Detaljbilde av fronten på hvitlakkert buss med grønt merke som har teksten "H2 Gas"
Gjennom storstilt eksport av "blått" hydrogen kan vi åpne opp markeder som baner vei for mer og mer "grønt" hydrogen, skriver artikkelforfatteren. Bussen på bildet går på hydrogen i det skotske fylket Aberdeenshire. Foto: AFP / NTB

Dette kan vi leve av etter oljen

Regjeringens «ja» til CO2-håndtering bringer oss nærmere en fremtid der Norge kan kvitte seg med den ene byggesteinen i olje og gass – og leve av den andre: nullutslippsbrenslet hydrogen.

Hver oljearbeider skaffer Norge ti ganger høyere eksportinntekt enn andre industriansatte gjør. Sammen henter de inn over halvparten av pengene som vår utenrikshandel gir. Så store er skoene som må fylles av annet næringsliv etter hvert som olje- og gassinntektene vil krympe.    

Om Norges utfordring skriver NHO at «aldring, fallende oljeinntekter og mer utfordrende globale utviklingstrekk kan gjøre det mer krevende å opprettholde våre inntekter og vårt velferdsnivå fremover.» Da blir spørsmålet: Har vi naturressurser og ferdigheter til å klare nettopp det?

Flere samfunnsdebattanter svarer «nei». I Sintef konkluderer vi med at svaret langt på vei kan bli «ja».

Oppsplitting av ørsmå byggesteiner

Det gjør vi ut fra en studie vi har gjort for NHO, presentert i veikartet «Neste trekk», der vi ser med teknofagenes briller på muligheten for verdiskaping når petroleumsinntektene avtar. Men konklusjonen vår forutsetter at Norge alt nå girer seg inn på et knippe nye teknologier. 

Viktigst blir det å «avkarbonisere» petroleumssektoren. Det vil si å «plukke fra hverandre» byggesteinene i gass og olje for å få ut den ene hoveddelen – nullutslippsbrenslet hydrogen. Nærmere bestemt molekyler som kan gi energi til transportsektoren, kraftverk og komfyrer, brukes som varmekilde i hus og som råstoff i industrien.

Den andre hovedbestanddelen i petroleum er karbon, som vil nå atmosfæren i form av CO2 om den får slippe ut. Denne byggesteinen må vi returnere til geologiske formasjoner flere kilometer under bakken, dit den kom fra. Regjeringens ferske ja til å investere i CO2-håndtering gir oss en sjanse til å bli verdensmestre i nettopp dette.

Utslippsfri energi som monner

Men mange vil spørre seg: Blir ikke denne forvandlingen av petroleumsressurser for dyr? Vil ikke fornybar energi bli valgt i stedet, siden slik energi stadig blir billigere? Svaret vårt er todelt.

For det første: Nullutslipp haster. Men det tar tid å skaffe verden nok sol- og vindkraft. Ved å gå for «avkarbonisering», kan Norge raskt levere utslippsfri energi fra sokkelen i mengder som vil monne. «Blått» hydrogen kalles dette på energispråket.

Samtidig må både vi og resten av Europa stå på for å hjelpe frem sol- og vindsektoren, inklusive en betydelig hydrogenproduksjon fra spalting av vann ved hjelp av fornybar kraft. «Grønt» hydrogen, på energispråket.

Men «blått» og «grønt» er ikke motsetninger. Tvert imot. Gjennom storstilt eksport av «blått» hydrogen kan vi åpne opp markeder som baner vei for mer og mer «grønt» hydrogen.

Levedyktig fordi utslipp blir kostbare

For det andre: Det er riktig at løsningen er dyrere enn olje og gass. Men den blir levedyktig likevel, mener vi, fordi det vil bli kostbart å slippe ut CO2.  

Så energirik er gasseksporten vår, at om vi forvandler halvparten av den utslippsfritt til hydrogen, kan vi erstatte nok diesel til å fjerne CO2-utslippet fra fire av ti lastebiler i EU-området.

Lastebiler med hydrogen på tanken, er her alt. Hydrogenet driver brenselceller – små «kraftverk» i bilene. Strømmen herfra driver en elektrisk motor, som i elbiler. Eksosen er kun rent vann.  

Nye arbeidsplasser

Norges eksportinntekter kan opprettholdes om vi får like godt betalt for hydrogen som for olje og gass. Men denne eksporten blir mindre lønnsom, fordi vi må ta kostnaden med å produsere hydrogen og håndtere CO2-utslippet.

Til gjengjeld vil begge deler skape nye arbeidsplasser og skatteinngang. Nettopp Norge, med sin offshoresektor og prosessindustri, har allerede folk med de ferdighetene som vil trengs i en stor hydrogen- og CO2-håndteringssektor.  

Bli kraftoperatører utenlands

Uten «avkarboniseringen» blir det trolig vanskelig å redde velferden. Men dette alene blir ikke nok. I tillegg må vi:  

  • Skaffe mye arbeidskraft til eksportnæringer, fra fagarbeidere til PhD-kandidater. Norge vil trenge mange hoder og hender!

  • Være så gode at vi blir operatører av havvind- og vannkraftanlegg utenlands. Dette vil øke inntektene til – og skatteinngangen fra – aksjonærer her hjemme, og styrke fornybarsektoren i fattige land.

  • Skape videre vekst i sjømatnæringen, vår nest største eksportindustri.

  • Videreutvikle kombinasjonen fornybar energi/kraftkrevende industri som har gjort oss til leverandør av aluminium, ferrolegeringer, kunstgjødsel og papir. Ved å bruke vind til lands og til havs, samt utnytte vannkraften bedre, kan vi føye til batteriproduksjon og datasentre.

  • Etablere leverandørindustri som betjener de nye næringene, og som kan bruke klimakrav og digitalisering til å skape løsninger kloden trenger. Som elektrifisering av transport, energieffektivisering og nye betalingstjenester.

  •    Les også: Hydrogen kan redde urealiserte småkraftverk

Inntektsmuligheter på lag med klimaet

Disse fremtidsbildene har vi skapt ved å analysere økonomien nedenfra: Se på hvilke naturressurser vi har og i hvilke mengder, hvor mange hoder og hender vi får fremover, og hvilken kompetanse landet har.

Mulighetene vi ser for inntekter som kan finansiere helse, omsorg og skole på dagens nivå via statsbudsjettet, er skapt av verdens behov for å redde klimaet. Derfor bør redningspakker mot pandemien bidra til grønn nyskaping og ikke sementering av dagens næringslivsstruktur.

Artikkelen sto første gang i Dagbladet 16. oktober 2020 og gjengis her med Dagbladets tillatelse.