Slik kan vi bygge gode boliger for eldre

Gode boliger for eldre handler om langt mer enn universell utforming og nærhet til omsorgstjenester. Sosiale møteplasser og fellesskap er vel så viktig, viser en ny rapport.

Et eldre par sitter på en benk utendørs. Foran dem er det et vann og på andre siden av vannet ligger det boliger.
Boligprosjektet Liaparken i Bergen er omgitt av fin natur og gode turmuligheter. Det teller mye for de som har valgt å etablere seg her på sine eldre dager. Foto: Kyrre Sundal

I Norge øker andelen eldre i de kommende årene. En sentral del i myndighetenes eldrepolitikk er at vi skal bo hjemme så lenge som mulig. 

Forskere fra NTNU og OsloMet har gjort en studie av to nye private boligprosjekter i Norge. Forskerne har samlet funnene i rapporten «Boliger å bli gamle i? Casestudier av to nye norske boligprosjekter». Studien er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet og inngår i evalueringen av Bo trygt hjemme-reformen.

– Studien og rapporten skal bidra til å øke kunnskapen om egnede boliger for eldre. Det inkluderer kriterier og indikatorer for aldersvennlige boliger. Disse indikatorene kan anvendes i evalueringen av Eldreboligprogrammet, sier Eli Støa, en av forskerne bak studien. Støa er professor i arkitektur ved NTNU.

Studien belyser også samspillet mellom kommunen, utbyggere og beboere i utviklingen av aldersvennlige bo- og nærmiljø.

Om Eldrebolig­programmet

Eldreboligprogrammet er en del av regjeringens eldrereform «Bo trygt hjemme». Programmet skal bidra til at alle har tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø. Husbanken har det overordnede ansvaret for å gjennomføre programmet, i tett samarbeid med andre aktører.

Hvordan skape gode bomiljøer?

Rapporten inngår i en større samfunnsdebatt om hvordan kommuner og utbyggere må tenke nytt rundt boligutvikling for eldre. Endret bosettingsmønster og endret sammensetning av befolkningen krever løsninger som motvirker ensomhet og reduserer presset på de offentlige omsorgstjenestene.

Forskerne har analysert to ganske nye boligprosjekter. Begge er private boligprosjekter uten omsorgsboliger, men med ambisjoner om å skape gode sosiale bomiljøer for både eldre og yngre beboere.

  • LIAPARKEN i Bergen. Ferdigstilt i 2023. Arkitekt: MAD arkitekter. Landskapsarkitekt: Norconsult. Utbygger: Bergen og omegn boligbyggerlag (BOB)
  • ÅKLE i Iveland i Agder. Ferdigstilt i 2019. Arkitekt: Holar (tidl. Ola Roald arkitektkontor)/Ark-Tellus. Utbygger: Iveland kommune/byggmester Jørgen Dovland AS.

Gode møteplasser er viktig

Rapporten viser at aldersvennlige boliger handler om langt mer enn universell utforming. Et sentralt funn er at gode møteplasser er avgjørende for trivsel, livskvalitet og muligheten til å bo hjemme lenger.

Møteplasser kan være fellesrom som i Liaparken og offentlige møteplasser som butikk, bibliotek og kafé som i Åkle.

Moderne, men inspirert av gamle Bergen

Boligprosjektet Liaparken har hentet inspirasjon fra den tette og bratte småhusbebyggelsen som er typisk for gamle Bergen. Uteområdene har smale smau, allmenninger og hyggelige, små gårdsrom.

Boligene i Liaparken ligger på en bratt og smal tomt med gode solforhold og utsikt over Liavatnet og naturen rundt. Arkitektene beskriver det nye boligområdet som «en moderne fjellandsby».

Mange boliger i ulike farger som ligger tett i tett i en skråning. Foto.

Husene med sine uteområder ligger tett i tett i åssiden. Foto: Mad Arkitekter / Kyrre Sundal

De 127 leilighetene spenner fra 36 til 115 m², og retter seg mot en sammensatt beboergruppe bestående av både eldre, barnefamilier og unge i etableringsfasen.

Liaparken ligger 14 km fra Bergen sentrum. Borettslaget ligger nært store friluftsområder med stier og parker. Nærmeste dagligvarebutikk er 500 m unna, og to kjøpesentre er innenfor gangavstand. Nærmeste base for hjemmesykepleie ligger 700 m unna.

Utbyggeren (BOB) betraktet tomten som for lite sentral i forhold til butikker og tjenestetilbud til at den var attraktiv for seniorer. Eldre som har valgt å bosette seg her, har imidlertid andre prioriteringer med hensyn til ideell plassering.

– Naturskjønne omgivelser og tilhørighet til bydelen Åsane med familie og venner i nærheten, veier tyngre enn nærhet til «alt». Emosjonelle behov ser ut til å være viktigst for de eldre som har valgt å bosette seg her, sier Eli Støa.

Sterkt sosialt miljø

Borettslaget har mange fellesrom som treningsrom, hobbyrom, verksted, forsamlingslokale med kjøkken samt gjesteleiligheter. Det er også muligheter for deling av elbil, sykler og annet utstyr.

På bakgrunn av observasjoner og samtaler med de eldre beboerne, trekker forskerne fram både kvaliteter og utfordringer.

Både ute og inne er det mange gode møteplasser som bidrar til nabokontakt. Liaparken har et sterkt sosialt miljø og mange aktiviteter. Mye foregår rundt en kjernegruppe av eldre som er hjemme på dagtid.

En kvinne som smiler. Portrettbilde.

Professor Eli Støa. Foto: Kai T. Dragland, NTNU

– Det er høy bokvalitet med lys, utsikt og nærhet til natur, men også noen svakheter med hensyn til universell utforming. Dette gjelder både for rullestolbrukere og spesielt for personer med synsproblemer eller begynnende demens. Det kan være vanskelig å orientere seg i lange og hvitmalte korridorer, samt kompliserte adkomstforhold og uteområder, sier Eli Støa.

Området oppleves likevel som trygt og attraktivt, og boligene kombinerer privatliv og fellesskap på en god måte. Den karakteristiske arkitekturen bidrar til identitet og tilhørighet.

– Prosjektet har imidlertid ikke fått det beboermangfoldet som utbyggeren hadde sett for seg. Det er overvekt av eldre og få barnefamilier. Prismessig er det stort spenn mellom de dyreste og rimeligste boligene, sier Eli Støa.

Sju eldre mennesker som står ute og prater. Solen skinner og de er kledd for å gå på tur. Foto.

I Liaparken bor det flere aktive eldre som liker å gjøre ting i fellesskap, blant annet å gå på tur. Foto: Mad Arkitekter / Kyrre Sundal

Åkle ble bygd for å møte eldrebølgen

Åkle ligger sentralt i kommunesenteret i Iveland i Agder. Her er det bygd 26 moderne leiligheter som er universelt utformet. Prosjektet ble startet for å møte eldrebølgen og forhindre at eldre flyttet ut av kommunen.

Samtidig ønsket kommunen å skape et mer levende og attraktivt sentrum.

Området har blitt en populær møteplass med dagligvareforretning, kafé, bibliotek, kulturarena og uteområde med lekeplass og badeplass. For beboerne er det «fem minutters gange» til mye av det som de trenger i hverdagen.

Boligprosjektet blir kalt framtidens distriktslandsby.

Foto av en dagligvarebutikk og et bibliotek.

Både kaféén, butikken og biblioteket i Åkle er viktige møteplasser. Foto: Eli Støa

Beboerne trekker fram flere viktige kvaliteter ved boligene: Kort avstand til daglige tjenester og at leilighetene fungerer godt og har universell utforming.

– Beboerne opplever dessuten sterk tilknytning til lokalsamfunnet. Mange av dem har vokst opp i kommunen eller har bodd der i store deler av livet. Og de setter stor pris på beliggenheten ved Birketveittjønna, at naturen er tett på og at området er solrikt, sier Eli Støa.

Boligene ligger nært naturen. Foto: Arkitektkortoret Ola Roald Holar

Boligene har også noen utfordringer:
• Det er enkelte tekniske utfordringer med løfteplattform/heis.
• Det mangler egne innendørs fellesarealer kun for beboerne.
• Leilighetene har vært krevende å få solgt og har til dels sunket i verdi. Det henger sammen med et utfordrende boligmarked i distriktene.  

Kunstgress istedenfor fin park

Opprinnelig foreslo arkitekten en offentlig park som knyttet bygningene sammen. Parken skulle være beplantet med magnoliatrær og inndeles i felt som skulle fylles med mineraler fra Iveland i ulike farger. Iveland har rike forekomster av ulike mineraler.

Mineralfeltene skulle til sammen danne et teppe som var inspirasjonen til navnet Åkle, som er et mønstret og håndvevd teppe fra norsk bygdekultur.

På den måten skulle området også bli en attraksjon som lokket forbipasserende til å stoppe og bidra til å styrke Ivelands identitet som en mineralkommune.

Parken er ikke blitt realisert av økonomiske grunner.

Boliger med lekeapparater mellom husene. Det er to barn og en voksen på bildet.

Lekeapparater på området mellom husene inviterer barnebarn og andre barn til lek. Foto: Arkitektkortoret Ola Roald Holar

– Dekket med kunstgress som er lagt på området nærmest leilighetsbyggene, gir et goldt inntrykk og står i kontrast til intensjonen om miljøvennlig arkitektur. Selv om det kun er enkelte av beboerne som kommenterer dette, er det sannsynlig at ekte gress og mer busker, trær og annen beplantning hadde gitt et mer inviterende og frodig inntrykk, sier  Eli Støa.

Markedsstyrt boligpolitikk

– Dersom vi ønsker at eldre skal velge å flytte til en mer tilpasset leilighet, må vi vektlegge bredden av arkitektoniske kvaliteter, både estetiske, praktiske og sosiale. Det er krevende, spesielt når boligpolitikken er nesten 100 prosent markedsstyrt, og offentlige myndigheter har få incentiver for å påvirke det som bygges, sier Støa.

Dette perspektivet forsvinner dessuten ofte i den pågående debatten om å forenkle regelverket for å effektivisere byggeprosessen og få ned kostnadene i nye boligprosjekter. Blant annet er det fremmet forslag om å senke kravene knyttet til dagslys og universell utforming..

– For eldre som bor hjemme og som ofte tilbringer mye tid innendørs, er både dagslys, utsyn og universell utforming vesentlig for livskvaliteten.

Hovedkonklusjoner

• Studien viser at aldersvennlige boliger handler om mye mer enn universell utforming. Eldre velger bolig ut fra en kombinasjon av praktiske, sosiale og følelsesmessige forhold. Faktorer som nærhet til natur, tilhørighet til lokalmiljøet, estetisk kvalitet, trygghet, sosiale møteplasser og mulighet til å opprettholde en aktiv hverdag er viktige faktorer.

• Rapporten understreker også at vellykkede aldersvennlige bomiljøer krever samarbeid mellom kommuner, utbyggere og beboere, samt gode løsninger for drift, økonomi og sosiale aktiviteter. Fellesarealer, deleløsninger og lokale møteplasser kan bidra til å redusere ensomhet og gjøre det mulig for eldre å bo hjemme lenger.

• Liaparken viser styrken ved omfattende fellesskaps- og deleløsninger, mens Åkle viser hvordan et sentrumsnært boligprosjekt i en distriktskommune kan skape tilhørighet og aktivitet. Begge prosjektene illustrerer at aldersvennlige boliger må kombinere tilgjengelighet, sosiale møteplasser, trygghet og lokal forankring.

KILDE:
Eli Støa, Randi A. Narvestad, Hilde Hatleskog Zeiner og Gro Sandkjær Hanssen.
Boliger å bli gamle i? Casestudier av to nye norske boligprosjekter. 12.05.2026.
Forskningsrapport på oppdrag for Helsedirektoratet.