Privatlivets død?

To 16-årige jenter fra Sørlandet kaller seg «Fitts for Fight» og markedsfører seg med skitne sangtekster. En gutt har lagt ut bilder av rumpa si i tre versjoner – og med fullt navn. Ei tenåringsjente skriver i dagboka at hun vardeprimert og prøvde å ta livet sitt for et år siden. Videobilder fra siste utsvevende fest florerer på flere nettsteder.

Nordmenn tør ikke se fremmede i øynene på bussen, men på nettet bretter vi oss ut og kaster alle hemninger. Hele 30 prosent eller én million av den norske internettbefolkningen besøker nettsamfunn daglig eller ukentlig.

179 000 norske brukere er innom det amerikanske nettsamfunnet Facebook daglig. Tidligere i år var tallet 3000. Internasjonalt er Norge den 11. største brukeren av Facebook.

Det nye internettet, med nettsamfunn og publisering av personlig informasjon på nettet, er med på å rive ned våre gamle forståelse av hva som er privat og hva som er offentlig. Hvorfor omfavner vi denne formen for ekshibisjonisme?

Særegen kommunikasjon

– Nordmenn er sjenerte av natur, og nettet er en passende kanal til å være sosial samtidig som man unngår direkte møter. Det sier den amerikanske antropologen Anne Kirah som har vært student i Norge i mange år. I tillegg har hun besøkt familier verden over for å studere hvordan samhandling mellom mennesker kan bedres med internett. Hun forklarer nettsamfunnenes suksess i Norge med manglende mot til sosialisering i det virkelige liv.

Medieviter Marika Lüders ved Universitetet i Oslo er inne på noe av det samme. Den tekstlige kommunikasjonen på nettet er mer åpen og ærlig enn ellers. Hun har snakket med ungdom som sier det er lettere å ha alvorlige samtaler på MSN enn på noen annen kanal, fordi da slipper de å se folk i øynene. De føler seg på et vis beskyttet når de skal si ting rett ut.

Psykologer og sosiologer heller også mot at det spesielle med nettkommunikasjon gjør at nettet blir et sted å eksperimentere sosialt på en ufarlig måte. Vi tar oss bedre tid når vi kommuniserer via tastaturet, og vi trenger ikke å tenke på hvordan vi ser eller høres ut. Det er bare fokus på ordene. Kommunikasjon over nettet gjør det også lettere å ta sjanser. Skulle noe skjære seg, har man alltid muligheten til bare å forsvinne fra nettet.

Sosiale vesen

Petter Bae Brandtzæg og Asbjørn Følstad ved SINTEF IKT forsker på nettsamfunn og tar doktorgrad ved NTNU på emnet. De mener deltakelse i nettsamfunn stort sett handler om å være sosial og finne likesinnede. Men begge er også oppmerksomme på at tidligere oppfatning av hva som er privat og offentlig, kan være i ferd med å endre seg:

– Vi sitter ofte privat og beskyttet når vi bruker nettet, men alt vi legger ut, forsvinner ut i offentligheten. Jeg tror ikke alle tar inn over seg denne dualismen, sier Brandtzæg. Han tror folk i dag med internett er i ferd med å få et fundamentalt nytt syn på privatlivet og hva som betraktes som privat.

– Med Google og alle andre søkemotorer kan gud og hvermann finne ut «alt om alle». Alt vi legger ut på nettet, blir offentlig tilgjengelig, og grensen mellom privat og offentlig blir dermed helt utflytende, sier Brandtzæg.

– Men ekshibisjonisme er likevel ikke det som preger nettet, mener Følstad.

– Mennesket er et sosialt vesen, og det er det som gir seg utslag. Gjennom historien har vårt sosial behov gitt seg uttrykk i stadig nye kanaler: Fra brev til telefon til mobil og mail – og nå er det nettsamfunn.

Petter Bae Brandtzæg kan underskrive dette. Han har nettopp sett nærmere på brukere i fire norske nettsamfunn Nettby, Biip, HamarUngdom og Underskog. Studien viser en enorm interesse for sosialisering på nett. Så stor at det ikke holder for ungdom å være medlem bare ett sted. Mange besøker to eller flere nettsamfunn daglig.

Å bli stjerne

Små og store kjendiser – alle er de private på nettet: Tor Milde kan på Face-book bekrefte at han i morges var full, nå trenger han kaffe. Han er også en ivrig motstander av orddeling og heier på Lyn.

Lenge har personlige historier og betroelser vært forbeholdt kjendiser og ukepresse. Men nå åpner nettsamfunnene opp for at også ukjente kan komme i rampelyset Lasse Gjertsen (22) ble for eksempel global nettkjendis etter å ha lagt ut en video av seg selv som hyperaktiv. Den er sett 10 millioner ganger på YouTube.

Mange andre tar også – mer eller mindre bevisst – steget ut i offentligheten. De har ikke noe ønske om å verne om privatlivet. De vil bli stjerner og markedsføre seg så de vekker oppsikt. Bare så synd at det ofte handler om kropp og ikke andre evner.

Jentegruppen «Fitts for fight» skjønte at det gjaldt å finne et oppsiktsvekkende image da de kom med sine tekster. Sangvideoen «Fuck off and die» har blitt sett av 30 000 på YouTube, og jentene har fått konsertbookinger og var med på ByLarm – selv om få synes de har mye å by på av musikk.

På det norske nettsamfunnet Deiligst.no legger unge jenter ut bilder av kroppen sin for å få oppmerksomhet og poeng av andre. Å bli sett og bedømt av offentligheten teller mer i øyeblikket enn å verne om et privatliv.

– Dette er spekulative nettsider som trigger ungdom til kle av seg og å vise fram sin nakenhet i jakten på gode poengsummer, kommenterer Petter Bae Brandtzæg.

Ungdommer flest er straighte

Marika Lüders mener nettsamfunnene favner om alle behov. For de som ønsker å bli kjent, er dette et takknemlig verktøy. Men de aller fleste ønsker ikke et publikum. – De vil bare kommunisere og holde kontakt med kjente – eller med grupper som de kan identifisere seg med, sier hun.

Lise (22) og Ole (25) er to typiske brukere. Lise er med i tre nettsamfunn: Nettby, Blink og Facebook. Ole foretrekker bare Facebook. Til gjengjeld er han ofte inne ti ganger daglig.

Begge er med fordi «alle andre er der». Lise har internasjonale venner og synes det er greit å holde kontakt på denne måten. Ole hev seg også på bølgen fordi så mange kjente brukte Facebook. – Dessuten, sier han, – er brukervennligheten så god at selv en med elendige tekniske evner, som meg, kan forstå og utnytte nettsamfunnet for det det er verdt. Og små gadgets bidrar til å opprettholde interessen.

Lise er klar på hvilke bilder hun legger ut på sin egen profil på Faceboook, men hun har ikke kontroll på hva andre legger ut på sine sider

– bilder der hun selv er med.

– Noen legger ut en tagg og jeg får beskjed om at et bilde er lagt ut, men andre gidder ikke det – og det er litt skummelt, mener hun. Både hun og vennene har hørt at det er vanskelig å få fjernet bilder.

Likeverdige byggere av informasjon

Gjennom publiseringsmulighetene på internett blir «makten» som tradisjonelt har vært forbeholdt medieselskap med et tilnærmet monopol, spredt til flere lag av befolkningen. Noen av de største nettsuksessene de siste årene er Wikipedia (dugnadsleksikon), MySpace, Flickr (fotodeling) og MSN (chat). Her bygger brukerne selv opp innholdet og sørger for en stofftilgang som ligger langt over hva et selskap har råd til å betale.

TV- og radiokanalene skjeler til dette nye mediabildet. Noen ser «wiki-kulturen» som en veiviser til en helt annen måte å drive forretning på. Et selskap kan eksempelvis sette en arbeidsoppgave ut til en udefinert, større gruppe bidragsytere som har nettet som kommunikasjonsplattform.

Folk som har tro på disse nye samarbeidsformene på nettet, kaller seg «Crowdsourcerne». De ser for seg en ny gullalder på linje med renessansen eller framveksten av det athenske demokratiet, og hevder at store grupper mennesker alltid vil være smartere enn en liten, opplyst elite: bedre problemløsere, raskere innovatører, klokere beslutningstaker og visere spåmenn.

Men med publiseringsmakten følger også et ansvar. Når journalistikken beveger seg inn i det private rom, er mange på vakt. Medier og journalistikk har profesjonsterskler å forholde seg til: både juridiske, etiske og de som dreier seg om vanlig folkeskikk.

Men hvordan forholder det seg når enkeltmennesket selv velger å brette ut privatlivets sitt? Hvem skal da vokte privatliv og grenser?

Hva med ansvaret?

Charlotte Erikstad, informasjonsrådgiver i Datatilsynet, forteller at de opplevde et ras av telefoner for noen måneder siden da Facebook-feberen herjet som verst i Norge. – Først kom alle journalistene. Etterpå fikk vi telefoner fra bekymrede foreldre og lærere, forteller hun.

Ungdommen – selve brukerne på nettet – ringer sjeldnere. De må oppsøkes. Om de legger ut dristige bilder av seg selv, kan de kan ikke straffes eller settes på plass på noe vis – siden de gjør det frivillig.

– Det er helt opp til den enkelte å legge ut informasjon på nettet, men ungdom bør i hvert fall har kunnskap om hva de gjør og hva det kan føre til, sier Erikstad. – For eksempel vet få i dag at en må ha tillatelse for å publisere bilder av andre. Et festbilde av en kamerat

– tatt i en ikke fullt så morsom situasjon – legges ofte ikke ut av ondskap, mer av tankeløshet.

– Og hva kan skje?

– Ydmykelse. Mobbing. Lovene som gjelder i det «virkelige liv», gjelder også på nettet, men i tillegg er nettet mer anarkistisk av natur.

Personopplysninger kan for eksempel bli utlevert og benyttet til helt andre formål. Uheldige bilder bør derfor slettes så raskt som mulig så ikke andre kopierer de. For en tid tilbake ble bildet av ei ung lys norsk jente sakset ut fra et nettsted og overført til et nazinettsted der hun figurerte som blond og arisk.

Erikstad forteller at en annen ting få unge er klar over, er at eierne av nettsamfunnet kan lagre all informasjon om deg i ubestemt tid, også etter at du har slettet profilen din.

?«Om de legger ut dristige bilder av seg selv, kan de ikke straffes eller settes på plass – siden de gjør det frivillig.» Charlotte Erikstad, informasjonsrådgiver i Datatilsynet.

– Facebook lagrer også e-postadressene til alle du har sendt invitasjon til, også de som ikke oppretter sin egen profil. Dette er med på å danne detaljerte profiler som kan være svært interessant for kommersielle aktører, kriminelle og andre.

Ungdom er sårbar

Tar de unge for lett på ansvar og etikk? Har de levd lenge nok og har tilstrekkelig erfaring til å kunne beskytte privatlivet sitt?

– Mobbing på nettet er økende, og moralsk tenking i den digitale verden er kanskje ikke så utviklet, sier Erikstad, – men ungdom er faktisk opptatt av emnet. Nettet har mye bra med seg, og vi tror det lønner seg å opplyse i stedet for å drive sensur og gå over til «kinesiske tilstander».

Derfor har Datatilsynet laget et undervisningsopplegg som heter «Det er du som bestemmer», og dette er allerede tatt i bruk av 750 norske skoler.

Bygdesamfunnet?

Uten privatliv får vi heller ingen meningsfull offentlighet, hevder noen.

Andre, som Kevin Kelly, redaktør i Wired magazine, hevder at privatlivet er en illusjon. «Mennesket har alltid vært et sosialt vesen. Opplevelsen av privatliv er noe nytt og antakelig forbigående. Med teknologiens hjelp vender vi bare tilbake til bygdesamfunnet der alle vet hva alle andre holder på med,» mener han.

Årets Frøken Norge-vinner, Kirby Ann Basken, gir i hvert fall folk gladelig innsikt i privat-livet sitt. Hun har lagt ut festbilder på Facebook og kan opplyse at kjærlighetslivet for tiden er komplisert. Men ekte kjærlighet har hun kun følt én gang.

Av Åse Dragland