Kampen mot kols

Av Åse Dragland
Publisert 01.03.07
LANGVARIG RØYKING: Røyking gjennom lengre tid er den hyppigste årsaken til kols, og stadig flere kvinner blir pasienter. Foto: Geir Tyrmi, SINTEF Helse

LANGVARIG RØYKING: Røyking gjennom lengre tid er den hyppigste årsaken til kols, og stadig flere kvinner blir pasienter. Foto: Geir Tyrmi, SINTEF Helse

Klikk for å åpne

I Norge lever det i dag 200 000 mennesker med kols (kronisk obstruktiv lungesykdom), og hvert år får 9 000 nye nordmenn sykdommen. I følge Verdens helseorganisasjon vil antagelig lungesykdommen om få år bli tredje viktigste dødsårsak i verden. Røyking gjennom lang tid er den hyppigste årsaken, og stadig flere kvinner blir pasienter.

Levekår

Forskere i SINTEF Helse har satt seg som mål å få vite mer om pasientgruppen og har startet opp et bredt arbeid på området: Her er forskere i gang med å kartlegge hvordan kols-pasienter har blitt diagnostisert og behandlet, levekårene til gruppen blir undersøkt – og muligheten for nye og bedre hjelpemidler sjekkes ut.

Karl-Gerhard Hem arbeider med leverkårsundersøkelser. Formålet er å finne ut hvordan folk i denne gruppen har det for å kunne skreddersy tiltak for dem. Hem sammenligner levekår (utdanning, helse, yrkesstatus m.m.) hos kols-pasienter med helt vanlige mennesker – og med pasienter som har andre kroniske lidelser.

– Vi kan allerede nå si at folk med kols som er under 67 år, har lavere inntekt og yrkesutdannelse enn den vanlige befolkningen. Sosialt sett (kontakt med venner og familie) er det imidlertid få forskjeller å finne, sier Hem.

Et av formålene med undersøkelsen er også å finne ut hva man ikke vet om gruppen i dag. Her viser Hem til at det er mange med kols i Norge som ikke har blitt diagnostisert ennå.

– Å finne dem og å kunne gi dem et tilbud, er viktig. Derfor vil det bli laget en mer skreddersydd studie for kols-rammede senere.

Behandling og utstyr

– Svenske undersøkelser viser at totale samfunnskostnader for deres kols-pasienter ligger på 9 milliarder. Med omtrent halvparten så stor befolkning hos oss, kan vi dermed kalkulere med cirka 4 milliarder, sier Tommy Haugan som leder et prosjekt som kartlegger behandlingsforløpet til gruppen.

– Å finne fram til den behandlingen som er best for pasienten, og som også kan gi en samfunnsmessig effekt, er målet vårt.

I samarbeid med et datafirma har forskerne utviklet et dataprogram som kan hente ut spesifikk informasjon fra store arkiv. Fem legekontor i Steinkjer og tre i Trondheim har åpnet dataarkivene sine slik at informasjon om 4000 norske pasienter med kols, astma og tungpustethet er blitt plukket ut. Data om de samme pasientene har også blitt hentet ut fra basen som legevaktene og sykehusene sitter på.

– Det har vært et nitid arbeid med kobling av enormt mange datafiler, forteller Haugan,

– men nå har vi en unik oversikt over behandlingsforløpet til et stort antall pasienter fra 1995 til 2004.

Her er det glidende overganger mellom pasienter som har kols, astma og tungpustethet, og det er mange likhetstrekk mellom diagnosene. Vi vet hvor ofte pasientene er på sykehus eller legevakt, og hvilke medisiner de har fått foreskrevet. Dermed kan vi lete etter sammenhenger. Kan for eksempel lungefunksjonsmåling og behandling med medisiner ha sammenheng med innleggelser og akutt sykdom?

Forskerne går nå i gang med analysene, og forventer å ha svar på flere ting utpå sommeren.

Litt lenger bort i korridoren arbeider forskerkollega Jarl Reitan og hans avdeling, med å se på utstyr til kols-pasienter – på oppdrag fra innovasjonsprogrammet Innomed. Forskerne har gjort en kartlegging, sett på eksisterende løsninger og hørt på erfaringer fra brukerne:

– Det er i hjemmet og på reise at disse pasientene har størst behov for nyvinninger, sier Reitan. – Med nesekateter, slange og oksygenflaske er det både tungvint og skjemmende å vise seg. Vi vil se på om det er mulig å minimere synligheten. Kanskje kan nesekateteret integreres i en brille SINTEF er i nær kontakt med gassleverandøren Aga, noe som er nyttig med tanke på produktutvikling.

Internasjonalt

Også Ole Martin Winnem på SINTEF IKT har vært med i et internasjonalt prosjekt, LinkCare, som har evaluert hvordan kols-pasienter kan greie seg hjemme med utstyr og målinger. En pasientgruppe i Barcelona og en på Kypros har overført målinger via mobil og besvart diverse spørsmål morgen og kveld med ogde resultater. SINTEFs rolle har vært å integrere en slik hjemmebasert monitorering med andre aktører i helsevesenet.