Vold kan gi fødselsdepresjon
Kvinner som har blitt utsatt for vold av en de kjenner, har 80 prosent større sannsynlighet for å få en fødselsdepresjon enn kvinner som ikke har blitt utsatt for vold.
I en undersøkelse hvor 53.000 norske kvinner har gitt sine svar, oppgir 32 prosent av dem å ha blitt utsatt for vold. Kvinnene i studien er cirka 30 år i gjennomsnitt og høyt utdannet. Volden kan ha skjedd rett før fødselen, eller lenge før: Vold fører uansett til en stor risiko for at mor får tunge tanker etter å ha satt et liv til verden. Det er også verre å bli slått og truet av noen man kjenner, enn av en fremmed.
Dette kommer frem av forskningen til Marie Flem Sørbø, doktorgradsstipendiat ved NTNU. Sørbø er også lege ved Ålesund sjukehus, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, og ved Overgrepsmottaket for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner.
Voldsutsatte kvinner lever kortere
Det har lenge vært kjent at kronisk stress, som for eksempel ved vold og overgrep, kan gi negativ effekt på det autonome nervesystemet og immunforsvaret. Det autonome nervesystemet er den delen av nervesystemet som styrer autonome mekanismer som hjerterate og puls.
Vi vet også at voldsutsatte kvinner i større grad enn andre har mer risikoatferd som gir dårligere helse. Flere røyker, de drikker oftere mer og rapporterer oftere bruk av illegale stoffer.
Voldsutsatte kvinner lever kortere enn kvinner uten voldserfaring, og de oppgir flere år med langvarige belastende sykdommer, nedsatt livskvalitet, lavere selvbilde og mer selvskading.
I tillegg har voldsutsatte kvinner økt dødelighet på grunn av større risiko for selvmord og som en følge av økt sykelighet, for eksempel hjerte- og karsykdommer.
Kilde: Vold mot kvinner, Cappelen Damm forlag 2014. Lege og stipendiat Marie Flem Sørbø ved NTNU er av forfatter av kapittelet om helsekonsekvenser.
Frykten for at det skjer igjen
– Vold i nære relasjoner er krenkende på flere områder. For det første skjer volden ofte i ens eget hjem, på et sted der man skulle føle seg trygg. For det andre innebærer volden et tillitsbrudd fordi den utøves av en person kvinnen i utgangspunktet har et nært forhold til. For det tredje er volden eller truslene om vold ofte rå og kontrollerende. Når voldsutøveren er kjent er også frykten for at det kan skje igjen større, sier Sørbø.
I sitt arbeid har hun brukt Den norske mor og barn-studien som omfatter 90.000 kvinner, gjennomført i årene 1999-2008. Hun har brukt svarene til 53.000. Den kjente personen i hennes studie kan være partner, onkel, far eller en annen i nær omgangskrets. Det er i dette materiale den sterke sammenhengen mellom å ha opplevd vold og fødselsdepresjon, kommer frem.
Konklusjoner
Flem Sørbøs studie har tre klare konklusjoner:
1. Kvinner som har blitt utsatt for vold av en de kjenner, har 80 prosent større sannsynlighet for å få en fødselsdepresjon enn kvinner som ikke har blitt utsatt for vold.
2. Kvinner som har blitt utsatt for vold av en de ikke kjenner, har 50 prosent større sannsynlighet for å få en fødselsdepresjon, enn kvinner som ikke har blitt utsatt for vold.
3. Det er flere typer vold, og jo flere typer vold man utsettes for, desto verre er det. Hvis man blir utsatt for en type vold er det ikke den fysiske volden som er verst. Det er den seksuelle og psykiske volden som oppleves mest skadelig og belastende å leve med.
Verre enn naturkatastrofer og ulykker
– Psykisk vold er at man over lang tid blir nedvurdert og ydmyket, eller å leve med trusler om å bli skadet, sier Flem Sørbø. Hun forteller at hendelsene som oppleves som mest traumatiserende karakteriseres ved at de er intense, plutselige, ukontrollerbare, uforutsigbare og ekstremt negative.
– Voldsopplevelser, fysisk skade, og trusler som ikke er livstruende, men som omfatter tap av tilknytning eller svik fra viktige omsorgspersoner, kan være mer traumatiserende enn naturkatastrofer og ulykker, sier Flem Sørbø.
Barna kan bli utrygge
Mellom 5 og 25 prosent av kvinner i Norge får en fødselsdepresjon. Symptomer kan være tristhet, trøtthet, forandringer i søvn- og spisemønstre, gråt, angst og irritabilitet. Barn av deprimerte mødre kan bli stresset, utrygge og få en dårlig tilknytning til foreldrene. Flem Sørbø understreker at volden kan ha skjedd lenge før fødselen.
Det er verre å bli slått og truet av noen man kjenner, enn av en fremmed. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
Synes det var greit å bli spurt
– Fødselsdepresjon er vanlig, og vold er vanlig. Det er viktig å avmystifisere dette gjennom at det blir snakket mer om det, sier Flem Sørbø.
I et norsk prosjekt der jordmødre i fire østlandskommuner spurte de gravide om de var utsatt for vold, eller om de var bekymret for barna, oppga nesten alle at det var positivt å bli spurt om vold. 85 prosent av de voldsutsatte syntes det samme.
Viktig for å forebygge
– Det er sjelden noen uoppfordret forteller om vold. Dette prosjektet viser at kartlegging er viktig. Ved å inkludere spørsmål om vold i den vanlige svangerskapskontrollen vil vi få en unik mulighet til å avdekke vold og overgrep, for eventuelt å forebygge helseskader på mor og barn. Prosjektet viser også at det er viktig at hjelpepersonell i helse- og sosialvesen, politi eller andre etater ikke trenger å være redde for å spørre, avslutter Flem Sørbø.
Her kan du lese hele artikkelen.
