomsskolen, var en del av ICCS – International Civic and Citizenship Education Study. Det er en av flere store utdanningsstudier.
Derfor hadde forskerne gode data for å sammenligne hva elevene hadde lært om demokrati siden ungdomsskolen.
Har mer tillit til NRK enn TikTok
DemoKomp-studien viser følgende:
– Vgs-elevene greier fint å skille mellom informasjon som kommer fra sosiale medier og informasjon fra redaktørstyrte medier. De vet at de kan stole mer på NRK og på Aftenposten enn på TikTok. Rapporten viser også at de har tillit til vitenskap og til informasjon fra helsemyndigheter, sier Oddveig Storstad.
– Og guttene har nå tettet kunnskapsforspranget som jentene hadde i demokratikunnskap da de ble testet i dette på ungdomsskolen, sier hun.
Men jevnt over har det vært lite progresjon fra ungdomskolen til videregående skole når det gjelder demokratikunnskap, viser rapporten.
Store hull i kunnskapene
Elevene har god forståelse av grunnleggende demokratiske begreper som ytringsfrihet, forskjellen mellom demokrati og diktatur og valgordningen.
– Men vi ser et mønster i at de ikke forstår en del grunnleggende begrep og institusjonelle forhold som maktfordeling, parlamentarisme og sentrale rettsstatsprinsipper, sier Storstad og understreker:
– Hvis du ikke har denne grunnmuren, dingler demokratiforståelsen i løse lufta. Da er det også lettere bli fanget av konspirasjonsteorier.
Det digitale paradokset
– De unge bruker begrep som er knyttet til demokrati, men de forstår dem egentlig ikke og skjønner ikke hva begrepene konkret innebærer, sier Storstad.
Oddveig Storstad, professor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, har ledet forskningsarbeidet. Foto: NTNU
Bare rundt halvparten av elevene svarer riktig på spørsmål om personvern og digital rettighetsforståelse. Dette står i kontrast til at mange opplever at de har lært mye om digitale medier og kritisk tenkning i skolen.
– Vi finner at elevene tror de kan mer enn de egentlig kan, sier Storstad.
– For å forstå hvordan samfunnet fungerer må du ha kunnskap. Og dess mer du forstår om demokratiske prosesser dess mer støtter du opp om demokratiet. Det er viktig at vi bygger demokratiberedskap i samfunnet. Her har vi en jobb å gjøre, understreker hun.
Dagens læreplaner er en utfordring
Skolen har en viktig rolle, og en utfordring i dagens læreplaner er at de handler mye om kompetansemål.
– Det er mye fokus på refleksjon og drøfting, men for å drøfte må du ha et minimum av kunnskaper, hvis ikke blir det meningsløst, mener Storstad.
Studien viser at strukturelle forhold – spesielt læreplanverket og timetildelingen – legger begrensninger på demokratiopplæringen. Lærere opplever kompetansemålene i samfunnskunnskap som overambisiøse, uklare og vanskelig å gjennomføre innenfor rammene på 84 timer i videregående skole.
Mange lærere beskriver at de må bruke mye tid på å fylle kunnskapshull som elevene tar med seg fra ungdomsskolen.
Oddveig Storstad er opptatt av at vi må løfte opp betydningen av kunnskap – og også forståelsen av at det krever arbeid for å få kunnskapen inn under huden og få den til å sitte.
Hjemmet er den sterkeste enkeltfaktoren for demokratisk tilknytning.
– Man må ofte slite litt for å oppnå mestring. Og skolen skal også bidra til at vi lærer oss å mestre livet. Vi må få tilbake fokus på kunnskap og læring, og ikke så mye ensidig fokus på karakterer.
En av fire er demokratisk frakoblet
Et annet hovedfunn er at rundt en fjerdedel av elevene er demokratisk frakoblet, det vil si at de både har lav interesse og lav deltakelse.
Hjemmet er den sterkeste enkeltfaktoren for demokratisk tilknytning. Likevel viser studien tydelig at skolen kan kompensere for en svak politisk sosialisering.
Elever som opplever at de får faglig støtte og møter tydelige faglige forventninger, og som inngår i trygge diskusjonsfellesskap, har betydelig lavere risiko for frakobling. Dette gjelder også elever som ellers har svake forutsetninger.
Mye tyder på at det er særlig viktig at elever får erfare at de er betydningsfulle for andre – at de inngår i fellesskap der deres bidrag faktisk gjør en forskjell. Nettopp slike fellesskapserfaringer – faglige og sosiale – ser ut til å styrke både demokratisk tilknytning og unges mentale trivsel, viser studien.
Kunnskapsministeren vil ta grep
Kunnskap om demokrati bygger fellesskap og motstandskraft i befolkningen. Resultatene i rapporten viser at altfor mange vet altfor lite, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Pressefoto: Regjeringen.no
– Denne rapporten blir viktig i arbeidet med å utforme framtidens videregående opplæring, men det må gjøres grep allerede nå, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
– Demokrati og medborgerskap er allerede et tverrgående tema i dagens læreplaner. Resultatene tyder imidlertid på at skolene bør bruke mer tid og oppmerksomhet på disse temaene, sier Nordtun.
I et klasserom kan du ikke ha 24 prinser og prinsesser.
Hun understreker at kunnskap om demokrati og høy deltakelse i demokratiet, bygger fellesskap og motstandskraft i befolkningen.
Havner på ville veier
Rapporten vektlegger at demokratiopplæring også er en motvekt til individualiseringen i samfunnet. Oddveig Storstad framsnakker en mer kollektiv fellesskapsfølelse.
– I et klasserom kan du ikke ha 24 prinser og prinsesser. Vi må få inn en større forståelse for at vi har plikter i samfunnet, ikke bare rettigheter, sier Storstad.
Elevmedvirkning, som ofte løftes frem som betydningsfullt i skolepolitiske debatter, viser seg i studien å ha liten eller ingen egen effekt på demokratisk kunnskap, verdier eller deltakelse. Elevmedvirkning praktiseres i stor grad som individuell valgfrihet, snarere enn som kollektive beslutninger.
– Hvis vi lærer ungene våre at demokrati handler om at du skal få det som du vil til enhver tid, havner vi på ville veier. Vi må lære dem kollektive verdier, understreker Oddveig Storstad.
Rapporten konkluderer med: Skal skolen bygge en demokratisk beredskap som holder unge påkoblet, må demokratiopplæringen tydeligere forankres i felles kunnskap, felles deltakelse og felles ansvar.
Forskerne anbefaler mer konkret kunnskapsinnhold i læreplanen for å styrke den demokratiske beredskapen.
