Studenter skal sikre strømforsyning

Bhutanske og norske studenter og forskere samarbeider for å sikre strøm til alle i Bhutan. Disse bildene illustrerer noe av arbeidet som ligger bak.

KRAFTDISTRIBUSJON: Mastergradsstudentene Geir Kulia og Håkon Duus fra NTNU vendte nylig hjem fra fjellandet Bhutan.

De har vært med på et forskningssamarbeid med College of Science and Technology (CST) ved Royal University of Bhutan (RUB).

Her ligger Bhutan. Kart: Wikipedia

Her ligger Bhutan. Kart: Wikipedia

Rundt 770.000 mennesker bor i landet. Så sent som i 2003 hadde bare 20 prosent av befolkningen tilgang på strøm. Nå har 97 prosent slik tilgang etter en massiv satsing på vannkraft.

Bhutanerne greier seg tilsynelatende aldeles utmerket selv, men NTNU ønsker å bidra til å bringe billig strøm til de siste tre prosentene og sikre tilgangen på kraft.

Gemini skrev om forarbeidet i denne saken.

Sikrere forsyning

Bhutan produserer store deler av all kraften i sommerhalvåret, under snøsmeltingen om våren og under monsuntiden fra juli til september. Da eksporterer de kraft til India.

Men Bhutan har ingen store vannmagasiner som vi har i Norge, og bhutanerne kan derfor ikke spare på vannet for å skaffe strøm i nedbørsfattige tider. I vinterhalvåret importerer derfor landet strøm fra India. Klimaendringene kan dessuten føre til endringer i snøsmeltingen. Dette er et nytt usikkerhetsmoment.

– De ønsker å ha flere ben å stå på, sier Håkon Duus.

Bhutan satser derfor på både vindkraft og solkraft. NTNU-samarbeidet består blant annet i å sette opp et såkalt «micro grid», et lite elektrisitetsnettverk, i første omgang basert på energi fra sola.

Tverrfaglig

Samarbeidet er sterkt tverrfaglig. Duus er helt i innspurten på en mastergrad innenfor elkraftteknikk, og kan planlegge forsyning av elektrisk kraft.

Kulia er mastergradsstudent i elektronikk, og er av den sorten som kommer til Bhutan, oppdager at det digitale oscilloskopet ikke virker og derfor bygger et selv sånn at de kan måle frekvensstabilitiet, fasevariasjoner samt spennings- og strømkvalitet.

Fritt tilgjengelig

Formålet er i første omgang å utvikle et anlegg som kan produsere 10 kW, slik at forskere i Bhutan har et utgangspunkt for å bygge større modeller. Disse større modellene kan igjen brukes i landsbyer lokalt.

– Det vi gjør vil bli tilgjengelig som Open Source, sier Kulia.

Alle koder og resultater vil altså gjøres fritt tilgjengelig på github.com.

De to berømmer samarbeidet med bhutanerne.

– Mye kunne gått galt, men ingenting gjorde det, som de sier det.

Kontinuitet

Neste år legger bhutanske myndigheter planene for kraftforsyningen de neste fem årene. Da vil studentene vite om deres samarbeid blir del av den fremtidige satsingen.

Professor Marta Molinas ved Institutt for kybernetikk er drivkraften bak samarbeidet fra norsk side. Flere studenter står klare til å ta over når Duus og Kulia etter hvert avslutter mastergradsstudiene.

I denne bloggen kan du lese mer om reisen og samarbeidet.