– Verre med plast i elver og sjøer
Nesten all forskning om plastforurensning i vann, handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener NTNU-biolog.
Vi leser med bekymring om all plastforurensingen som finnes i havet: Øyer av plastsøppel i verdenshavene, døde hvaler med magen fulle av plast.
– Men det er ikke plasten i havet vi bør bekymre oss mest om, hevder Martin Wagner, førsteamanuensis ved Institutt for biologi på NTNU, men den som havner i elver og innsjøer.
Kortsiktig løsning å fjerne plast bare fra havet
Biologen gir oss to hovedgrunner til at vi må få øynene opp for plastforurensing i ferskvann. For det første er det kun en kortsiktig løsning å fjerne så mye plast vi kan fra havet. På lang sikt er vi nødt til å gå til forurensningskildene for å stoppe problemet der.
Hovedkilden til plast i havet kommer fra kilder på land. Spesielt gjelder dette i Asia og Afrika. Illfoto: Colourbox
Ny forskning viser at hovedkilden til plast i havet kommer fra kilder på land. Spesielt gjelder dette i Asia og Afrika, hvor det er mangelfull håndtering av søppelfyllinger, industriavfall og generell forsøpling, og hvor elvene transporterer plastavfallet videre ut i havet.
Skal vi hindre mer plast i å havne i havet, er det derfor på land vi må starte.
For det andre er ikke elver bare vannveier som frakter vann – og søppel – til havet.
– Elver er fantastiske og komplekse økosystemer i seg selv. Vi bør være like oppmerksomme på plastforurensingens effekter her, sier Wagner.
Har for lite viten om plastforurensning i ferskvann
En hovedutfordring er mangel på kunnskap om mengden plastforurensing, og hvor den kommer fra.
– Det finnes i dag ikke nok data til å kunne sammenligne mengde plast i hav og i ferskvann. Vi vet heller ikke hvor mye plast som finnes i elver og innsjøer. Dette er avgjørende kunnskap for å kunne identifisere og forstå de viktigste kildene til plastforsøpling. Som igjen er avgjørende for å kunne finne effektive løsninger på problemet.
– Plast bryter ned til mikroplast. Det finnes også liten kunnskap om hvilken effekt mikroplast har på økosystemer. Enten det er i ferskvann eller i havet, forteller biologen.
– For å finne ut hvordan dette påvirker naturen og oss selv, trengs langsiktige eksperimenter og nye metoder.
Komplekst problem – komplekse løsninger
Plast i elver, plast i hav. De fleste skjønner at det er urovekkende og bør forhindres. Samtidig lever vi i en plastalder, hvor vi omgis av plastprodukter det er enkelt å skaffe og enkelt å kaste. Hvis man følger livssyklusen til plastprodukter, er mange involvert – fra kjemisk industri og produsenter av plast, til søppelhåndterere og regulerende myndigheter.
Elver er fantastiske og komplekse økosystemer. – Vi bør være like oppmerksomme på plastforurensingens effekter her, sier Martin Wagner. Foto: Thor Nielsen
Et komplekst problem krever komplekse løsninger. Martin Wagner har, sammen med medredaktør Scott Lambert fra Goethe University Frankfurt am Main, samlet utfordringer og løsninger knyttet til plastforurensing i ferskvann – i en bok.
Bokens innhold er skrevet av forskere fra et bredt spekter av fagområder, fra nanoteknologi til samfunnsvitenskap. Den ligger åpent tilgjengelig på nett.
Må fortsatt bry oss om plast i havet
Det er viktig ikke å glemme samfunnsperspektivet, mener Wagner og forfatterne av boken.
– I mange tilfeller er det samfunnet, ikke forskningen, som bidrar til den største forskjellen når vi ser på løsninger. Vi ser en stadig større politisk og sosial bevegelse for å bekjempe plastforsøpling, sier Wagner.
I boken skisseres det løsninger på plastforurensningen: Vi må finne ut av hvor plasten kommer fra, og hvor mye som slippes ut. Viktig er det også å få alle ledd i plastens livssyklus til å tenke nytt. Da kan vi gå mot en situasjon med mindre avfall og nye businessmodeller. Det er også viktig at hver og en av oss forbrukere bevisstgjøres og ansvarliggjøres.
– Og den nye boken om plastforurensing i ferskvann er et skritt på veien. Wagner håper den nye boken bidrar til å sette søkelys på problemstillingen, men understreker at vi ikke må stoppe å bry oss om plast i havet, men at vi også må se på plastforurensingen i ferskvann.
Referanse:
Wagner, M. og Lambert, S. (red.): Freshwater Microplastics – Emerging Environmental Contaminants? Springer, Cham. (2018) https://doi.org/10.1007/978-3-319-61615-5 [pdf]
