Passer på – uten en tråd

Trådløse sensornetterk er egnet til å overvåke «havrommet». Det viser ferske testresultater.

INFORMASJONSSENTRAL: I vinter testet forskere ut teknologien utenfor Horten. Med seg hadde de fem meterlange plastrør fulle av elektronikk og batterier som dannet sensornettverket. Foto: Utlånt fra SINTEF IKT

INFORMASJONSSENTRAL: I vinter testet forskere ut teknologien utenfor Horten. Med seg hadde de fem meterlange plastrør fulle av elektronikk og batterier som dannet sensornettverket.
Foto: Utlånt fra SINTEF IKT

Norske forsknings- og industrimiljøer fikk stor oppmerksomhet da de i 2007 hevdet at trådløse sensornettverk kunne bøte på den mangelfulle overvåkingen av miljø- og havressurser i nordområdene.

Ifølge disse miljøene ville det være smartere å bruke slike nettverk til å få pålitelig og rask informasjon fra dekningsområder enn å satse videre på målinger fra skip. Nå har Kongsberg Maritime og SINTEF, sammen med en rekke samarbeidspartnere, testet ut teknologien de ivret for, og vist at den holder vann.

Demo fra båt

Under testene i vinter hadde forskerne med seg fem gule, meterlange plastrør fulle av elektronikk og batterier. Sylindrene ble sluppet i sjøen med mange hundre meters avstand. På det viset laget forskerne et nettverk med flere sensornoder (knutepunkt) som kunne motta og sende informasjon.

– «Informasjonssentraler» som dette kan enten være ankret fast i havbunnen, eller fungere som løse «flytere» som følger sjøstrømmen. Det blir som å lage et GSM-system under vann, forklarer SINTEF-forsker Tor Arne Reinen. – Om for eksempel en av sensorene skulle registrere økt forekomst av en miljøgift, kan den trigge hele nettverket til å overvåke nettopp dette. Slik får man en raskere og sikrere kartlegging enn å lese av det en enkelt sensor forteller uker eller måneder i etterkant.

Testene viste at nettverket greide å konfigurere seg selv, og at det automatisk inkluderte nye sensornoder som ble sluppet i sjøen. Forskerne greide også å rute signalene riktig mellom nodene slik at sensornodene sendte og mottok all informasjon uten å «snakke» samtidig.

Spesielle hendelser og områder

Sensornettverk kan bety en billigere og sikrere metode til å samle inn marine data.

Men med fem-seks sensornoder er det ikke mye av Barentshavet som kan dekkes.

Kanskje trenges det hundrevis eller tusenvis av enheter – og til og med da vil bare et begrenset område bli dekket.

Det beste vil derfor være å overvåke spesielt viktige områder og hendelser. Enhetene trenger ikke å stå fastmontert et sted, men slippes ut der det er behov for det.

– Har det vært en oljelekkasje i Lofoten, kan 10–20 noder slippes i sjøen for å overvåke hvor oljen driver og hvordan den oppløses. Vil man måle skreien på vei mot Lofoten for å gyte, plasseres en viss mengde sensorer langs ei linje på tvers av vandringsveien.

Flere prosjekt

Forskningsarbeidet videreføres nå gjennom to EU-prosjekt der Kongsberg Maritime og SINTEF deltar. SINTEF har også startet konsernsatsinga Ocean Space Surveillance, der data fra undervanns sensornettverk kombineres med avanserte havmodeller for å kunne tolke målingene bedre.

 

Åse Dragland